Dhimmitude

Dhimmitude er en opprinnelig franskspråklig islamkritisk neologisme som betegner en påstått tilslutning eller overgivelse til såkalte «islamske krav». Den benyttes ofte i nedsettende forstand, og er utledet ved å legge til suffikset -tude til det arabiske adjektivet dhimmi, som betyr beskyttet. Uttrykket refererer til en ikke-muslimsk person i en muslimsk stat, et emne i sharia-lovgivning.

Begrepet ble laget i 1982 av den libanesiske presidenten og maronittiske militslederen Bashir Gemayel, som referanse til de oppfattede forsøk av landets muslimske lederskap på å undertrykke den store libanesisk-kristne minoriteten. I en tale den 14. september 1982 på Dayr al-salib i Libanon, sa han «Libanon er vårt hjemland og vil forbli et hjemland for kristne… Vi vil fortsette å kristne, feire våre riter og tradisjoner, vår tro og trosbekjennelse når vi ønsker… Heretter nekter vi å leve i dhimmitude!» Gemayel ble drept senere samme dag i et bombeattentat mot falangistpartiets hovedkvarter i øst-Beirut.

Begrepet har de siste årene blitt mye benyttet i en del islamkritiske miljøer og blant tilhengere av Eurabia-konspirasjonsteorien. Det ble først brukt i denne betydningen av Bat Ye'or, som også har utviklet «Eurabia»-hypotesen.

Ye'or populariserte videre begrepet i sin bok The Decline of Eastern Christianity under Islam. From Jihad to Dhimmitude. Seventh-Twentieth Century og 2003-oppfølgeren Islam and Dhimmitude: Where Civilizations Collide

Andre som benytter begrepet er Fjordman og Robert Spencer. Bloggeren Fjordman har skrevet essays om «siste dhimmi-nytt fra Norge». Den amerikanske antimuslimske bloggen Jihad Watch som redigeres av Robert Spencer, har gitt ut en egen pris for «årets dhimmi». Hvor årets dhimmi gikk til Barack Obama og dommeren Tom Schalken. «Årets anti-dhimmi» gikk til Pamela Geller og Geert Wilders.