Mona Juul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mona Juul
Mona Juul (3993338178).jpg
Født10. april 1959[1]Rediger på Wikidata (61 år)
SteinkjerRediger på Wikidata
Ektefelle Terje Rød-LarsenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets Peer Gynt (1994)Rediger på Wikidata

Mona Juul (født 10. april 1959 i Steinkjer) er en norsk diplomat. Fra 2019 er hun ambassadør ved Norges faste delegasjon til De forente nasjoner i New York.[2]

Juul er oppvokst i Sparbu i Steinkjer kommune. Sammen med sin ektemann Terje Rød-Larsen spilte hun en nøkkelrolle under de hemmelige forhandlingene som førte til Oslo-avtalen. Fredsavtalen ble signert den 13. september 1993 i Washington, DC mellom Israel og PLO. Juul og resten av teamet i Oslo fokuserte i forhandlingene på å være megler og tilretteleggere, vel vitende om at en fredsavtale om konflikten mellom Israel og PLO måtte være skapt av motstanderne selv. Juul og Rød-Larsen ble tildelt prisen Årets Peer Gynt i 1994.

Under Stoltenbergs første regjering, fra 2000 til 2001 var Juul statssekretær for utenriksminister Torbjørn Jagland i Utenriksdepartementet. Fra 2001 til 2004 var hun norsk ambassadør til Israel og 2005 til 2010 stedfortredende ambassadør for den faste norske delegasjonen til FN i New York. Hun vakte internasjonal oppsikt i august 2009, da et intern notat til Utenriksdepartementet ble lekket til Aftenposten. I notatet kritiserte hun FN generalsekretær Ban Ki-moon for manglende lederegenskaper.[3]

Fra 2011 til 2014 var Juul ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, og fra 2014 til 2018 var hun Norges ambassadør i London[4].

Juul er gift og har to barn sammen med politiker og diplomat Terje Rød-Larsen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Mona Juul, Mona_Juul
  2. ^ «The Team». Norgesportalen (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  3. ^ Rønneberg, Kristoffer (19. august 2009). «Sviende norsk refs av FN-sjefen». Aftenposten. 
  4. ^ «Permanent Representative». Norgesportalen (engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  5. ^ Fransson, Line (14. september 2002). «Vår kvinne i Tel Aviv». Dagbladet.no (norsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]