Utøya 22. juli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utøya 22. juli
Generell informasjon
Utgivelsesår2018
Prod.landNorge
Lengde1 t og 32 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiErik Poppe
ProdusentParadox Film 7 v/ Finn Gjerdrum
Stein B. Kvae
ManusforfatterAnna Bache-Wiig
Siv Rajendram Eliassen
SjeffotografMartin Otterbeck
DistributørNordisk Film Distribusjon AS
Premiere9. mars, 2018
Eksterne lenker

Utøya 22. juli er en norsk dramafilm fra 2018 regissert av Erik Poppe. Filmen gjenskaper massedrapene på Utøya i 2011. Filmen var nominert til Den internasjonale filmfestivalen i Berlin 2018, men vant ingen pris.[1] Andrea Berntzen («Kaja») fikk Amandaprisen i 2018 som årets beste kvinnelige skuespiller og Solveig Koløen Birkeland («Skadet jente») fikk prisen for beste kvinnelige birolle. Filmen fikk gode anmeldelser i pressen.[2][3][4][5]

Filmen regnes som den andre i trilogien Et skjørt demokrati, hvor de to andre filmene er Kongens nei og Quislings siste dager.[6]

Handling[rediger | rediger kilde]

Kaja deltar på Arbeiderpartiets sommerleir på Utøya i 2011, sammen med lillesøsteren sin Emilie. Den 22. juli får deltakerne høre at en bombe har eksplodert ved Regjeringskvartalet i Oslo, men ungdommene tror at de er trygge så lenge de er på en øy langt unna hovedstaden. Men etter hvert høres skudd på øya, og de oppdager snart at dette ikke er noen øvelse. Samtidig som Kaja og vennene hennes forsøker å gjemme seg i skogen, ringer de politiets nødnummer. Politiet påstår at de allerede er på vei til Utøya.

De andre blir enige om å løpe til vannet og forsøke å svømme i sikkerhet, men Kaja løper tilbake mot leiren for å lete etter søsteren sin Emilie. Kaja finner en gutt som heter Tobias, som hun overtaler til å løpe inn i skogen. Når Kaja ikke klarer å finne Emilie i teltet deres, løper hun tilbake inn i skogen for å lete etter. Kaja kommer over en ung jente som er skutt, og hun forsøker å trøste henne. Røykgranater fyller skogen, og jenta dør akkurat i det moren hennes ringer henne. Etter å ha nesten blitt oppdaget av gjerningspersonen, går Kaja ut igjen i håp om å finne lillesøsteren sin.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Historien i filmen oppleves utelukkende fra synsvinkelen til 18 år gamle «Kaja». Filmen fremstår som et fiksjonsverk bygget på virkelige hendelser. Historien blir fortalt i én tagning og bygger på vitnebeskrivelser fra overlevende. Hovedpersonen «Kaja» spilles av Andrea Berntzen. Noen av de overlevende var kritiske til en filmatisering av Utøya-tragedien. Etter filmens premiere ble filmen sett på som et samlende verk og som en troverdig beskrivelse av hva som skjedde på Utøya. Filmen ble utvalgt til hovedkonkurransen ved Berlinalen (den internasjonale filmfestivalen i Berlin) og skapte debatt under den internasjonale premieren.

”– Sannsynligvis kommer det ikke noen mer rystende eller hjerteskjærende film på filmfestivalen i Berlin – eller på noen annen festival i år”, skrev anmelder Demetrios Matheou i Screen Daily. ”– Det vil bli stilt spørsmål om hvor lenge filmskapere bør vente før de skildrer grusomme, virkelige hendelser, og ikke minst om hvem de lager filmene sine for.”

Under pressekonferansen i forbindelse med filmfestivalen uttalte Poppe:

” – Alt i filmen handler om å holde igjen. Å ta bort alt av filmens ordinære virkemidler. Bort med musikk, bort med klipp, bort med alt. Jeg ville ikke gjøre det til en opera, slik man ofte gjør når det handler om ekstreme ting. Denne historien må fortelles nådeløst og brutalt. Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte.”[7]

The Guardians filmkritiker Jonathan Romney utpekte filmen til sin favoritt i flere klasser, herunder «beste skuespiller» (Andrea Berntsen), «beste foto» (Martin Otterbeck), «beste regi» og «beste film».[8] Filmen ble av sentrale journalister og filmkritikere omtalt som årets sterkeste film og som kandidat til «Gullbjørnen». Filmen mottok seks Amandanominasjoner, blant annet i klassene «beste film» og «beste regi».

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Andrea Berntzen Kaja
Aleksander Holmen Magnus
Brede Fristad Petter Ligård
Elli Rhiannon Müller Osbourne Emilie
Magnus Moen Tobias
Sorosh Sadat Issa
Ada Eide Caroline
Tamanna Agnihotri Halima
Solveig Koløen Birkeland Skadet jente

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Filmen er filmet i ett langt opptak. Dette ble ifølge Poppe gjort for å holde skuespillerne i en sammenhengende boble.[9]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Pris Klasse Mottaker/nominert Resultat
Filmfestivalen i Berlin 2018[1] Gullbjørnen 2018 Nominert
Amandaprisen 2018[10][11] Beste norske kinofilm Nominert
Beste regi Erik Poppe Nominert
Beste kvinnelige skuespiller Andrea Berntzen Vant
Beste kvinnelige birolle Solveig Koløen Birkeland Vant
Beste filmmanus Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig Nominert
Beste foto Martin Otterbeck Nominert
Beste lyddesign Gisle Tveito Nominert
Folkets Amanda Nominert
European Film Awards 2018 Beste fotografering Martin Otterbeck Vant
Kanonprisen 2018[12] Beste foto Martin Otterbeck Vant
Beste lyddesign Gisle Tveito Vant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NTB (24. februar 2018). «Ingen Gullbjørn for Erik Poppes «Utøya 22. juli»». adressa.no. Besøkt 24. februar 2018. 
  2. ^ «Utøya 22. juli». NRK P3 (engelsk). Besøkt 9. mars 2018. 
  3. ^ «En grusomt god film som tar oss til hjertet av det verste terrorangrepet på norsk jord» (norsk). Besøkt 9. mars 2018. 
  4. ^ «Verdig og sterk Utøya-film». Aftenbladet. Besøkt 9. mars 2018. 
  5. ^ «Filmanmeldelse «Utøya 22. juli»: Helvete på norsk jord» (norsk). Besøkt 9. mars 2018. 
  6. ^ Tassamma, Adan (22. september 2022). «Desse to skal spela hovudrollene i filmen «Quisling»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. mars 2024. 
  7. ^ «Poppe om «Utøya 22. juli»: – Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte». www.bt.no. Besøkt 31. mars 2022. 
  8. ^ Romney, Jonathan (25. februar 2018). «Berlin film festival 2018 roundup | Jonathan Romney». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 25. mai 2019. 
  9. ^ ««Utøya 22. juli» er filmet minutt for minutt i en eneste lang tagning». Aftenposten. Besøkt 16. februar 2018. 
  10. ^ «Amandanominasjonene 2018». Den norske filmfestivalen. Arkivert fra originalen 8. juli 2018. Besøkt 17.08.2018. 
  11. ^ Dette er årets Amanda-vinnere 2018 VG 18. august 2018
  12. ^ ««Blindsone» tildelt fem Kanonpriser». rushprint.no. 7. mars 2019. Besøkt 4. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]