Statoil Fuel & Retail
| Statoil Fuel & Retail AS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 995532921 | ||
| Bransje | Petroleumsindustri | ||
| Etablert | 2010 | ||
| Opphørt | 2016 | ||
| Etterfølger(e) | Circle K | ||
| Eier(e) | Alimentation Couche-Tard | ||
| Morselskap | Alimentation Couche-Tard | ||
| Datterselskap | 1-2-3 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | Drivstoff | ||
| Antall ansatte | 18 500[1] | ||
| Nettsted | www.statoilfuelretail.com | ||
 Statoil Fuel & Retail 59°55′49″N 10°42′39″Ø | |||
.jpg)
Statoil Fuel & Retail AS var et selskap som solgte petroleumsprodukter. Selskapet ble skilt ut fra Statoil (senere kalt Equinor) i 2010 og kjøpt opp av det canadiske selskapet Alimentation Couche-Tard i 2012.[2] Stasjonene fortsatte å bruke merkenavnet Statoil til 2016,[3] da både stasjonene og det norske datterselskapet byttet navn til Circle K.[4][5]
Selskapets hovedkontor lå i Oslo, og Jacob Schram var konsernsjef.
Historie[rediger | rediger kilde]
Historien i Norge går tilbake til Norsk Brændselolje i 1920. I 1976 ble Norol etablert etter at Norsk Brændselolje, Norske OK og Norsk Hydros oljedivisjon fusjonerte. Statoil overtok Norol i 1991 og etablerte datterselskapet Statoil Norge som drev et nett av Statoil-merkede bensinstasjoner i Norge. Norol kjøpt opp alle BP Stasjoner i 1970 tallet.
Statoil Fuel & Retail ble etablert som Statoil Energy & Retail ASA 18. mai 2010, etter at det ble utskilt fra Statoils øvrige virksomhet. Det ble notert på Oslo Børs 22. oktober 2010. Børsnoteringen priset selskapet til 11,7 milliarder kroner.[6] Det canadiske selskapet Alimentation Couche-Tard kjøpte selskapet i 2012, deriblant de 54 % av selskapet som Statoil eide per 18. april 2012.[7] Selskapet ble strøket fra Oslo Børs 12. juni 2012.[8]
Stasjoner og geografisk fordeling[rediger | rediger kilde]
Selskapet hadde per 30. juni 2010 2 290 bensinstasjoner. 1 782 av dem var lokalisert i Skandinavia, mens de resterende 508 var lokalisert i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland.[9] Stasjonene var fordelt som følger:[10]
| Land | Statoil | 1-2-3 | JET | Totalt |
|---|---|---|---|---|
 Danmark
|
262 | 143 | 71 | 405 |
 Estland
|
46 | 5 | - | 51 |
 Latvia
|
63 | 6 | - | 69 |
 Litauen
|
66 | 6 | - | 72 |
 Norge
|
427 | 145 | - | 572 |
 Polen
|
249 | 48 | - | 297 |
 Russland
|
19 | - | - | 19 |
 Sverige
|
682 | - | 123 | 805 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Om Statoil Fuel & Retail AS Arkivert 29. oktober 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Selger Statoil Fuel & Retail – DN.no 18. april 2012
- ^ Statoil selger bensinstasjonene. aftenposten.no (18. april 2012)
- ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
- ^ «Om Circle K». Arkivert fra originalen 9. mai 2016. Besøkt 11. mai 2016.
- ^ http://www.hegnar.no/bors/energi/article479628.ece
- ^ Selger Statoil Fuel & Retail – DN.no 18. april 2012
- ^ History Arkivert 28. oktober 2011 hos Wayback Machine. – Statoil Fuel & Retail
- ^ Approved prospectus Arkivert 10. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Pressemelding sendt ut av Statoil Fuel & Retail.
- ^ «Statoil Fuel & Retail - Our operations». Oslo: Statoil Fuel & Retail ASA. 2. september 2010. Arkivert fra originalen 14. desember 2010. Besøkt 22. oktober 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. desember 2010. Besøkt 15. desember 2010.
