Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Dyssosial personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kode		F60.2
ICD-9-kode		301.7

Dyssosial personlighetsforstyrrelse eller antisosial personlighetsforstyrrelse betegner en tilstand med avvikende adferd, tanker og følelser. Tilstanden defineres som en personlighetsforstyrrelse i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10, som er det offisielle diagnosesystemet som benyttes i Norge. Denne personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes av et varig mønster med manglende eller betydelig nedsatt samvittighet/skyldfølelse/anger, manglende ansvarlighet, impulsivitet og aggresjonsproblematikk og at samfunnets regler, normer og lover ikke følges. Mennesker som fyller kriteriene til dyssosial personlighetsforstyrrelse har ofte, men ikke alltid, fylt kriteriene til en adferdsforstyrrelse i barndommen. Mennesker som fyller kriteriene til en dyssosial personlighetsforstyrrelse er med sine væremåter ofte til stor belastning for sine nære omgivelser.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse er en diagnose i ICD-10 systemet og har svært mye til felles med diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse i DSM-IV som er det amerikanske diagnosesystemet. Kriteriene i de to diagnosesystemene er ikke helt overlappende, slik at en person som tilfredsstiller kriteriene i DSM-IV ikke nødvendigvis gjør det i ICD-10. Selv om det er en betydelig overlapping i symptomer skiller både diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og antisosial personlighetsforstyrrelse seg fra det gamle psykopati-begrepet.

Som en diagnose ut i fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV består den i hovedsak av antisosiale adferdsmessige trekk og er ikke det samme som psykopati.

Symptomer

For å oppfylle kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse skal man i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

• Utvise kald likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.
• Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.
• Mangle evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye relasjoner.
• Har lav frustrasjonstoleranse eller en lav aggresjonsterskel eller begge, inkludert voldelig adferd.
• Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff.
• Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider.

Årsaker

Man vet ikke nøyaktig hva som er årsaken til at noen mennesker utvikler patologiske dyssosiale personlighetstrekk. Som ved andre personlighetsforstyrrelser handler dette om et komplisert samspill mellom arvelighet og miljøpåvirkninger. Man antar at dyssosial personlighetsforstyrrelse er en av de personlighetsforstyrrelsene som har en forholdsvis sterk arvelig komponent, og man ser ofte betydelige atferdsvansker hos disse personene i ung alder. Samtidig vil forskjellige miljøpåvirkninger kunne styrke eller svekke en utvikling mot dyssosiale personlighetstrekk.

Behandling

Disse personene er ofte vanskelig å få til å delta i behandling rettet mot dyssosiale personlighetstrekk, da de ofte selv ikke opplever noe ønske om endring og ofte legger skylden for problemer på andre. Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling hjelper for dyssosial personlighetsforstyrrelse og de fleste behandlingstilnærminger er forskjellige former for psykoterapi.

Se også

• Personlighetsforstyrrelse
• Antisosial personlighetsforstyrrelse

Eksterne lenker

• Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser