Oslo sentralstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Oslo sentralbanestasjon»)
Oslo sentralstasjon
«Oslo S», Posthuset er til høyre og Oslo Plaza skimtes i bakgrunnen
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer0100.000
StedBjørvika, Jernbanetorget og Vaterland.
KommuneOslo
Opprettet12. februar 1987
Høyde3,7 moh.
ArkitektJohn Engh
EierBane NOR
Operatør(er)Flytoget, Go-Ahead Norge, SJ Sverige, SJ Norge, Vy, Vy Gjøvikbanen, Vy Tog, Vy Tåg
Åpnet1. juni 1980
Tjenester
Linje(r)Drammenbanen
Gjøvikbanen
Hovedbanen
Gardermobanen
Østfoldbanen
Follobanen
Plattform(er)19 spor, 10 plattformer.
Sporene 1–18 har parvis en midtplattform. Plattformen ved spor 19 har busstopp på ene siden for avvikshåndtering.
Rute(r)F1F4F5F6
FLY1FLY2
RE10RE11R12R13R14
RE20R21R22R23
RE30R31
L1L2
Forbindelser
T-bane Samtlige ruter
Trikk TrikkLinje 11 Linje 12 Linje 17 Linje 18 Linje 19
Buss BussBybuss i Oslo + Bussterminalen 5 min unna
Antall reisende90 000 pr døgn med tog (2017)
150 000 totalt (2009)
Posisjonskart
Oslo sentralstasjon ligger i Oslo
Oslo sentralstasjon
Oslo sentralstasjon
Oslo sentralstasjon (Oslo)
Kart
Oslo sentralstasjon
59°54′40″N 10°45′12″Ø

Oslo sentralstasjon (Oslo S) ble åpnet 1. juni 1980 da Oslotunnelen ble tatt i bruk. Stasjonen eies av Bane NOR Eiendom. Den er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon målt i antall reisende, med 90 000 av- og påstigninger pr. døgn.[1]

Stasjonen ligger i Oslo sentrum, ved Jernbanetorget i Karl Johans gates østende, som et motstykke til Slottet. Her danner den et samferdselskompleks sammen med Jernbanetorget T-banestasjon, hvor tog, trikk, T-baner og busser møtes, som gjør det til Norges største trafikk-knutepunkt[2] hvor 150 000 er innom daglig.

Fjerntog, lokaltogene på Gjøvikbanen med mer har Oslo S som sin endestasjon. Den er også én av Flytogets stasjoner, og halvparten av avgangene har Oslo S som start- og endestasjon. Samtlige lokaltog i Oslo-området betjener Oslo S.

Navnet[rediger | rediger kilde]

I Bane NORs terminologi heter stasjonen «Oslo S», mens «Oslo sentralstasjon» angir betydningen av «Oslo S». Det lange navnet er også påført bygningen over inngangspartiet mot vest.

Mange[3] omtaler stasjonen feilaktig som «Sentralbanestasjonen». Årsaken til dette kan være det forrige navnet på stasjonen, «Østbanestasjonen», der «bane» inngår i navnet. Det navnet har sin historiske årsak i at stasjonen betjente det man den gang kalte «Østbanerne», altså Hovedbanen og Kongsvingerbanen og Østfoldbanen. Tilsvarende betjente «Vestbanestasjonen» de såkalte «Vestbanerne» (Drammenbanen, Randsfjordbanen og Vestfoldbanen)[4].

Siden det ikke finnes noen Sentralbane, er betydningen av Oslo S derfor heller ikke Oslo Sentralbanestasjon men Oslo Sentralstasjon.

Historikk og utvikling[rediger | rediger kilde]

Østbanen[rediger | rediger kilde]

«Østbanen» på Jernbanetorget
Se Østbanestasjonen

Det har vært stasjonsområde i Bjørvika i over 150 år. Østbanestasjonen var endestasjonen for Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning, ferdigstilt i 1854.

Den første Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Stasjonsbygningen i rød tegl står fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tårnet og den første toghallen. Etter at Østfoldbanen ble åpnet i 1879, måtte stasjonen utvides. Toghallen ble gjort større, og mot havnen og Jernbanetorget ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull, som tidligere hadde tegnet Vestbanestasjonen. Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i 1882. Mesteparten er fremdeles i behold, men toghallen brukes nå som et butikksenter.

To stasjoner blir én[rediger | rediger kilde]

Oslo Sentralstasjon med den nye tavlen.

I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen også en Vestbanestasjon som var endestasjon for Drammenbanen, beliggende i Vika. Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmålet om byen skulle ha én eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av Drammenbanen (åpnet 1872). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslått som endestasjon også for Drammenbanen, men siden banen da måtte føres gjennom bebygget område, ble dette ansett til å være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken «visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning».[5] Jernbanedirektør C.A.Pihl konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i Pipervika, og slik ble det.

Allerede i 1892 ble det imidlertid nedsatt en komité for å vurdere de etter hvert svært så kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmålet om å slå de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem – for godstransport. I 1907 stod den ferdig og fikk navnet Havnebanen ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til åpen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn, foreslo en sentralstasjon som skulle avløse både Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslåing ble ikke fattet. I stedet ble det i årene som fulgte, foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I 1938 ble det nedsatt en ny stasjonskomité, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo:[6]

  • Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon på Oslo Ø sitt område
  • En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
  • Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
  • Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
  • Nedleggelse av Vestbanestasjonen
  • Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller
Oslotunnelen ble vedtatt i 1962

Så kom krigen, og planene måtte legges på is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt, og i 1946 ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme år, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

  • Jernbanetollstedet beholdes på nordsiden av stasjonen
  • Plass for et jernbaneposthus på nordsiden av stasjonen
  • Lokomotivstall i fjellet under Vålerenga kirke
  • Ny sentral skiftestasjon på Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai 1962, og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.

Oslo S fullføres[rediger | rediger kilde]

Sentralhallen stod ferdig i 1987

Stasjonen ble åpnet for trafikk i 1980 etter at Oslotunnelen (jernbanetunnelen under byen) var åpnet 1. juni 1980. Et neste byggetrinn sto ferdig i 1987 med sentralhall og publikumsfunksjoner. Arkitekt for anlegget var John Engh, som vant arkitektkonkurransen i 1946. Sentralstasjonen er oppført i tilknytning til den tidligere Østbanestasjonen, som i konkurranseprosjektet var forutsatt revet, men likevel ble stående.

Spor og plattformer i 2021

På slutten av 90-tallet kom også Flytogterminalen til. Dermed dannet Hovedhallen, Østbanebygget og Flytogterminalen et sammenhengende kompleks.

Andre hendelser[rediger | rediger kilde]

Bombeattentatet på Oslo S den 2. juli 1982[rediger | rediger kilde]

Se Bombeattentatet på Oslo S

2. juli 1982 detonerte en hjemmelaget bombe i en oppbevaringsboks på Oslo S. En ble drept av attentatet og 11 andre ble skadet.[7]

9. oktober 1982 tilsto en 18 år gammel skolegutt at han hadde utført ugjerningen, og oppga som motivet bak bombeaksjonene var utpressing ved å kunne kreve penger for å ikke sprenge flere bomber.[8]

Brannen på Oslo S i 2007[rediger | rediger kilde]

Oslo S sett fra Utsikten

Den 28. november 2007 var det togkaos på Østlandet, etter en kabelbrann[9] på Oslo S. Hele 80 000 mennesker ble rammet. De fleste av disse var pendlere som skulle inn til Oslo eller elever som gikk på skole langs toglinjene (for det meste elever ved videregående skoler).[10] Brannen skal ha startet etter en kortslutning og en påfølgende brann i en kabel, noe som førte til røykutvikling på stasjonen og togledersentralen. Røyken skal ha spredt seg igjennom ventilasjonsanleggene, og hele Oslo S ble evakuert selv om det ikke ble påvist synlig røyk.[11]

Brannen ble slukket fort, men på grunn av problemer med oppretting i kablene tok det tid før togene kunne gå igjen. NSB satte opp busser for å erstatte tapte avganger, men hadde ikke nok til hele 80 000 passasjerer. Som følge av brannen ble også en fibertrasé berørt, noe som førte til nettutfall i større deler av østlandsområdet.[12] Torsdag, dagen etter brannen, meldte NSB at alt var oppe og gikk igjen. Noen måneder senere i 2008 oppsto det igjen brann ved en jernbanestasjon som skapte problemer for trafikkaviklingen, men denne gangen ved Ski stasjon i Follo.

Oslo S sett fra luften (2015)

Oslo S nullpunkt[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Kilometrering

På det norske jernbanenettet er i de fleste tilfellene Oslo S definert som nullpunkt for såkalt kilometrering langs jernbanenettet. Det faktiske nullpunktet ligger 0,27 km (vestover) inne i Oslotunnelen. Unntakene er Østfoldbanens østre linje, som starter ved Ski, Nordlandsbanen og Meråkerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik havn som nullpunkt.

Linjer og ruter[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av Oslo Sentralstasjon 2010, med Operahuset i Bjørvika i sør.
Østre del av perrongormådet med Barcode i Bjørvika mot sør.
Perrongormådet med Nylandsveien på betongbru over sporene.
Vis S linjer, ja F fjerntrafikk, ja R regiontrafikk, L lokaltrafikk, T T-bane, O trikk
Forrige stasjon     Neste stasjon
Endestasjon Gjøvikbanen
nedlagt: Kværner
Hovedbanen
Gardermobanen
Østfoldbanen
nedlagt: Bekkelaget
Follobanen
DrammenbanenEndestasjon
Forrige stasjon   Internasjonal fjerntrafikk   Neste stasjon
Internasjonal fjerntrafikk
Endestasjon F170   SJ
Oslo S-Karlstad C-Hallsberg-Stockholm C
F170   Vy
Oslo S-Charlottenberg-Karlstad C-Kristinehamn
bare lørdag og søndag
Fjerntrafikk
F4Bergen - Oslo SEndestasjon
F5Stavanger S - Oslo S
Endestasjon F6Oslo S - Trondheim S
Forrige stasjon   Regionaltrafikk   Neste stasjon
Regionaltrafikk
FLY1Drammen - Oslo S - Oslo Lufthavn
FLY2Stabekk - Oslo S - Oslo Lufthavn
RE10Drammen - Oslo S - Lillehammer
RE11Skien - Oslo S - Eidsvoll
RX11Skien - Oslo S
rushtidsavganger
Endestasjon
Endestasjon RE20Oslo S - Halden (- Göteborg C)
RX20Oslo S - Fredrikstad
rushtidsavganger
RE30Oslo S - Gjøvik
Forrige stasjon   Lokaltrafikk   Neste stasjon
Lokaltrafikk
R12Kongsberg - Oslo S - Eidsvoll
R13Drammen - Oslo S - Dal
Endestasjon R13xOslo S - Kløfta - Jessheim
morgenavgang fra Jessheim
R14Asker - Oslo S - Kongsvinger
R21Stabekk - Oslo S - Ski - Moss
Endestasjon R22Oslo S - Ski - Mysen (- Rakkestad)
R23Oslo S - Ski
R23xOslo S - Ski - Moss
rushtidsavganger
R31Oslo S - Jaren
L1Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm
L2Stabekk - Skøyen - Oslo S - Ski
Endestasjon L2xOslo S - Kolbotn - Ski
rushtidsavganger
Forrige stasjon   T-banen i Oslo
Overgangsstasjon Jernbanetorget
  Neste stasjon
T-banen i Oslo
Overgangsstasjon Jernbanetorget
T-banen i Oslo#Linje 1
FrognerseterenHelsfyr(–
T-banen i Oslo#Linje 2
ØsteråsEllingsrudåsen
T-banen i Oslo#Linje 3
KolsåsMortensrud
T-banen i Oslo#Linje 4
VestliRingenBergkrystallen
T-banen i Oslo#Linje 5
SognsvannRingenVestli
Forrige stasjon   Trikken i Oslo   Neste stasjon
Trikken i Oslo
Biskop Gunnerus' gate
Linje 17
RikshospitaletTinghusetCarl Berners plassGrefsen
Linje 18
RikshospitaletTinghusetGrefsen
Fred. Olsens gate
Linje 11
MajorstuenTinghusetKjelsås
Linje 12
MajorstuenAker bryggeKjelsås
Linje 19
MajorstuenBriskebyNationaltheatretLjabru

Se også[rediger | rediger kilde]

I nærheten av stasjonen finnes det også overganger til

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ banenor.no Arkivert 2. august 2017 hos Wayback Machine. - Avrunder ni års forbedringsjobb (01.08.2017)
  2. ^ Oslo S - Knutepunkt Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  3. ^ Søk på "Oslo Sentralbanestasjon" gav 14500 treff på Google 28. desember 2012
  4. ^ Bjerke & Holom. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 23
  5. ^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45
  6. ^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107
  7. ^ NRK Oslos mørke historie, samlesak på hendelser relatert til terrorisme eller spionasje
  8. ^ ABC Nyheter: Norges glemte bombeattentat
  9. ^ Bilder fra brannstedet http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Bilder-fra-brannstedet-pa-Oslo-S/
  10. ^ Aftenposten.no – Brann på Oslo S lammer togtrafikken (Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
  11. ^ Adressa.no – Togstans etter brann på Oslo S Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine. (Av NTB og Henning Betten. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
  12. ^ Digi.no – Stort nettutfall på grunn av brann i Oslo Arkivert 14. februar 2008 hos Wayback Machine. (Av Harald Brombach. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum: Hovedstaden i jernbanehistorien. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05190-82-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]