Deportasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deportasjon av polske jødiske barn fra gettoen i Lodz under andre verdenskrig
Deportasjon fra Christmasøya i 2012

Deportasjon (fra latin, deportare, bære eller føre bort) betyr vanligvis utvisning av et eller flere mennesker fra et land eller område.

I norsk sammenheng brukes ordet mest i forbindelse med at et regime forviser grupper av «brysomme individer» til fjerntliggende strøk med frihetsinnskrenkning.[1]

I moderne angloamerikansk rett brukes ordet om uttransportering av utlendinger etter lov eller offentlige vedtak og er en rett som alle land etter internasjonal rett har ut fra suverenitetsprinsippet.[2] Det benyttes særlig overfor personer uten gyldig oppholdstillatelse.[3]

Deportasjon kan skje innenfor et land, hvor enkeltmennesker eller grupper tvangsmessig flyttes til andre deler av landet. I moderne tid er deportasjonene i forbindelse med andre verdenskrig mest kjent. I Tyskland ble jøder forflyttet til gettoer og østeuropeere til ulike tvangsarbeidssteder. I Sovjet ble flere folkegrupper (tartarer, volgatyskere, estere/latviere/litauer) tvangsflyttet. I USA ble japansk-amerikanere deportert da de ble ansett som en sikkerhetsrisiko.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johs Andenæs og Frode Sulland: deportasjon Store Norske Leksikon, hentet 30 mars, 2013
  2. ^ deportation Encyclopedia Britannica, hentet 30 mars, 2013
  3. ^ Deportation (betalingsmur) The Columbia Encyclopedia, 6 opplag, via Questia, hentet 30 mars, 2013

Se også[rediger | rediger kilde]