Rødkløver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødkløver
Rødkløver
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trifolium pratense
L.
Norsk(e) navn: rødkløver
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Slekt: kløverslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark
Utbredelse: naturlig utbredelse er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.
Varieteter:
  • engrødkløver

Rødkløver (Trifolium pratense) er en flerårig plante i kløverslekta som er vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Den er også vanlig i hele Europa, og i andre deler av verden. De trekoplete bladene som ofte har et lyst halvmåneformet merke og den røde runde blomsterstanden er kjent for mange. Rødkløveren vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang kan man finne «firkløver», ikke fordi det er veldig uvanlig, men gjerne fordi man ikke leter så mye. Det er dessuten mulig å finne hvit rødkløver, selv om det er mer sjelden. Nektaren i blomsten er søt og den har fått navn som sukkertopp, honningblomst og lignende. Den har en viktig historie som kulturplante, både fordi den er en nyttig fôrplante, men også fordi den har evnen til å tilføre jordsmonnet nitrogen noe som har blitt benyttet i vekselbruk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rødkløver er en flerårig plante som kan bli mellom 20 og 60 cm høy.[1] Bladene er vanligvis trekoblede, altså tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Hvert enkelt av småbladene kan bli mellom 1 og 5 cm lange og eggrunde til avlange i formen.[1] Et karakteristisk kjennetegn som ofte viser seg hos rødkløver, men som er mindre eller fraværende hos skogkløver (T. medium), er et lysere merke på småbladene som kan minne om en halvmåne, eller en snøkledd fjelltopp. Bladene er dessuten bredere og rundere, og har et hinneaktig øreblad.[2] Stengelen kan variere mye i tykkelse og lengde. Hos varieteten engrødkløver (T. p. var. pratense) er stengelen kortvokst, og omtrent 1,5 til 2,5 mm i tykkelse, mens den kan bli hul og opptil 4 mm hos dyrkede sorter.[1] Blomstringen skjer i mellom mai og september og gir vanligvis rødfiolette blomster.[3] Vi tenker kanskje på blomsterstanden som én blomst, men den er sammensatt av mange blomster som vokser sammen nederst, slik at blomsterstanden får den velkjente runde formen.

Underarter og varieteter[rediger | rediger kilde]

Her følger en kortfattet omtale av underarter og varieteter. T. p. subsp. pratense er registrert fra land i Europa, deriblant Sverige, baltiske land og sentral-Europeeiske land. Engrødkløver (T. p. var. pratense)[4][1] er sjeldnere i vill tilstand, men registreres også i Europa, mest i sentral-Europa, Sverige og Finland. Det er også registrert noen funn i Norge, Storbritannia, Spania og i andre deler av verden. Den stammer for det meste fra innførte frø i forbindelse med dyrking. I Sør-Europa har rødkløver antagelig vært dyrket siden 1300–1400-tallet, og den ble kjent i Norge omkring slutten på 1700-tallet. Den er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. I oppslagsverk kan en varietet omtales med synonymet T. p. var. sativum under navnet fôrkløver,[1][5][4] men fôrkløver er også et navn på T. Hybridum, en annen art i kløverslekten.[6] T. p. var. villosum DC.[7] er en varietet som i hovedsak er registrert i sørøstlige deler av Frankrike. Mer enn 10 sorter finnes på Norsk offisiell sortliste, og i Europa er det registrert over 200 sorter.[8][9]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Selv om rødkløveren finnes på alle kontinenter unntatt polene, er utbredelsen konsentrert i det vestlige Eurasia og Nord-Amerika. I USA, Australia og Japan rapporteres den som innført.[10] Den er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet pratense betyr «den som vokser i enga». Kronrørene til rødkløver er lange, noe som medfører at kun insekter med en snabel som er lengre en ti millimeter, slik som sommerfugler og enkelte humlearter, kan nå til honningen. På New Zealand er rødkløveren en introdusert art som skulle brukes som fôrplante. Men siden humler manglet, ble ikke rødkløveren bestøvet og frøsettingen var derfor dårlig og bøndene måtte hele tiden importere frø. Derfor ble det hentet inn et par hundre humler fra Europa. Etter innførselen av humler fikk rødkløveren en normal frøsetting.[trenger referanse] Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.[11]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Allerede i oldtiden ble rødkløver dyrket i Irans høyland.[trenger referanse] Rødkløver gir et protein- og mineralrikt fôr, samtidig som den gjødsler enga ved at røttene lever i symbiose med bakterier som binder nitrogen fra lufta,[trenger referanse] og den kan derfor dyrkes for å tilføre jorden næring. Før det ble vanlig med kunstgjødsel og andre moderne hjelpemidler i jordbruket førte denne evnen til at den ble en viktig plante for å få mest mulig ut av jordbruket i en form for vekselbruk. Én metode som brukte kløveren på denne måten økte i popularitet i 1700-tallets England, og ble kjent som «Norfolk four-course system».[12] Den spilte en viktig rolle i befolkningsveksten i Storbritannia på 1800-tallet. En lignende bruk av kløveren spredte seg til Europa på denne tiden,[12] blant annet til Danmark omkring midten av 1700-tallet,[13] og ble etterhvert også tatt i bruk i Norge, men ikke før utpå 1800-tallet.[14] «Kløver-morgenrøden» omtales for eksempel av Henrik Wergeland i diktet «Eivindvig» der presten Dahls bruk i Eivindvik hylles for sin skjønnhet.[13]

I de spanske provinsene Lombaridia og Holland var denne bruken av kløver igang allerede mot slutten av 1500-tallet. Etterhvert nådde bruken av kløver jordbruket i England og bidro til en drastisk økning i produksjonen av mat. Dette var en viktig faktor som gjorde det mulig for landets myndigheter å gi folket mat i en turbulent tid, og kan ha bidratt til at Storbritannia kom bedre ut av krisene omkring den franske revolusjonen.[13] I dagens jordbruk dyrkes først og fremst foredlede sorter av engvekstene timotei og raigras, sammen med rødkløver og hvitkløver. Omkring 100 tonn frø til dyrking av rødkløver selges hvert år i Norge.[15]

Tradisjonell bruk[rediger | rediger kilde]

Den har blitt brukt til høytid, særlig til å pynte til jonsok. Derfor har den sammen med en rekke andre planter med samme formål blitt kalt for «jonsokblom». Tradisjonell barnelek som omfatter rødkløver ser ut til å ha sin opprinnelse i den tiden da frø av rødkløver ble innført til landet mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var først da at den ble mer vanlig, selv om det er en mulighet at den også kan ha vært tilstede i vill tilstand før den tid.[14]

I folkemedisinen[rediger | rediger kilde]

Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Blant noen av disse stoffene kan det nevnes flavonoider som isorhamnetin, kaempferol, quercetin og deres glykosider foruten isoflavoner som daidzein, genistein, formononetin, og biiochanin A. Det kan også nevnes kumariner, harpiks, fenolsyrer, eterisk olje, og sitosterol.[16]

Rødkløver har blitt brukt for å behandle en rekke forskjellige lidelser innen folkemedisinen. Te av rødkløver er blitt brukt for å behandle en rekke sykdommer, slik som åreforkalkning, kikhoste, blod- og underlivssykdommer, og den kunne drikkes for å fremme menstruasjon.[14] Ellers har den blitt brukt som apetittvekker og for å stimulere nyre og lever. Mange måter å bruke den på kan ikke dokumenteres ved hjelp av moderne medisin.[17] En studie sammenlignet fem publiserte rapporter og kom til at tre av de fem viste at et isoflavon fra rødkløver kunne lette hetetokter ved overgangsalder.[18]

En generell advarsel i forbindelse med urtemedisin er å unngå overdrivelser. For eksempel kan kumarinene i rødkløver omdannes til dikumarol, et stoff med blodfortynnende virkning. Denne omdannelsen skjer ved gjæring, noe som kan finne sted under tørking. Formononetin, et stoff med østrogenlignende effekt, kan påvirke kroppens hormonbalanse.[16]

I mat[rediger | rediger kilde]

Nektaren til både hvit- og rødkløver har vært ettertraktet blant barn. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode som de kunne plukke og spise. Ved å suge nektaren av blomsten kunne man få seg noe «slikkeri». Mange navn den har fått opp igjennom tiden tyder på det. For eksempel har den blitt kalt sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster.[14] Det skulle vel være mulig for voksne og gjøre som dem. Både blomst og blader er spiselige og kan brukes i salater, eller på andre måter, for eksempel i te eller i vinlegging.[19]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 379, 382. ISBN 978-82-05-51139-2. 
  2. ^ «rødkløver». i Store norske leksikon. Besøkt 26. april 2021. 
  3. ^ «Rødkløver, hentet hos artsdatabanken.no». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Besøkt 26. april 2021. 
  4. ^ a b «T. p. var. pratense». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021. 
  5. ^ «T. p. var. sativum». Kew Science. Besøkt 26. april 2021. 
  6. ^ Rødkløver i Artsdatabanken. Besøkt 26. april 2021.
  7. ^ «T. p. var. villosum». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021. 
  8. ^ «Norsk offisiell sortliste 30.3.2021». Mattilsynet. Besøkt 5. mai 2021. 
  9. ^ «Common catalogue of varieties of agricultural plant species»Åpent tilgjengelig (PDF) (engelsk). Europakommisjonen. Besøkt 5. mai 2021. 
  10. ^ «T. pratense L.». GBIF Secretariat (2021). Besøkt 28. april 2021. 
  11. ^ «Om Danske Nasjonalsymboler». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 3. september 2018. 
  12. ^ a b «Norfolk four-course system.». Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. april 2021. 
  13. ^ a b c Åsmund Bjørnstad (7. april 2021). «Raudkløver og revolusjon». Klassekampen. 
  14. ^ a b c d Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 71, 643, 644. ISBN 8200089304. 
  15. ^ «Utvikling av plantesorter». Graminor. Besøkt 29. april 2021. 
  16. ^ a b «Urtekildens planteleksikon». Rolv Hjelmstad. Besøkt 26. april 2021. 
  17. ^ Faarlund, Thorbjørn (1981). Legeplanter. [Oslo]: NKS-forl. s. 60. ISBN 8250801067. 
  18. ^ Myers, S. P.; Vigar, V. (15. januar 2017). «Effects of a standardised extract of Trifolium pratense (Promensil) at a dosage of 80mg in the treatment of menopausal hot flushes: A systematic review and meta-analysis». Phytomedicine: International Journal of Phytotherapy and Phytopharmacology. 24: 141–147. ISSN 1618-095X. PMID 28160855. doi:10.1016/j.phymed.2016.12.003. Besøkt 26. april 2021. 
  19. ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 89. ISBN 8276431089. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]