Kortslutning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En elektrisk kortslutning er noe som skjer når to spenningsførende ledere berører hverandre i et elektrisk system. En kortslutning i et elektrisk system kan forekomme når leder som fører strøm til for eksempel en stikkontakt får et brudd på isolasjonen og kommer i kontakt med hverandre eller eventuelt andre ledende deler i anlegget som har et elektrisk potensial. Hvis lederen kommer i kontakt med en annen ledende del er det ofte en jordfeil.

Beregninger[rediger | rediger kilde]

Det er mulig å beregne hvor stor strøm som kommer til å oppstå i kortslutningspunktet, dette er også en beregning som skal utføres av autoriserte elentreprenører for å sikre anlegget mot langvarige kortslutninger og for å sjekke at utstyret som blir montert tåler strømmen som oppstår. Måleinstrument kan benyttes for å få et nøyaktig tall etter at installasjonen er ferdig, men for å velge riktige dimensjoner på både sikringer og kabler burde det beregnes på forhånd. Det er nemlig ikke garantert at sikringen løser ut ved lengre avstander mellom vernet og punktet som man henter strømmen fra (stikkontakten). Dette er normalt ikke noe problem ved mindre installasjoner, eksempelvis boliger og leiligheter, derimot kan det vise seg å være et problem i større bygg som industribygg, skoler og kontorbygg hvor avstanden fra sikringen til forbrukspunktet kan være mange meter. Hvis kabelen som fører strømmen er for lang vil aldri sikringen kunne registrere at det faktisk er en kortslutning ute på anlegget. I IT-nett og TT-nett går det an å gjøre en forenklet beregning for å finne ut strømmen som går gjennom en kortslutning på anlegget, ofte beregnet/målt ved matepunktet.


Ik3pmaks = 1,05 × Un ÷ √3 × (Zytre + (Rfase × l)) = ... kA

hvor

Ik3pmaks = Den største kortslutningsstrømmen målt i kiloampere
1,05 = Normert spenningsfaktor
Un = Hovedspenningen målt i volt
Zytre = Impedans i foranliggende nett målt i mΩ
Rfase = Faseresistans i kabelen målt i mΩ/m
l = Kabellengde målt i meter

(Man regner alltid med maks antall faser, i de fleste tilfeller 3)


Det er også mulig å beregne minste kortslutningsstrøm, noe som også er viktig for å sjekke at vernet som beskytter mot kortslutning faktisk klarer å "se" feilstrømmen.

Ik2pmin = 0,95 × Un ÷ 2 × 1,2 × (Zytre + (Rfase × l))

hvor

Ik2pmin = Den minste kortslutningsstrømemen målt i kiloampere
0,95 = Normert spenningsfaktor
Un = Hovedspenningen målt i volt
2 = Faktor for ledningslengden frem og tilbake
1,2 = Faktor for omregning av resistansen i Cu-ledere fra 20 til 70 °C (Ved PEX- eller EPR-isolasjon benyttes faktoren 1,28)
Zytre = Impedans i foranliggende nett målt i mΩ
Rfase = Faseresistans i kabelen målt i mΩ
l = Kabellengde målt i meter

(Formelen over gjelder for PVC-isolerte ledere.)

Det finnes dataprogrammer som kan hjelpe til med kortslutningsberegningene, da dette er en ganske omfattende prosess. Dette er to enkle måter å gjøre beregningene på.