Empati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv[1]. Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget[2]. I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan være grunnlaget for prososial atferd (intensjon om å være til hjelp for andre), men trenger i seg selv nødvendigvis ikke å utløse prososial atferd. For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv, men det er også utviklet egne opplæringsprogrammer[3] i sosial kompetanse, der empati inngår. Det er viktig å skille mellom empati, å kunne forstå andres følelsesliv, og sympati, å ha en positiv innstilling eller holdning overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten å kunne sette seg inn i dennes følelsesliv, og å motsatt kunne sette seg inn i andres følelsesliv uten å ha en positiv innstilling til den andre.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Empati kommer opprinnelig fra det gammelgreske ordet empatheia, som kan deles opp i «en» som betyr inn og «pathos» som betyr følelse, dermed blir empati å forstå som en måte å trenge inn i en annens følelsesliv på[4]. I dagens greske dagligtale brukes ikke empatheia lenger, men det er naturlig å anta at den opprinnelig karakteriserte en menneskelig tilstand eller væremåte hvor man var oppslukt av følelser, i motsetning til apati (apatheia)[5]. Den tyske psykologen Theodore Lipps knyttet i 1910 termen "empatheia" til den tyske termen "einfühlung" slik den ble benyttet innenfor fagfeltet estetisk psykologi. Dermed ble termen knyttet til en måte å forholde seg til eksterne objekter på. Å forholde seg til et objekt, vanligvis et kunstverk, med empatheia/einfühlung, betydde, for Lipps, å være følelsesmessig oppslukt i objektet i en slik grad at man opplevde at det uttrykte ens egen personlighet [5], i motsetning til å forholde seg til det på en analyserende eller distansert måte. Lipps forståelse i en mellommenneskelig situasjon ville være analog med at man projiserer sin egen opplevelse av situasjonen på den andre og dermed lever i den illusjon av at den andre opplever ting på nøyaktig samme måte som en selv.

Nyere forståelse[rediger | rediger kilde]

I dag brukes termen empati først og fremst til å karakterisere måter å forholde seg til andre mennesker på. Å forholde seg til en person med empati vil bety å leve seg inn i den andres situasjon slik at man føler det den andre føler (affektiv empati), forstår hva den andre føler (kognitiv empati) og opplever situasjonen som den andres følelser (empatisk presisjon). Komponentene i empati er dermed[6]:

  • Affektiv empati, som handler om å bli berørt av en annens følelsesmessige opplevelse.
  • Kognitiv empati, som handler om å forstå den andres emosjonelle opplevelse.

I tillegg kommer:

  • Empatisk presisjon, som handler om å lokalisere den opplevde følelsen man får fra en annens emosjonelle uttrykk som den andres emosjonelle opplevelse.

Empati er et abstrakt substantiv som kan brukes til å karakterisere situasjoner: man kan f.eks. si at "han møtte henne med empati", på samme måte som man kan si at "han så på henne med frykt i øynene". Det brukes brukes også til å karakterisere relasjoner mellom mennesker: man kan f.eks. si at "vårt forhold er preget av gjensidig empati", på samme måte som man kan si at "jeg har ingen tillit til deg". Det er også vanlig å benytte ordet empati til å karakterisere enkeltmennesker: Man kan f.eks. si at "hun er full av empati", på samme måte som man kan si at "hun har ingen sorger". Adjektivet "empatisk" angir gjerne at det er mye empati til stede i en situasjon, relasjon eller hos en person. Eksempler: "Han møtte henne på en empatisk måte", "hun har et empatisk forhold til sine ansatte" og "han er en empatisk person". Det også vanlig å benytte det til å karakterisere enkeltmennesker: Man kan f.eks. si at "hun er full av empati", på samme måte som man kan si at "hun har ingen sorger".

Selv om empati regnes som en relativt kompleks ferdighet, er det påvist at ett år gamle spedbarn også har en enklere form for empati[7]. Nyere forskning har også vist at rotter har tendens til å vise prososial atferd overfor andre rotter, som man antar har sammenheng med empati[8]. Dessuten ser det ut til at hunnrotter har en noe større tendens enn hannrotter til å utvise prososial atferd[9].

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Det hersker i dag ingen fullstendig enighet om hvordan empatibegrepet skal forstås. Et utvalg av forskjellige forståelser kan illustreres med følgende definisjoner:

  • C. D. Batson: Andre-orienterte følelser som er overensstemmende med den oppfattede velvære til en annen person[10].
  • Nancy Eisenberg: En følelsesmessig respons som springer ut fra begripelsen eller forståelsen av en annen persons emosjonelle tilstand eller omstendighet, og som er lik det den andre personen føler eller er forventet å føle (2002, p. 135)[11].
  • R. R. Greenson: Å være empatisk betyr å dele og å oppleve følelsene til en annen person (1960, s. 418)[12].
  • Martin Hoffman: En affektiv respons som er mer dekkende for en annen persons situasjon enn ens egen (1987, p. 48)[13].
  • Heinz Kohut: Empati er muligheten til å tenke og leve seg selv inn i en annens indre livsverden (1984, s. 82)[14].
  • Roy Schafer: Empati handler om den indre opplevelsen av å dele og forstå den aktuelle psykologiske tilstanden til en annen person (1959, p. 345)[15].

Empati i fenomenologi[rediger | rediger kilde]

I fenomenologi er empati den umiddelbare erfaringen av den Andres subjektivitet. Det er denne erfaringen som er grunnlaget for erfaringen av den Andre og derigjennom erfaringen av intersubjektivitet. På et vis kan man si at empati lar en modifisere sin egen subjektivitet på en slik måte at man kan oppleve seg-selv-der-borte. I denne sammenhengen er erfaringen av ens egen kropp som subjektivitet viktig, da denne erfaringen er konstitutiv for det at en annen kropp lik ens egen oppfattes som en annen subjektivitet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl Rogers - ship.edu
  2. ^ Empati i lege-pasient-forholdet - teknikk eller etikk - tidsskriftet.no
  3. ^ Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge - forebygging.no
  4. ^ Sosial kompetanse - gyldendal.no
  5. ^ a b David Depew: Empathy, Psychology, and Aesthetics: Reflections on a Repair Concept. IowaResearchOnline 2005
  6. ^ Rogers K, Dziobek I, Hassenstab J, Wolf OT, Convit A (Apr 2007). "Who cares? Revisiting empathy in Asperger syndrome". J Autism Dev Disord 37 (4): 709–15. doi:10.1007/s10803-006-0197-8. PMID 16906462.
  7. ^ Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredebäck & Claes von Hofsten, Infants predict other people's action goals, Nature Neuroscience 9 (2006)
  8. ^ Empatiske rotter - forskning.no
  9. ^ Empatiske rotter - forskning.no
  10. ^ Batson, C. D. (1994). Why act for the public good? Four answers. Personality and Social Psychology Bulletin, 20, 603-610, p. 606
  11. ^ Eisenberg, N. (2002). Empathy-related emotional responses, altruism, and their socialization In R. J. Davidson & A. Harrington (Eds.). Visions of compassion: Western scientists and Tibetan Buddhists examine human nature (pp. 131-164). London: Oxford University Press
  12. ^ Greenson, R. R. (1960). Empathy and its vicissitudes. International Journal of Psychoanalysis, 41, 418-424
  13. ^ Hoffman, M. L. (1987). The contribution of empathy to justice and moral judgment. In N. Eisenberg & J. Strayer (Eds.), Empathy and its development (pp. 47-80). Cambridge: Cambridge University Press
  14. ^ Kohut, H. (1984). How does analysis cure? Chicago: The University of Chicago Press
  15. ^ Schafer, R. (1959). Generative empathy in the treatment situation. The Psychoanalytic Quarterly, 28, 342-373

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]