Torstein Slungård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torstein Slungård
Slungård i 1993.
Foto: Akershus Venstre
Født5. sep. 1931Rediger på Wikidata
Stjørdal
Død14. aug. 2009Rediger på Wikidata (77 år)
Dovre
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Nittedals ordfører
1. januar 1976–31. desember 1977
ForgjengerOle Ødegård
EtterfølgerArvid Ruus
Akershus' fylkesvaraordfører
1. januar 1972–31. desember 1975
ForgjengerØyvin Dokken
EtterfølgerSverre Krogh
Statssekretær i Kommunaldepartementet
12. november 1965–17. mars 1971[1]
RegjeringBorten
StatsråderHelge Seip (1965–1970) og Helge Rognlien (1970–1971)
Torstein Slungård på Commons

Torstein Slungård (1931–2009) var en norsk politiker (V) og offentlig tjenestemann.

Han vokste opp i Meråker, der familien forpaktet gården Søndre (Søgard) Nustad for Meraker Brug. Foreldrene, Kirsten, født Ydstines, og Jon Slungård, kom fra Stjørdal.[2] Faren satt 16 år i Meråker kommunestyre.[3]

Han tok artium ved Gudbrandsdal landsgymnas i 1953[4] og juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1961.[5] I studietiden var han formann i Studentvenstrelaget høsten 1955 og våren 1956,[6] så landssekretær i Unge Venstre 1956–1958. Han giftet seg i 1953 med Ingrun Guddal fra Dovre,[5] som også har vært Venstre-politiker.[6]

Etter studiene var Slungård rådmannssekretær i Lillestrøm kommune i 1961, sekretær i Arbeidsdirektoratet i 1962 og rådmannssekretær for sosial-, skole- og boligrådmannen i Bærum kommune 1962–1964.[5]

I 1964 ble han ansatt som sekretær for Venstres stortingsgruppe. Slungård var statssekretær for statsråd Helge Seip og senere Helge Rognlien i Kommunaldepartementet under Borten-regjeringen 1965–1971, men hadde et kort avbrekk i 1969 for å kunne stille til Stortinget; han var Venstres 1. vararepresentant fra Akershus 1965–1973.[5][7] Seip ønsket å løse etterkrigstidens boligmangel, så de la «vekt på å aktivisere kommunene gjennom utarbeiding av rullerende boligbyggingsprogrammer og en aktiv kommunal tomtepolitikk».[8] Olav Garvik har beskrevet Slungård som «en bulldozer av en statssekretær».[9] Da Seip valgte å fratre som statsråd på grunn av motsetningene i Borten-regjeringen om EEC/EF, var Slungård på tale som hans etterfølger, men møtte motstand fra blant andre Gunnar Garbo og Halfdan Hegtun og fortsatte som statssekretær.[10] Slungård brøt med Seip over EF-saken under Venstres landsmøte i 1972, da partiet sprakk.[11] Slungård var redaktør ved Venstres pressekontor før han gikk tilbake til embedsverket i 1972 som sekretariatsleder for Lokaliseringsutvalget.[5]

Slungård var medlem av Nittedal kommunestyre i 28 år, herav ordfører 1976–1977.[12] Han var også fylkesvaraordfører i Akershus 1972–1975 og nestformann i Venstre.[5] Av styreverv kan nevnes styreformann i Norsk institutt for by- og regionforskning, Akershus Energi og Fylkeskraft Østlandet samt styremedlem i Kommunenes Sentralforbund.[5]

Fra 1977 var han regionsjef og senere underdirektør i Distriktenes utbyggingsfond.[13] Han bodde den siste delen av sitt liv på Dovre, hvor han var regionsjef for næringsutvikling i seks kommuner i Nord-Østerdalen.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avskjed 19. august 1969 og utnevnt på nytt 4. oktober samme år, slik at han var valgbar ved stortingsvalget det året. Se Geithus, Tonje Merete (1999). Statssekretærane. Intensjon og praksis 1945–1971. Bergen: LOS-senteret. s. 94. ISSN 0801-9045. 
  2. ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 793. 
  3. ^ Stjørdalingen 23. desember 1975 og 21. august 1979.
  4. ^ Ødegaard, Arvid (1996). Frå Gudbrandsdal landsgymnas til Vinstra vidaregåande skule 1946–1996. Lillehammer: Dølaringen boklag. s. 118. ISBN 8290072635. 
  5. ^ a b c d e f g Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Slungård, Torstein». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 514. 
  6. ^ a b Øverland, Orm (red.) (1958). Studentvenstrelaget 1908–1958. Festskrift til 50-års jubileet. Oslo. s. 78–79. 
  7. ^ «Slungård, Torstein (1931–2009)». Stortinget. Besøkt 16. juli 2017. 
  8. ^ Kiøsterud, Tore W. og Nygaard, Per (1998). «Bolig- og bygningsavdelingen – en sentral medspiller i norsk boligpolitikk». I Sand, Ulf. Kommunaldepartementet 1948–1998 – lokaldemokrati og velferd (PDF). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. s. 66. ISBN 82-7582-007-3. 
  9. ^ Garvik, Olav (1982). Da Venstre sprakk. Oslo: Cappelen. s. 30. ISBN 82-02-09020-2. 
  10. ^ Garvik, Olav (1982). Da Venstre sprakk. Oslo: Cappelen. s. 118–120. ISBN 82-02-09020-2. 
  11. ^ Garvik, Olav (1982). Da Venstre sprakk. Oslo: Cappelen. s. 246. ISBN 82-02-09020-2. 
  12. ^ «75 år 5. september: Torstein Slungård». NTB. 15. august 2006. 
  13. ^ Michaelsen, Tor Arne (red.) (1985). «Slungård, Torstein». Kapitals Hvem er hvem i norsk næringsliv '85. Oslo: Kapital. s. 325. ISBN 82-7146-025-0. 
  14. ^ Bjørnsen, Bjørn (1997). Akershus Energi 75. En fortelling om fossen og samfunnet. Rånåsfoss. s. 255. ISBN 82-994252-0-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Torstein_Slungård&oldid=24250228»