Vaterland (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′48″N 10°45′13″Ø

Vaterland
Akerselva ved Vaterland, Plaza i bakgrunnen
Akerselva ved Vaterland, Plaza i bakgrunnen
Basisdata
Navn Vaterland
([1][2])
Bydel Oslo Sentrum
Kommune Oslo
Grenser til Youngstorget-området, Hausmannsområdet, Fjerdingen, Oslo S' m/jernbanespor, Grønland
Innbyggere 60
Navngivning 1600-tallet
Navnebakgrunn Waterland

Vaterland er et strøk helt øst i Oslo sentrum; til 1839 en forstad.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Vaterland er avgrenset av Storgata i vest og Brugata i nord, Akerselva og Nylandsveien (der elva går i rør) i øst, jernbanesporene til Oslo S i sør. Dermed grenser Vaterland til Fjerdingen i nord, Grønland i øst, Oslo S' med sporområde i sør, Youngstorget-området i vest og Hausmannsområdet i nordvest (kun direkte kontakt ved krysset Hammersborgsgata/Brugata x Storgata).

Historie[rediger | rediger kilde]

Vaterland på bykart fra 1860

Navnet kommer fra hollandsk Waterland, og kan sikte til vasstrukket lende ved utløpet av Akerselva. Nederlandske skuter la til her for å laste tømmer på 1600-tallet. Den første bebyggelsen her var eldre enn byen Christiania, men denne forstaden ble brent av stattholderen i 1658. Bydelen vokste da den nordvestre delen av Bjørvika ble fylt igjen fra 1670-tallet. Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport til byen, og forstaden fikk etter hvert begrensede handelsrettigheter. Inntil byggingen av Nybrua i 1827 var Storgata og Brugata Christianias viktigste innfartsåre fra øst (Vaterlands Storgade). Kjøpmennene her kunne tjene store penger på bondehandel. Forstaden ble innlemmet i byen i 1839.

Ved ytterligere utfylling oppsto Saugbanken syd for Vaterland. Dette området var opplagstomt for trelast. Da «bordtomtene» brant i 1819, betydde det ruin for flere av Christianias rikeste familier.

Byens første jernbanestasjon ble anlagt her i 1850-årene (se Østbanestasjonen). Vaterland skole fikk ny skolebygning på hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata i 1873. Den var i bruk fram til 1964.

Som sentrum for bondehandelen ble Vaterland også et sted for skjenkesteder, bordeller og bondefangeri. Abelone-saken i 1893 førte til omfattende aksjoner mot virksomheten. I populærlitteraturen var Vaterland åsted for organisert kriminalitet til langt inn på 1900-tallet.

Det aller meste av bebyggelsen på Vaterland ble revet («sanert») fra slutten av 1950-tallet i forbindelse med byggingen av T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget, som ble tatt i bruk i 1966.

Tidligere gater på Vaterland[rediger | rediger kilde]

Gatene som ble bortregulert eller endret i forbindelse med rivingen på Vaterland på 1960-tallet, var følgende:

Vaterland idag[rediger | rediger kilde]

Kart over indre Oslo øst med Vaterlands omtrentlige grenser inntegnet.

Av det gamle Vaterland eksisterer nå bare spredte rester langs Brugata (f.eks. deler av bondehandelsgård i bakgården til serveringsstedet Teddy's).

Ellers domineres området av store bygningskomplekser som

  • Oslo sentralstasjon – Oslo og Norges kollektivknutepunkt
  • Byporten – kjøpesenter
  • Posthuset – næringsbygg (tidligere kjent som Postgirobygget)
  • Lavblokka ved siden av Posthuset. Postens Brevsenter holdt til her frem til flyttingen til Lørenskog i mars 2010. KLP Eiendom som eier tomta vil bygge en skyskraper med to mindre bygg kalt Crystal Clear etter dette.
  • Oslo City – kjøpesenter
  • Gunerius - kjøpesenter
  • Oslo Spektrum – konsert- og arrangement- arena
  • Oslo Plaza – Norges høyeste bygning, nordens høyeste hotell
  • Galleri Oslo – huser Oslo bussterminal

Langs Akerselva syd for Vaterlands bru ligger Vaterlandsparken, åpnet i 1994. Grunnet nærheten til Oslo S er Vaterland, sammen med nabostrøket Bjørvika, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter[1].

Personer med tilknytning til Vaterland[rediger | rediger kilde]

Oslo Plaza

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen Høyhus i Oslo, som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]