Heroinassistert behandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heroinassistert behandling (HAB), også kjent som heroin på resept eller medisinsk heroin, er en form for medisinsk behandling som omfatter å forsyne personer som lider av alvorlig opioidavhengighet med heroin. Formålet med HAB er å stabilisere pasienter som ikke har hatt suksess med tradisjonelle behandlingsformer som metadon eller buprenorfin, og som fortsetter å bruke illegale opioider til tross for skade og risiko.

Historie[rediger | rediger kilde]

HAB har sitt opphav i Sveits på 1990-tallet, som svar på den økende heroinavhengigheten og tilhørende helseskader og kriminalitet. Den sveitsiske modellen ble senere adoptert av flere europeiske land, inkludert Tyskland, Nederland, Danmark, Storbritannia og Spania. Til tross for motstand og kontroverser har flere land gradvis implementert HAB-programmer som en del av sin nasjonale narkotikapolitikk.[1]

HAB har vært gjenstand for betydelig debatt og kontrovers, spesielt fra de som mener at det normaliserer og opprettholder bruk av illegale stoffer. Kritikere hevder også at det er en kostbar tilnærming som ikke nødvendigvis adresserer de underliggende årsakene til avhengighet. Imidlertid har tilhengere av HAB-programmer pekt på forskning som viser positive resultater når det gjelder å redusere skader og forbedre livskvaliteten for deltakerne.[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

Under HAB-programmer får deltakerne diacetylmorfin (heroin) under medisinsk tilsyn og under streng kontrollerte forhold. Dosen administreres vanligvis intravenøst under oppsyn av helsepersonell i spesialklinikker eller -sentre. Pasientene blir nøye overvåket for å unngå overdoser eller andre uønskede bivirkninger.[2]

Skadereduksjon

HAB har som mål å redusere skade og risiko forbundet med illegalt bruk av heroin. Ved å tilby ren, farmasøytisk kvalitet heroin, reduseres risikoen for overdoser og infeksjoner som HIV og hepatitt C, som ofte er knyttet til bruk av urene stoffer og deling av sprøyter.[3]

Sosial rehabilitering

HAB-programmer gir deltakerne en stabil forsyning av heroin, noe som kan bidra til å redusere den kriminelle aktiviteten knyttet til oppkjøp og bruk av illegale stoffer. Dette kan gi en mulighet for deltakerne å fokusere på sosial rehabilitering, inkludert tilbakeføring til arbeidslivet og gjenoppretting av sosiale bånd.

Behandling av psykiske lidelser

HAB-programmer kan også tilby tilleggsbehandling og støtte for å behandle underliggende psykiske lidelser som ofte er knyttet til langvarig opioidavhengighet, for eksempel angst og depresjon.

Heroinassistert behandling i Norge[rediger | rediger kilde]

Heroinassistert behandling I Norge tilbys i dag av Oslo Universitetssykehus, Som et prøveprosjekt med varighet på 5 år. Prøveprosjektet hadde oppstart i 2021 i Oslo og Bergen[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ EMCDDA INSIGHTS New heroin-assisted treatment; Recent evidence and current practices of supervised injectable heroin treatment in Europe and beyond (engelsk). Lisboa: EMCDDA; European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. 01.04.2012. NCJ-nummer 238723. 
  2. ^ a b c «Heroinassistert behandling». www.oslo-universitetssykehus.no. Besøkt 16. februar 2024. 
  3. ^ «Hepatitis C & Injection Drug Use» (PDF). CDC. 2016. Besøkt 16. februar 2024. «Sharing or reusing needles and syringes increases the chance of spreading the Hepatitis C virus. Syringes with detachable needles increase this risk even more because they can retain more blood after they are used than syringes with fixed-needles.»