DS «Bægna»
| DS «Bægna» | |||
|---|---|---|---|
 DS «Bægna» i trafikk | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Passasjerskip | ||
| Bygget | 1868 | ||
| Flaggstat |  Drammen | ||
| Rederi | Jernbanestyrelsen (1907) | ||
| Jomfrutur | 1868 | ||
| Kallesignal | 3702 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 84,4 fot (25,7 m) | ||
| Bredde | 14 fot (4,3 m) | ||
| Dypgående | 4 fot (1,2 m) | ||
| Hovedmaskin | Compound dampmaskin | ||
| Ytelse | 80 ihk | ||
| Tonnasje | 48,63 brt | ||
| Passasjerer | 127 (1907) | ||
| Mannskap | 7 (1907) | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Bægna» var et dampskip som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike) kommune, og Sørum i Begnadalen, i Sør-Aurdal kommune, i årene 1868–1929. Båten gikk også under navnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den.
Kaptein Johan Christensen hadde over 40 års fartstid og er sagt å være den som døpte om «Puttekollen» der elven passerer fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland til «Valdreshorn».
Skipet[rediger | rediger kilde]
DS «Bægna»s tonnasje var 48,63 bruttoregistertonn og 15,04 nettoregistertonn. Skipet målte 25,7 meter i lengde, med en største bredde på 4,3 meter. Hovedmaskinen var en compound dampmaskin med arbeidstrykk 120 psi. Oppgitt ytelse var 80 ihk (indikerte hestekrefter) og 17 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet var bygget ved Akers mekaniske verksted og ble fraktet i deler fra Drammen til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. Besetningen besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men siden redusert til 127 personer. Lastekapasiteten var på 20 tonn, og da stakk kjølen ca. 160 cm dypt. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen Sperillen.
Rutefakta[rediger | rediger kilde]
Jomfruturen fant sted den 13. oktober 1868. Frem til 1869 gikk båten bare til Nes i Ådal, men da ble ruten utvidet opp Begna til Sørum. Dette var så langt elven var farbar med en såvidt stor båt. DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved Heen (sørlig endekai), Semmen, Skollerud, Bergsund og Flaskerud. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved Killingstrømmen måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i Sperillen, en innsjø som strekker seg fra Ringmoen til Nes i Ådal. På Sperillen hadde båten faste anløp ved Finsand, Viker, Voldvik og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).
DS «Bægna» ble også benyttet til postbefordring, og i årene 1925–1929 hadde båten eget brevhusstempel med nummeret 753. Etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906 forsvant turistene, der spesielt mange dansker hadde benyttet seg av reisen med Sperillbanen.
Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933. Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
Anløpssteder[rediger | rediger kilde]
Anløpssteder i kronologisk rekkefølge fra sør mot nord.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 162) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016