Bombeangrepet på regjeringskvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Terrorangrepene i Norge 2011
Bombeangrepet på regjeringskvartalet
Eksplosjonen i Oslo Sentrum 22. juli 2011
Utsikt fra Oslo nord en halvtime etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.
Sted: Oslo 59°54′54,76″N 10°44′46,03″Ø[1]
Mål: Regjeringskvartalet
Dato: 22. juli 2011
15:25
Tidssone: CEST (UTC+2)
Angrepsmetode: Bilbombe[2](Oslo)
Antall døde: 8
Antall skadde: 30 behandlet etter bombeangrepet, hvorav 9 hardt skadet.[3])
Gjerningsperson(er): Anders Behring Breivik[4]

Bombeangrepet på regjeringskvartalet var det første av de to sekvensielle terrorangrep i Norge utført mot den norske regjeringen, den sivile befolkning av Norges hovedstad Oslo, og Arbeidernes ungdomsfylkings sommerleir i Buskerud, 22. juli 2011.

Bombeangrepet skjedde klokken kl 15:25:22 i regjeringskvartalet i Oslo Sentrum, i området der Norges regjering og de fleste departementene hadde tilhold.[2] Bomben var plassert utenfor bygningen hvor statsminister Jens Stoltenberg hadde kontor, i nærheten av andre offentlige bygninger. Eksplosjonen forårsaket store materielle skader og drepte åtte mennesker. Et tredvetall andre ble skadet, hvorav flere enn 10 personer ble alvorlig skadet.[5]

Umiddelbart etter bombeeksplosjonen reiste Breivik i retning Utøya i Buskerud hvor han gikk i land og begikk massedrap av deltagerne på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir. Han var da forkledd som en politimann og drepte 69 deltakere i tillegg til at mange ble såret.[6]

Politiet pågrep, arresterte og siktet Anders Behring Breivik, en da 32 år gammel nordmann, for både massedrapene på Utøya bombeangrepet mot regjeringskvartalet.[7] Breivik erkjente forholdene umiddelbart.

Bombeangrepet[rediger | rediger kilde]

Skjematisk fremstilling av den antatte plasseringen av sprengstoffladningen i Regjeringskvartalet mellom R4 (OED og NHD), H- og S-blokken (hhv. SMK og Justisdepartementet, Helsedepartementet og Arbeidsdepartementet). De fleste av bygningens vinduer ble knust av eksplosjonen. Fra R4 steg det opp kraftig røyk. (Ill.: André Savik)

Klokken 15:25 den 22. juli 2011 skjedde en kraftig eksplosjon i Oslo Sentrum, forårsaket av en bilbombe. Bilen var plassert midt i RegjeringskvartaletEinar Gerhardsens plass ved Grubbegata, nærmere bestemt foran den såkalte Høyblokka eller H-blokka.[2] Rundt plassen ligger flere av landets viktige institusjoner, deriblant Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet, og i umiddelbar nærhet Høyesterett og Verdens Gang. Av alle de bygningene som var rammet, ble bygningen til olje- og næringsdepartementene (R4) mest ødelagt.[8]

Eksplosjonen ble hørt minst 7 kilometer unna, så langt borte som Sandvika i Bærum. En sky av hvit røyk steg opp fra Oslo sentrum, og eksplosjonen forårsaket brann i H-blokka og R4. Sjokkbølgen blåste ut vinduene i alle etasjer samt i VG-huset og andre bygninger i nærområdet. Gatene i området var fylt med glass og skrot etter eksplosjonen. Vraket av en personbil ble observert sidevendt i nærheten av en av de berørte bygningene. At denne bilen fremsto forholdsvis intakt gjorde at det en periode var uklart hvorvidt årsaken til eksplosjonen var en bilbombe. Senere ble det klart at det faktisk dreide seg om en bilbombe, men at varebilen bomben hadde befunnet seg i var blitt fullstendig pulverisert.

Sikkerhet og redning[rediger | rediger kilde]

Store medisinske og sikkerhetsmessige ressurser ble kalt inn til bombestedet.
Over 700 gardister var i væpnet aksjon etter terrorangrepet.

Klokken 15:26 fikk politiet den første meldingen om eksplosjonen og klokken 15:28 var første politipatrulje på åstedet.[trenger referanse] Samtidig ble det av NTB meldt at statsministeren var uskadd og trygg. Gardens vaktkommandør på Slottet hørte eksplosjonen, og slo umiddelbart alarm internt i Forsvaret. Slottet ble deretter sikret av en forsterket styrke tungt væpnede gardister bare noen minutter etter eksplosjonen.[9]

Store medisinske og sikkerhetsmessige ressurser ble kalt inn til bombestedet. Av sikkerhetsmessige årsaker ble deler av Oslo sentrum stengt av for publikum og tungt bevæpnet personell utplassert. Gjennom medier oppfordret politiet innbyggerne til å evakuere sentrum. En time etter eksplosjonen var det tilstrekkelig ambulanser på plass, og ikke ytterligere behov for sivilt hjelpepersonell. Youngstorget og Møllergata fungerte som samlingssted for helsepersonell, brannmannskaper og sikkerhetsstyrker, og etterhvert også for pressen. Væpnede gardister tok i løpet av natten til lørdag 23. juli over vaktholdet av Regjeringskvartalet, slik at politiets ressurser kunne benyttes andre steder.[10]

Det ble meldt om lukt av svovel i området, hvilket kunne peke mot at eksplosjonen var forårsaket av en bilbombe laget med kunstgjødsel.[11] Politiet kunngjorde senere at bomben faktisk besto av en såkalt gjødselbombe (ANFO), av samme type som den benyttet i bombingen i Oklahoma City.

Påvirkning av transportsystemet[rediger | rediger kilde]

Etter eksplosjonen ble området rundt de ødelagte bygningene avsperret. Folk ble bedt om å forbli rolige og forlate sentrum hvis mulig, men det ble ikke arrangert generell evakuering. T-banen i Oslo forble operativ, og det meste av trikke-nettverket fortsatte å være operativt, bortsett fra trikkelinjen gjennom Grensen, gaten mellom Professor Aschehougs plass og Stortorvet. Busser fortsatte også å kjøre, men busslinje 37, som stopper utenfor Finansdepartementet, ble rekvirert for å evakuere lett sårede.

Politiet gjennomførte søk blant biler på vei til Oslo Lufthavn, Gardermoen, som ikke ble stengt for trafikk. Flytoget ble stengt mellom Lillestrøm og Oslo Lufthavn etter at en mistenkelig pakke ble funnet i nærheten av sporene.

Det samme skjedde i lokalene til TV-kanalen TV 2 som ble evakuert etter at en mistenkelig pakke ble funnet utenfor bygningen.

Skader[rediger | rediger kilde]

Knuste vindusruter og kontorer i Høyblokken i regjeringskvartalet etter bomben.

Materielle skader[rediger | rediger kilde]

Bomben eksploderte og skapte en kraftig trykkbølge. Bilen var plassert foran Høyblokka, rett over et underjordisk parkeringsanlegg. Eksplosjonen skapte et krater to etasjer nedover i dette anlegget.

Store og sentrale deler av regjeringskvartalet så ut som en krigssone,[11] og det brøt ut brann i statsministerens kontor (høyblokka) og i Olje- og energidepartementet (R4), men ingen av regjeringsbygningene raste sammen.[2]

I Grubbegata pågikk det byggearbeider.[12] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna, helt til Grensen og Storgaten.[13]

Skader på bygning i Møllergata, omtrent 100 meter fra eksplosjonen.

Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo, anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.[14]

Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende.

Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.[trenger referanse]

Personskader[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over omkomne etter terrorangrepet i Norge 2011

Tre timer etter eksplosjonen meldte NRK at det fremdeles lå døde personer inne i bygningene i Regjeringskvartalet. Disse ble latt ligge inntil bygningene ble sikret.[11]

Politiets etterforskning ledet frem til at det i tiltalebeslutningen er lagt til grunn at det til sammen oppholdt seg minst 250 personer i Høyblokka og de omkringliggende departementskontorer, samt ca. 75 personer i gatene i umiddelbar nærhet.[6] Åtte personer ble drept av bomben, ni ble alvorlig skadet og i tillegg ble minst 200 personer fysisk skadet med varierende skadebilde, blant annet kuttskader, bruddskader og hørselsskader.[6]

De rammede omfattet personer inne i bygningene og utenfor, som på motsatt side av H-blokken (mot Akersgata). Statsminister Jens Stoltenberg var ikke til stede på sitt kontor i H-blokken under eksplosjonen.[15] Vesentlig færre personer enn vanlig var i området, både fordi bombeangrepet skjedde i juli som er ferietid, og fordi det var godt ut på ettermiddagen på en fredag etter kontortidens slutt.

Både de fysisk skadde og øvrige personer som befant seg i nærheten av eksplosjonen, samt etterlatte/pårørende, fikk psykiske ettervirkninger av ulik alvorlighetsgrad forårsaket av bombeangrepet.[6]

Bomben[rediger | rediger kilde]

En Volkswagen Crafter av samme type som den som ble sprengt i Regjeringskvartalet.
Bomben var laget av kunstgjødsel, som selges i store mengder hvert år og brukes i vanlig jordbruk.

Eksplosjonen var forårsaket av en gjødselbombe på ca 950 kilo[16], plassert i en varebil av type Volkswagen Crafter, utleid fra Bislett Bilutleie til oslomannen Anders Behring Breivik. Breivik hadde etablert en bombefabrikk på et gårdsbruk i Hedmark under påskuddet av å dyrke rot- og knollvekster. Bilen ble sprengt i små biter, og deler fra denne ble spredt over et stort område og skadet flere mennesker i nærheten.

Gjødselbomben var planlagt laget av Breivik over lang tid. Han hadde kjøpt inn seks tonn med vanlig kunstgjødsel, hvorav en del av dette ble omgjort til et sprenglegeme. Opprinnelig var det mistenkt at bomben var i størrelsesorden et halvt tonn, men senere undersøkelser viste at bomben var på 950kg.[16] Eksplosjonen ble ikke opplevd kraftigere, da trykkbølgen blant annet ble absorbert av hulrommet i bakken under bilen.

Gjerningsmann[rediger | rediger kilde]

Det har i ettertid kommet frem opplysninger om at mistanken tidlig gikk i en helt bestemt retning. Et vitne meldte like etter eksplosjonen fra om at han hadde observert en person, iført hjelm, visir og beskyttelsesklær og bevæpnet med pistol, som få minutter før eksplosjonen hastigt hadde forlatt plasssen der varebilen sto parkert. Vitnet var i stand til å fortelle politiet at det var en leiebil fra et navngitt utleiebyrå, registreringsnummeret på bilen, og at personen noen minutter senere hadde kjørt fra stedet i en annen leiebil, mot kjøreretningen i Møllergata. Politiet kunne derfor raskt fastslå navnet på mannen som hadde leid bilene.[17]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald S. Klungtveit; Jørgen Brynhildsvoll (27. juli 2011). «Her er krateret». Dagbladet. Besøkt 27. juli 2011. 
  2. ^ a b c d «Breivik forberedte terror i ni år». NRK. 24. juli 2011. 
  3. ^ 96 personer såret i terrorangrepene
  4. ^ «Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya», artikkel i Aftenposten, 23. juli 2011
  5. ^ Jørgen Brynhildsvoll, Christine K. Hansen, Stian Haraldsen (22. juli 2011). «Sju døde og to hardt skadd av terrorbomba». Dagbladet. Besøkt 22. juli 2011. 
  6. ^ a b c d Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik, VG, 7. mars 2012
  7. ^ Line Brustad (23. juli 2011). «Siktes for to terrorhandlinger». Dagbladet.no. Besøkt 23. juli 2011. 
  8. ^ Guddal, Silje Kristin. Ingen skadd i Sp., NRK Sogn og Fjordane, publisert og besøkt 22. juli 2011
  9. ^ «Slik reagerte Garden 22. juli». Forsvaret. Besøkt 20. august 2012. 
  10. ^ «Rapport fra 22. julikommisjonen, kapittel 10 Krisehåndteringen i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST». Regjeringen/22. julikommisjonen. Besøkt 20. august 2012. 
  11. ^ a b c http://www.abcnyheter.no/nyheter/110722/stor-eksplosjon-i-oslo
  12. ^ NRK, Direktesending
  13. ^ Politiet bekrefter at det var en bombe - Verdens Gang, 22. juli 2011.
  14. ^ Øyvind Gustavsen og Ida De Rosa (28. juli 2011 kl. 18:07). «- 1000 butikker i Oslo skadet av bomben» (norsk). Aftenposten. Besøkt 29. juli 2011 kl. 02:31. 
  15. ^ Lundervold, Linn Kongsli (22. juli 2011). «Stoltenberg i sikkerhet». Dagbladet. Besøkt 22. juli 2011. 
  16. ^ a b ««Unikt» at bomba bare drepte åtte personer». Dagbladet. 1. august 2011. Besøkt 17. august 2011. 
  17. ^ «NRK: Vitne så Breivik seks minutter før smellet». VG. 11.08.2011. Besøkt 13.08.2011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]