Frogner kirke (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frogner kirke (Oslo)
Frogner kirke (Oslo)
Byggeår 1907
Endringer Restaurert i 1939
Arkitektur
Arkitekt Ivar Næss
Teknikk Mur
Materiale Stein og teglstein
Kirkerommet
Plasser 830
Wikimedia Commons Frogner kirke (Oslo) på Commons

Koordinater: 59°55′3″N 10°42′24″Ø

FrognerKirkeOslo.jpg

Frogner kirke ligger sentralt i Oslo ved Bygdøy allé. Den er en av de få kirkene i Oslo som ikke er frittliggende, men bygd inn blant byens leiegårder.

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg menighet i 1897, og ble formelt opprettet 1. januar 1898. Tomt til et nytt kirkebygg ble allerede innkjøpt av Kristiania kommune i 1894. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen etter det store krakket etter høykonjunkturen i 1899, ble det bestemt at kirken ikke skulle ligge fritt på Gimlehøyden, men gis en meget mindre tomt, og innbygges i husrekken.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Frogner kirke ved Bygdøy allé i Oslo ble opprinnelig reist som en frittliggende kirke i 1907. Foto fra ca. 1908.

Kirken ble tegnet av arkitekt Ivar Næss og innviet i 1907. Kirkens hovedfasade er utført i grov- og finhuggen granitt, mens de sekundære fasadene mot gårdsrommene er utført i pusset tegl. Kirken er i historisme.

Et kapell tilknyttet kirken ble i 1937-39 oppført etter tegninger av arkitekt Johan Meyer. Kvartalet omkring kirken – det såkalte Gimlekomplekset – ble oppført i årene 1916-25, ved arkitektene Harald Hals, Harald Aars og Lorentz Harboe Ree.

Frogner kirke er dekorert med flere skulpturer av Valentin Kielland. Klebersteinsrelieffet «Jeg vil gi eder hvile» var ferdig sammen med kirken i 1907, sammen med trefigurer av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge.[1] Bronseskulturen av Kristus, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene, kom på plass i 1911.[2]

I 1935 ble taket forandret fra den opprinnelige sperrekonstruksjonen til hvelvet tak, slik det er i dag. Dessuten ble sidegalleriet trukket noe tilbake og et nytt orgelgalleri ble bygd. Etter krigen fikk kirken en rikere utsmykning enn den hadde fra begynnelsen. Den kunstneren som har satt sterkest preg på utsmykningen, er Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland og nevø av Gustav Vigeland. I 1945 malte han en ornamentfrise med symboler og engler på orgelgalleriets brystning, og fra 1947 ble kirken beriket med en serie store glassmalerier. Vigeland døde i 1968, og det siste glassmaleriet ble fullført av søsteren Maria Vigeland. I 1962 fikk kirken ny belysning, samtidig som det opprinnelige brystpanelet ble tatt bort. Frogner kirke har god akustikk og er mye brukt til konserter.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Frogner kirke er et kulturminne og har nummer 84203 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]