Hopp til innhold

Sperillen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sperillen
Sperillen, mot nordvest
LandNorge
FylkeBuskerud
KommuneRingerike
Areal 37,32 km²[1]
Reguleringshøyde150,25–147,95 moh. [1]
Magasinvolum 86,8 mill. m³[1]
Omkrets68 km 
Dybde129 m (maks)[2]
Volum1,615 km³ [2]
Nedbørfelt 4 601,14 km²[3]
VassdragBegnavassdraget
TilløpBegna, Urula, Tosevikelva, Skarrudelva, Bjonelva, Rindeelva
UtløpÅdalselva
Posisjon
Kart
Sperillen
60°29′N 10°03′Ø

Sperillen (av norr. Sperðill, trolig fra spǫrðr som betyr hale) er en innsjø i Begnavassdraget og ligger geografisk i Ådal i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Innsjøen har et flatemål på cirka 37 km² og strekker seg omkring 26 km i lengde. Vannspeilet ligger cirka 150 moh. (variabelt) og største dybde er cirka 129 m, mens middeldypet er 44 m. Rundt innsjøen finnes en rekke badeplasser og noen campingplasser. E16 følger Sperillen langs hele østsiden. I nordenden av innsjøen ligger tettstedet Nes i Ådal.

Tilsig og utløp

[rediger | rediger kilde]

I nord har innsjøen tilsig fra de større elvene Begna og Urula. Langs vestsiden av fjorden fra de to småelvene Tossevikelva og Skarrudelva, og langs østsiden fra de to småelvene Bjonelva og Rindeelva. I tillegg faller en rekke større og mindre bekker ut i innsjøen.

Ved utløpet i sørenden dannes Ådalselva, som nedstrøms Sperillen har en normal vannføring på 88 m³/s.[4] Ådalselva renner mot Hønefoss, der den renner sammen med Randselva og danner Storelva. Storelva drenerer til Tyrifjorden, Norges femte største innsjø.

Regulering

[rediger | rediger kilde]

Sperillen har vært regulert med demning ved Killingstrømmen siden 1906 og er således det eldste reguleringsmagasinet i hele Drammensvassdraget. I 1888 ble brukseierne, Kanalvesenet, og jernbanen, som drev dampskiptrafikk på Begna og Sperillen, enige om å be Regjeringen framlegge for Stortinget og søke tilskudd for bygging av en dam ved utløpet av Sperillen. Søknaden ble sendt i 1890, men først i 1903 bevilget Stortinget midler. Staten skulle dekke 1/4 og brukene 3/4 av kostnadene. Dammen ble bygget i årene 1903–1905.[5] En ny dam ble bygget i perioden 1961–1964.[5]

Reguleringshøyden for innsjøen er 2,3 meter.[5] Magasinvolumet utgjør cirka 86,8 millioner m³.[5]

Naturen rundt

[rediger | rediger kilde]

Langs østsiden av fjorden stiger landskapet raskt opp mot det naturskjønne området rundt Fjorda i Gran kommuneHadeland, omkring 389 moh. Det regnes som et eldorado for kanoentusiaster. Langs vestsiden stiger landskapet enda brattere mot fjelltoppene i Ådalsfjellene. Både Gyranfisen og Treknatten stiger til over 1 100 moh. Området er et populært rekreasjonsområde både sommer og vinter. Det har også en del hytter og en rekke gode fiskevann.

Trafikken på fjorden

[rediger | rediger kilde]
Sperillbanen 1926

Ådalselva var tidligere farbar med båt fra Hen, og derfor utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen i tiden før det ble vanlig med bil, blant annet med dampskipet DS «Bægna». Båten gikk også opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal. Den fraktet folk og varer. Da Sperillbanen ble bygget fram til Finsand på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der, men etter hvert tok bilen over mer og mer av transporten.

Sperillen var også en viktig innsjø under tidligere tiders tømmerfløting, og det ble også benyttet båt til transportoppdrag av tømmer over fjorden. Hengsleøya i utløpet av Urula er et bevis for fløtingens betydning i tidligere tider. Ved hengsle ble tømmeret samlet fra vassdragene rundt og buntet til tømmerflåter, før det ble fløtet over fjorden og videre som løstømmer nedover Ådalselva mot Hønefoss. Fløtingen stoppet opp mot slutten av 1960-tallet.

Innsjøen er kjent for sik og ørret av svært høy kvalitet. Det finnes en god stamme med fjordørret (Salmo trutta lacustris) der. Sperillørret (også kalt spirilaure) er typisk markant prikket og har gytevandring opp i Urula og Begna på høstparten. I tillegg til sik og ørret fiskes det også abbor, røye, gjedde og brasme der. Det finnes dessuten krøkle, ørekyt, niøye, trepigget stingsild og nipigget stingsild i innsjøen. I tillegg finnes det edelkreps (Astacus astacus) der.

Det drives også profesjonelt fiske i innsjøen. Fiskekort er obligatorisk for sportsfiskere ettersom grunneiere besitter fiskerettighetene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. februar 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. april 2014
  3. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. april 2015
  4. ^ Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). Vannstander. FBR nettsider Arkivert 19. august 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-05-26
  5. ^ a b c d Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). Regulering av Begnavassdraget i 100 år. FBR, Hønefoss Arkivert 10. september 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 2013-05-26

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]