Beredskapstroppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beredskapstroppen
Deltawiki2.JPG
Basisdata
Aktiv: 1976 - dags dato
Land: Norge
Overordnet enhet: Politi- og lensmannsetaten
Type: Spesialstyrke
Størrelse: ca. 70
Hovedkvarter: Oslo politidistrikt
Operativt oppdrag:
Oppdrag: "Igjennom tilgjengelighet og fleksibilitet å tjene publikum når de trenger det som mest"
Rolle: Anti-terror,
gisselsituasjoner,
høyrisikoarrestasjoner,
væpnede oppdrag både innenlands og utenlands.


Betjent bevæpnet med MP5

Beredskapstroppen (BT), kallesignal «Delta», er den norske Politi- og lensmannsetatens spesialtrente innsatsstyrke mot sabotasje, terrorisme, gisselsituasjoner, samt vanskeligere, væpnede oppdrag, både innenlands og utenlands.[1] Styrken på 70 personer holder til i Oslo politidistrikt og ledes av politiinspektør Anders Snortheimsmoen.

Tjenestemennene er oppsatt med døgnkontinuerlig, uniformert bilpatruljering i Oslo politidistrikt, men de har også en landsdekkende bistandsfunksjon overfor de andre politidistriktene. Halvparten av tjenestetiden i Beredskapstroppen går med til trening og øvelser.

Beredskapstroppen utdannes innen en rekke spesialiserte områder. Det være seg for eksempel polititaktikk, antiterror, skyting, akuttmedisin, eskorte og kjøreopplæring. Troppen spesialiserer seg blant annet på dykking og aksjoner i maritimt miljø, entring av bygninger, skarpskyting, sprengning og «stille entring». Øvelsene foregår ofte sammen med tilsvarende utenlandske avdelinger og Forsvarets spesialstyrker, blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK).

Beredskapstroppen består av fire divisjoner[2] med to team i hver som består av følgende:

  • Et tauentringsteam
  • Et bilentringsteam
  • To skarpskytterteam
  • Et båtteam
  • Et stille entringsteam
  • Et sprengningsteam
  • Et sanitetsteam
  • Et dykkerteam

Historie[rediger | rediger kilde]

Beredskapstroppen ble dannet i 1975 som en erstatning for den tidligere «Østlandstroppen». Tanken var å spre mannskap med operativitet over hele landet. Senere ble troppen samlet i Oslo og offisielt dannet 11. januar 1976, og ble da erklært operativ.

Bakgrunnen for dannelsen var kriminalitetsutviklingen i Norge og utlandet. Ungdomsopptøyer, flykapringer og gisseltakninger var noen av de viktigste grunnene. Et viktig, konkret eksempel på dette var München-massakren under OL i 1972.

Blant profilerte oppdrag beredskapstroppen har deltatt i her i Norge er gisselsituasjonen på Torp i 1994, NOKAS-ranet i 2004 og terroraksjonen på Utøya i 2011. BT satte også en stopper for et ransforsøk på en verditransport på Kråkmofjellet i Hamarøy i 1996 hvor de løsnet skudd mot en flyktende raner. Politiets aksjon medførte i ettertid en debatt om deres bruk av våpen, da en av ranerne ble skutt mens han flyktet fra stedet. Konklusjonen ble imidlertid at ranerne var så farlige at de ikke kunne unnslippe stedet.

Det er kjent at personell fra «Delta» har deltatt i internasjonale FN-oppdrag i en flernasjonal politienhet kalt «Team Six» siden 1999 og det er antatt at Beredskapstroppen har personell i enheten til enhver tid.[1]

I Kosovo har den utført såkalte høyrisikoarrestasjoner som er en av hovedoppgavene til både Team Six og Beredskapstroppen generelt.

Beredskapstroppen har tatt hånd om flykapringshendelser i perioden 1985-97, blant annet i 1996 hvor to iranske brødre væpnet med håndgranat kapret et fly og tvang det til Oslo. Alle episodene endte uten dramatikk.

I nyere tid har Beredskapstroppen rykket ut på mange oppdrag mot den økende gjengkriminaliteten i Oslo og de har beslaglagt en del ulovlige våpen som AK-47 og AG3 som er våpen brukt blant annet av NOKAS-ranerne i 2004.

Ingen kvinne har noen gang fått plass i beredskapstroppens historie. Dette har blitt kritisert flere ganger, og er til tider begrunnet med machokulturen i troppen.[3]

Terrorangrepet 22. juli 2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Terrorangrepene i Norge 2011

Beredskapstroppen deltok i sikring av Oslo under anslagene 22. juli 2011 og under pågripelsen av terroristen på Utøya.[4] Etter pågripelsen utførte personell fra beredskapstroppen avanset førstehjelp på ungdommer med alvorlige skuddskader.[5]

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Styrken er opplært i forskjellige våpentyper, men benytter modifiserte Heckler & Koch MP5 maskinpistoler som standardvåpen. Våpnene som brukes av Beredskapstroppen er:

Beredskapstroppen har to RIB-båter, hver med tre motorer med totalt 675 hestekrefter.[2] Med full tank har de en rekkevidde tilsvarende strekningen fra Oslo til Bergen.[2] Når det gjelder lufttransport benytter Beredskapstroppen seg for det meste av forsvarets Bell-helikoptre hvor de kan blant annet bruke teknikken «fastrope» hvor de firer seg ned mot bakken med tau. Styrken bruker et spesielt skuddsikkert glass på hjelmen som kan stå imot prosjektiler opp til 9 mm. Det er ment for å unngå skader på ansiktet. Et eksempel på andre politienheter som bruker det samme glasset er franske GIGN.

Som vern mot ABC-våpen bruker Beredskapstroppen en gassmasketype med lukket system. De bruker en heldekkende vernedress mot kjemiske våpen. De bruker også måleutstyr til å definere forskjellige gasstyper og kan i tillegg tilpasse verneutstyr etter risiko.

Beredskapstroppens dykkere bruker også et lukket system i dykking, kalt rebreather. Rebreathere gjør at man kan være under vann over lengre tid, siden luften man puster ut resirkuleres. Tradisjonelle åpne systemer slipper ut luften man puster ut, noe som fører til at man kan bli oppdaget på overflaten på grunn av boblene.

Opptak[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av Beredskapstroppen rekrutteres fra de forskjellige politidistriktene, og opptaket består av både fysiske og psykiske tester, intervju og sikkerhetsklarering. Grunnutdannelsen er et seks ukers langt kurs i terrorbekjempelse, én ukes innføringskurs og ett års prøvetid. De fysiske minstekravene for å komme inn på kurset er som følger:

  • 3000 meter på mindre enn 12:30
  • 50 situps
  • 10 hangups med overtak
  • 400 meter svømming*
  • Fridykk ned til 4 meter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Thomas Berg (2006). «-Vi er ikke ute etter å skape helter». Politiforum (1, 2006). 
  2. ^ a b c Hanne Elise Skrede (2006). «På trening med Beredskapstroppen». Politiforum (4, 2006). 
  3. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1980964.ece#.UZolr4JtriY
  4. ^ «Hadde Breivik tatt ett skritt til...». Dagbladet. 26.11.2011. Besøkt 27.11.2011. 
  5. ^ «Utførte avanset førstehjelp». Dagbladet. 26.11.2011. Besøkt 27.11.2011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]