Bølareinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bølareinen
Bøla rock carvings the reindeer.JPG
Bølareinen forestiller ei simle i naturlig størrelse, 180 cm lang og 136 cm høy
NettsideNettside

Bølareinen
64°08′45″N 11°56′18″Ø

Bølareinen er hovedmotivet i et større helleristningsfelt i Stod i Steinkjer kommune, noen ganger omtalt som Bølafeltet. Feltet ligger langs fylkesvei 763, på sørsiden av Snåsavatnet, noen hundre meter overfor vatnet. Bølareinen har blitt nevnt som «trolig den mest kjente av alle norske helleristningsfigurer»,[1][2] og som «den flotteste ristning vi har i landet.»[3]

Helleristningsfeltet, som ble avdekket i flere runder fra 1842 til 2001, består av rundt 30 figurer, samlet i fire grupper. De største og mest tydelige figurene er reinsbukk, jerv, bjørn, elg, en sjøfugl og en skiløper. Ristninger av denne typen kalles veideristninger, og ble sannsynligvis brukt for å øke jaktlykken.

Stedet og funnet[rediger | rediger kilde]

Det er flere forklaringen om hvordan rei Konturene av reinen ble oppdaga i 1842, av Benjamin Vikran frå gården Vikran, da han skulle ta mose av fjellet for å reparere renna til ei elvekvern.

Ristningene er antydningsvis datert til 3-4000 år f.Kr., og man antar at stedet på den tiden lå ved strandkanten av Trondheimsfjordens innerste del. Bergflaten med denne figuren kom opp av havet for omkring 6000 år siden, og Bølamannen kan teoretisk sett være så gammel. På den tiden var Snåsavatnet en del av Trondheimsfjorden.[4] Sjøen gikk like nedenfor der ristningene er plassert, 35-40 meter over dagens havoverflate. På grunn av landhevningen er Snåsavatnet ikke lenger en del av Trondheimsfjorden. Da ristningene ble laget, var berghammeren et lavt nes som strakte seg ut i den fjordarmen som Snåsavatnet dengang utgjorde.[5]

Lokaliteten ligger på Valøya i Stod, like ved stedet der elva Bøla renner ut i Snåsavannet.

Bildet har senere blitt tegnet opp med rødmaling.

Beskrivelse av figurene[rediger | rediger kilde]

Bølareinen er risset inn på et svaberg langs Bøla med hodet mot Snåsavatnet. Figuren viser et helt reinsdyr i full størrelse, 180 x 136 cm, der bare den nederste delen av framfoten mangler — trolig på grunn av forvitring. Linjene er rundt 2 cm brede, og konturen er fylt ut med prikkhogging, som kanskje skal forestille pels. De tilsammen 8 meter med konturlinje i reinsfiguren er konturhugd med markerte linjer som har u-formet tverrsnitt. Furene er trolig banket ut med et spisst steinredskap.[6]

Like framfor dyret kan en se et u-formet riss, kanskje restene etter et annet dyrebilde. En ufullstendig bjørnefigur som vender motsatt vei ligger også i nærheten. Det er noe uvisst hvorvidt ristningen representerer en bukk eller ei simle.

Bølamannen er et omriss sett fra siden, av en person som står framoverlent på noe som ligner korte ski, eller kanskje truger. Figuren er 147 cm høy, og skien 127 cm lang. I hånden holder figuren en tjukk stav. Foten er plassert oppe på skien. Hodet er lite og mangler særtrekk slik som øyne og ører. Magen og baken buler litt ut, uten at dette sier noe om hvorvidt figuren representerer en kvinne eller en mann.

Overblikk og tolkninger[rediger | rediger kilde]

Man er enige om at plasseringen av ristningene er bevisst og strategisk ved et elvutløp i fjorden. Plasseringen og funksjonen kan være knyttet til jaktmagi, eller til markering av jaktterritorium.[7]

Forvaltning av området[rediger | rediger kilde]

Jernbanen mellom Steinkjer og Snåsa går like forbi feltet, og det ligger heller ikke langt fra riksveg 763.

I 1992 ble Bølabua bygget som serveringssted og utsalgssted for lokalt håndverk og suvenirer.[8] En undersøkelse i 1990 viste at den nybygde rasteplassen med benker og informasjonsmateriell hadde hatt 9000 besøkende dette året.[8] Bølabua ble organisert som et aksjeselskap med omlag 25 lokale interessenter.[9] I 2003-sesongen var det mellom 20.000 og 30.000 besøkende ved Bøla.[10] Høsten 2017 overtok det sørsamiske museet Saemien Sijte driften av Bølabua.[11][12] Bølabua er åpen i sommersesongen fra juni til august.[13][14]

Med utgangspunkt i Bølabua er det anlagt en 3,5 km lang tursti kalt «Bølastien» i området.[15]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sognnes 2005
  2. ^ Gutorm Gjessing (1936). Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Aschehoug. s. 23-25. 
  3. ^ Kristen Rolseth Melhus (1950). «trekk fra Nord-Trøndelags forhistorie». Årbok for Nord-Trøndelag historielag. s. 65-79. 
  4. ^ Groven, Gunnar (2000). Ved Byafossen i fjern og nær fortid. Steinkjer: Egge historielag. s. 8. ISBN 8299279119. 
  5. ^ Sognnes, Kalle (1999). Det levende berget. Tapir. s. 99. ISBN 8251915201. 
  6. ^ Hagen, Anders (1976). Bergkunst : jegerfolkets helleristninger og malninger i norsk steinalder. Cappelen. ISBN 8202034906. 
  7. ^ Groven, Gunnar (1992). Fornminner og oldsaker i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune. s. 8-9. 
  8. ^ a b Almås, Reidar (1995). Bygdeutvikling. Samlaget. s. 147–148. ISBN 8252143318. 
  9. ^ «Stodbyggene satser ved Bøla». Steinkjer-Avisa, tirsdag 23. juni 1992
  10. ^ Snåsavatnet : natur, kultur, historie. Trondheim: Snåsavatnets grunneierlag. 1994. s. 99. ISBN 8299325609. 
  11. ^ Sørsamisk museum overtar unik helleristning; nrk.no, 10. sep. 2017
  12. ^ Saemien Sijte overtar Bølabua; saemiensijte.no
  13. ^ Bøla; saemiensijte.no
  14. ^ Bølareinen; visitinnherred.com
  15. ^ Bølastien; ut.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Midbøe (1969). «Helleristninger og kultspill nye funn fra Trøndelag». I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs forhandlinger 42, s. 80-90.
  • Kalle Sognnes (1981). Helleristningsundersøkelser i Trøndelag 1979 og 1980. Rapport arkeologisk serie 1981:2. Utgitt av DKNVS museet. (pdf)
  • Kalle Sognnes (2001). «Verdens største skiløper?» I: Spor; nr 2, 2001. s 47. (pdf)
  • Kalle Sognnes (2005). «Netter ved Bøla.» I: Spor; nr 1, 2005. s 39-41. (pdf)
  • Kalle Sognnes (2006). «Helleristningene ved Bøla». Nord-Trøndelags historielags årbok, pp. 7-18.
  • Kalle Sognnes (2007). «Ensom rein blant mange -- Helleristningene ved Bøla, Nord-Trøndelag». I: Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi 2007, s. 35-56. (pdf)
  • Kalle Sognnes (2011). «The case of the lone reindeer : The Bøla rock art site in Trøndelag, Norway: Introduction». In: Acta Archaeologica. Bd. 82, Nr. 1, December 2011, ISSN 0065-101X, S. 81–82, doi:10.1111/j.1600-0390.2011.00404.x.
  • Erik Norberg (2020). «Hällristningarna vid Bøla _ reflexioner med utgångspunkter i samiska perspektiv» I: Åarjel-saemieh; nr 13. Utgitt av Saemien sijte, 2020. s. 155-176

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]