Empati
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Empati (fra Gresk, empatheia, bokstavelig: "inn-følelse." Må ikke forveksles med sympati) er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. Empati er således ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, men innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.
Det motsatte vil være egosentrisme, som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen.
Innhold |
[rediger] Definisjoner
C. D. Batson: “Other-oriented feelings congruent with the perceived welfare of another person.” Batson, C. D. (1994). Why act for the public good? Four answers. Personality and Social Psychology Bulletin, 20, 603-610, p. 606.
Nancy Eisenberg: “An affective response that stems from the apprehension or comprehension of another’s emotional state or condition, and that is similar to what the other person is feeling or would be expected to feel” (2002, p. 135). Eisenberg, N. (2002). Empathy-related emotional responses, altruism, and their socialization In R. J. Davidson & A. Harrington (Eds.). Visions of compassion: Western scientists and Tibetan Buddhists examine human nature (pp. 131-164). London: Oxford University Press.
Martin Hoffman: “An affective response more appropriate to another’s situation than one’s own” (1987, p. 48) Hoffman, M. L. (1987). The contribution of empathy to justice and moral judgment. In N. Eisenberg & J. Strayer (Eds.), Empathy and its development (pp. 47-80). Cambridge: Cambridge University Press.
Roy Schafer: “Empathy involves the inner experience of sharing in and comprehending the mometary psychological state of another person” (1959, p. 345) Schafer, R. (1959). Generative empathy in the treatment situation. The Psychoanalytic Quarterly, 28, 342-373.
[rediger] Empati i fenomenologi
I fenomenologi er empati den umiddelbare erfaringen av den Andres subjektivitet. Det er denne erfaringen som er grunnlaget for erfaringen av den Andre og derigjennom erfaringen av intersubjektivitet. På et vis kan man si at empati lar en modifisere sin egen subjektivitet på en slik måte at man kan oppleve seg-selv-der-borte. I denne sammenhengen er erfaringen av ens egen kropp som subjektivitet viktig, da denne erfaringen er konstitutiv for det at en annen kropp lik ens egen oppfattes som en annen subjektivitet.
[rediger] EQ
Visse personlighetstester måler emosjonell intelligens, dvs. evnen til medfølelse. Mangel på slik evne diagnostiseres som psykopati.
Ny forskning viser at til og med et år gamle spedbarn har en enklere form for empati.[1]
[rediger] Referenser
- ^ Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredebäck & Claes von Hofsten, Infants predict other people's action goals, Nature Neuroscience 9 (2006)
[rediger] Eksterne lenker
| Elementære | Forbauselse • Frykt • Glede • Sinne • Sørgmodighet • Vemmelse |
|---|---|
| Andre | Aksept • Ambivalens • Anger • Angst • Apati • Begjær • Behag • Blyghet • Depresjon • Ekstase • Empati • Ensomhet • Entusiasme • Epifani • Eufori • Fanatisme • Fiendtlighet • Forakt • Forelskelse • Forlegenhet • Forundring • Forventning • Forvirring • Frustrasjon • Hat • Hengivenhet • Hevn • Hjemlengsel • Hysteri • Håp • Interesse • Irritasjon • Kjedsomhet • Kjærlighet • Krenkelse • Lidenskap • Lyst • Medlidenhet • Melankoli • Misunnelse • Nysgjerrighet • Panikk • Paranoia • Raseri • Redsel • Rolighet • Samvittighetskvale • Selvmedlidenhet • Sjalusi • Skadefryd • Skam • Skuffelse • Skyldfølelse • Sorg • Stolthet • Sult • Takknemlighet • Tilfredshet • Tilfredsstillelse • Tomhet • Tvil • Tålmodighet • Urettferdighetsfølelse • Våkenhet • Ydmykelse • Ærefrykt |