Vidbir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vidbir
Generell informasjon
TypeMusikkonkurranse
SjangerPopmusikk, rock, underholdning
Prod.landUkraina
Sendeår2016–
Sesonger6
Episoder17
SpråkUkrainsk
Foran kamera
ProgramlederTimur Mirosjnytsjenko (2022–)
Zlata Ohnjevitsj (2023–)
Kateryna Pavlenko (2023–)
Marija Jefrosinina (2022)
Serhij Prytula (2017–20)
Oleksandr Pedan (2016)
Dmytro Tankovytsj (2016)
DommerpanelJamala (2017–19, 2022–)
Taras Topolia (2023–)
Julia Sanina (2023–)
Tina Karol (2020–22)
Jaroslav Lodyhin (2022)
Andrij Danylko (2016–20)
Vitalij Drozdov (2020)
Ruslana (2016)
Konstantin Meladze (2016–17)
Jevhen Filatov (2018–19)
Bak kamera
TittelmusikkJason Tarver og Louise Dowd
MusikkJason Tarver og Louise Dowd
Prod.selskapSuspilne
Sending
TV-kanalSTB (2016–2020)
Persjyj (2016–)
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Jevrobatsjennja. Natsionalnyj vidbir (ukrainsk: Євробачення. Національний відбір; norsk oversettelse: Eurovision. Nasjonalt uttak), best kjent som Vidbir, er en ukrainsk tv-sendt musikkonkurranse som produseres av landets allmenkringkaster Suspilne. I konkurransen deltar en rekke originale, ikke-utgitte sanger, og vinneren får representere Ukraina i Eurovision Song Contest.

Konkurransen ble etablert i 2016, opprinnelig som et samarbeid mellom Suspilne og den kommersielle tv-kanalen STB. I 2021 avsluttet de to kringkasterne samarbeidet, og Suspilne førte konkurransen videre alene under et nytt format.[1] Konkurransen har flere ganger endt i kontroverser, og to ganger har vinneren ikke fått representere landet i Eurovision Song Contest. Samtidig har Vidbir produsert to Eurovision-vinnere: Jamala med «1944» i 2016, og Kalush Orchestra med «Stefania» i 2022.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ukraina debuterte i Eurovision Song Contest i 2003, og har siden brukt flere ulike metoder og show for å velge ut landets bidrag til konkurransen. I 2016 slo allmennkringkasteren Suspilne (også kjent som UA:PBC) seg sammen med den kommersielle tv-kanalen STB. Den første konkurransen fant sted i februar 2016, med to semifinaler og deretter en finale lørdag 21. februar 2016. Vinneren ble «1944» med artisten Jamala. Hun ble kåret til vinner gjennom en kombinasjon av en ekspertjury og telefonavstemning. Det kom inn 344268 unike sms-stemmer, noe som var ukrainsk rekord. Av disse gikk 37,8 prosent til Jamala[2], som senere gikk hen og vant Eurovision Song Contest samme år. Sangteksten var delvis på krimtatarisk – for første gang i konkurransens historie. Den irske artisten Nicky Byrne opptrådte i pausen.

Bråket i 2019[rediger | rediger kilde]

I 2019 vant Maruv konkurransen med sangen «Siren Song» og samtidig retten til å representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2019 i Tel Aviv i Israel. Etter seieren sådde imidlertid kringkasteren Suspilne tvil om Maruv skulle få representere landet i Israel. Dette skyldtes at Maruv hadde hatt en rekke konserter og opptredener i Russland.[3][4] Kringkasteren krevde at artisten skulle signere en kontrakt som blant annet forbød henne å opptre i Russland, overdra sangrettighetene til et annet plateselskap og dekke alle deltakerkostnadene selv. Maruv nektet å underskrive avtalen, og to dager etter finalen kunngjorde Suspilne at Maruv ikke skulle få representere Ukraina i Eurovision Song Contest.[5][6] Da de andre finalistene heller ikke ønsket å skrive under, valgte kringkasteren til slutt å trekke seg fra Eurovision Song Contest 2019.[7]

STB og Suspilne avslutter samarbeidet[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2021 kunngjorde Suspilne at den hadde avsluttet samarbeidet med STB, og dermed samarbeidet om Vidbir.[8] Etter hvert besluttet Suspilne å videreføre konkurransen på egen hånd, men med en del endringer i formatet, blant annet ble semifinalene fjernet i 2022.[9][10]

Strid rundt vinneren i 2022[rediger | rediger kilde]

Alina Pasj vant Vidbir 2022 med låten «Shadows of Forgotten Ancestors». Sangen vant juryavstemningen og ble nummer to i telefonavstemningen. Få dager etter seieren ble det strid rundt et besøk hun hadde hatt på russisk-annekterte Krym i 2015. I Ukraina var det på denne tiden strenge regler for innreise til Krym, blant annet må ukrainere søke om innreise, og innreisen må skje via Ukraina.[11]

Pasj leverte inn dokumentasjon på at hun hadde reist inn via Ukraina, men Suspilne mente dokumentasjonen var fabrikert.[12][13] Til slutt valgte hun å trekke seg fra oppdraget om å representere Ukraina i Eurovision Song Contest, og kommenterte at hun «ikke ville ha denne virtuelle krigen og hatet. Den viktigste krigen nå er den ytre, den som kom til landet mitt i 2014» – med henvisning til krigen i Øst-Ukraina.[14][15] Striden skjedde midt under den spente krisen mellom Russland og Ukraina, der Russland hadde deployert store styrker langs grensen til Ukraina.[16] Bare dager etter gikk Russland til militært angrep på Ukraina.[17]

I stedet fikk andreplassen Kalush Orchestra og låten «Stefania» representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2022 – en konkurranse de vant, takket være rekordmange seerstemmer.[18]

Vinnere[rediger | rediger kilde]

I 2021 besluttet Suspilne at 2020-vinneren Go_A skulle få delta i 2021 i stedet. Gruppen deltok med «Sjum», som ble internt valgt av Suspilne og STB. I hverken 2019 eller 2022 fikk vinneren representere landet i Eurovision Song Contest på grunn av strid rundt besøk til russisk-annekterte Krym. I 2019 trakk Ukraina seg fra Eurovision, mens i 2022 fikk andreplassen Kalush Orchestra representere landet i stedet, på grunn av strenge regler for innreise til Krim, som ikke ble oppfylt av Vidbir-vinner Alina Pasj.

År Sted Programledere Vinner Vinnermelodi Låtskrivere Plass i ESC
2016 STB Studio, Hostomel Oleksandr Pedan og Dmytro Tankovytsj Jamala «1944» Jamala 1.
2017 Kulturpalasset KPI, Kyiv Serhij Prytula O.Torvald «Time» Jevhen Halytsj, Jevhen Kamentsjuk 24.
2018 Mélovin «Under the Ladder» Mike Ryals, Kostyantyn Botsjarov, Anton Karskyj 17.
2019 Maruv «Siren Song» Hanna Korsun, Mikhail Busin Trukket
2020 Go_A «Solovej» Taras Sjevtsjenko, Kateryna Pavlenko Avlyst på grunn av pandemien
2022 NAU Kultur- og kunstsenter, Kyiv Marija Jefrosinina og Timur Mirosjnytsjenko Alina Pasj «Shadows of Forgotten Ancestors» Alina Pasj, Taras Bazejev Trukket
2023 Majdan Nezalezjnosti t-banestasjon, Kyiv Timur Mirosjnytsjenko Tvorchi «Heart of Steel» Andrij Hutsuljak, Jimoh Augustus Kehinde 6.
2024 Nasjonalmuseet for historien om Ukraina i andre verdenskrig, Kyiv Timur Mirosjnytsjenko, Julija Sanina og Vasyl Bajdak Alyona Alyona og Jerry Heil «Teresa & Maria» Aljona Savranenko, Anton Tsjilibi, Ivan Klymenko, Jana Sjemajeva

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ suspilne. «Суспільне самостійно проведе Нацвідбір Євробачення. Оголошено конкурс на телеверсію». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 29. august 2022. 
  2. ^ «Resultat over SMS-avstemning i vidbir». STB. 26. februar 2016. Besøkt 29. august 2022. 
  3. ^ «MARUV wins national selection to represent Ukraine at Eurovision 2019 (video)». www.unian.info (engelsk). Besøkt 24. februar 2019. 
  4. ^ «UA:PBC: MARUV not yet confirmed as Eurovision entrant». ESCXTRA.com (engelsk). 23. februar 2019. Arkivert fra originalen 24. februar 2019. Besøkt 24. februar 2019. 
  5. ^ «MARUV criticises the contract imposed upon her by UA:PBC». wiwibloggs (engelsk). 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. 
  6. ^ «Maruv: Not ready to turn my participation in Eurovision into politicians' promotion». Kyiv Post (engelsk). The Interfax-Ukraine News Agency. 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. «Today our meeting with UA:PBC lasted about seven hours, but it did not result in agreement between the two parties. A few hours prior to the draw, I was asked to participate in the national selection for Eurovision 2019. I agreed and won, and was very proud to represent my native country, Ukraine, at the international song contest,» 
  7. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2019». eurovision.tv (engelsk). 27. februar 2019. Besøkt 29. august 2022. 
  8. ^ Gallagher, Robyn (30. august 2021). «Ukraine: Broadcasters Suspilne and STB end Eurovision partnership, signalling end of iconic national final Vidbir». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 29. august 2022. 
  9. ^ Gannon, Rory (11. oktober 2021). «🇺🇦 Ukrainian broadcaster UA:PBC to solely produce Vidbir 2022». That Eurovision Site (engelsk). Besøkt 29. august 2022. 
  10. ^ «Ukraine: All you need to know about 'Vidbir' 2022 🇺🇦». eurovision.tv (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 29. august 2022. 
  11. ^ «Alina Pash: Singer won't represent Ukraine at Eurovision». BBC News (engelsk). 16. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  12. ^ «Ukraine's Eurovision act quits after claims she illegally travelled to Russia-controlled Crimea». Sky News (engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  13. ^ «🇺🇦 Ukraine: Alina Pash Withdraws From Eurovision 2022». Eurovoix (engelsk). 16. august 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  14. ^ «Ukraine: 'Vidbir' winner Alina Pash will not go to Eurovision 🇺🇦». Eurovision.tv (engelsk). 16. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  15. ^ «“I don’t want this virtual war” — Alina Pash withdraws from Eurovision following Crimea travel controversy». Wiwibloggs (engelsk). 16. august 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  16. ^ AS, TV 2 (17. februar 2022). «Ukrainsk vinner trekker seg fra Eurovision». TV 2 (norsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  17. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  18. ^ «Ukraine: Kalush Orchestra will go to Turin with 'Stefania' 🇺🇦». Eurovision.tv (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vidbir&oldid=24276855»