Värmlandsbanan
| Värmlandsbanan | |||
|---|---|---|---|
| Fra Värmlandsbanans sørende Laxå. | |||
| Info | |||
| Land | |||
| Type | Stambane | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Charlottenberg | ||
| Endestasjon | Laxå | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1871 | ||
| Eier | Den svenske staten | ||
| Operatør(er) | SJ, TÅGAB, Vy Tåg, Green Cargo, Hector Rail | ||
| Type trafikk | Gods og persontrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 15 kV 16⅔ Hz | ||
| Sporvidde | normalspor | ||
| Lengde | 202 km | ||
| Høyeste hastighet | 200 km/t | ||
Värmlandsbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Magnor i Norge og Laxå i Sverige. På svensk side er linjen fortsettelsen av Kongsvingerbanen.
I tillegg til SJs tilbud blir banen betjent av Värmlandstrafiks tog Degerfors-Karlstad–Charlottenberg, noen av disse går mellom Oslo og Karlstad eller Kristinehamn.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Byggingen av jernbanen mellom Laxå og den norske grensen, den gang kjent som «Nordvästra stambanan», startet i 1866 og ble ferdigstilt i 1871. Banen var tenkt som en forbindelse mellom Stockholm i Sverige og Oslo i Norge, som den gang var i union. Norge hadde allerede 1865 forlenget Kongsvingerbanen til grensen. Strekningen ble elektrifisert i 1937. I 1962 ble det innrettet et triangelspor ved Laxå, slik at togene Stockholm-Karlstad (-Oslo) ikke lenger måtte inn i byen for å vende. I 1990 endret det svenske Banverket strekningens navn til Värmlandsbanan.
Fremtid
[rediger | rediger kilde]Strekningen Kil–Kristinehamn er blant Sveriges mest trafikkerte enkeltspor. I perioden 2018-2030 skal en del forbedringer gjøres. Karlstads stasjon skal bygges om, og flere krysningsspor skal bygges eller forbedres, i Välsviken, Väse og Skåre.[1]
Det foreligger forslag fra interessenter om å bygge høyhastighetsbane Oslo–Stockholm over Karlstad.[2]
Linjekart
[rediger | rediger kilde]| Tegnforklaring | |||
| Oslo S | |||
| Hovedbanen | |||
| Lillestrøm (1881) | |||
| Kongsvingerbanen | |||
| Kongsvinger (1881) | |||
| Grensebanen | |||
| 438,8 | Furumoen (riksgrense) | ||
| 437,5 | Eda | ||
| 432,2 | Charlottenberg | ||
| 428,2 | Ås | ||
| 424,5 | Lerot | ||
| 417,8 | Åmotfors | ||
| Kroppstadälven (ca. 70 m) | |||
| 415,9 | Kroppsta | ||
| 407,0 | Ottebol | ||
| Jösseälven (ca. 90 m) | |||
| 402,3 | Gilserud, fra Årjäng, nedlagt | ||
| 397,9 | Arvika | ||
| 396,3 | Viksområdet lasteplass | ||
| 390,8 | Myrom | ||
| 387,6 | Ingersbyn | ||
| Gryttomtunneln (75 m) | |||
| 383,1 | Edane | ||
| Gunnarsbyn | |||
| Värmeln (ca. 45 m) | |||
| Brunsbergstunneln (365 m) | |||
| 376,2 | Brunsbergtunneln | ||
| 374,9 | Brunsberg | ||
| 366,0 | Högboda | ||
| 361,8 | Lene | ||
| 355,3 | Fagerås | ||
| Norsälven (ca. 160 m) | |||
| Norge/Vänerbanan fra Göteborg | |||
| Fryksdalsbanan | |||
| 349,5 | Kil | ||
| Fryksta | |||
| Bergslagsbanan | |||
| 348 | Kil nedre | ||
| 343,0 | Hynboholm | ||
| 337,5 | Skåre | ||
| 332,2 | Ramgatan lasteplass (1967–1992) | ||
| Skoghall | |||
| Klarälven vest (ca. 140 m) | |||
| 330,1 | Karlstad C | ||
| Pråmkanalen (ca. 50 m) | |||
| 329,0 | Karlstads Östra (1903) | ||
| Klarälven øst (ca. 230 m) | |||
| Sjöstadsmotet Nordmark - Klarälvens Järnväg (1880–1990) | |||
| 325,0 | Karlstad Välsviken | ||
| Alstersälven (ca. 65 m) | |||
| 323,1 | Alster | ||
| 319,2 | Skattkärr | ||
| 315,1 | Boberg lasteplass | ||
| 313,5 | Stavnäs (1909–1970) | ||
| 307,2 | Väse | ||
| 301,3 | Rudsberg | ||
| 298,2 | Ölme | ||
| Inlandsbanan fra Persberg | |||
| Bergslagsbanan til Gävle | |||
| 289,8 | Kristinehamn | ||
| Inlandsbanan | |||
| 287,4 | Höja lasteplass | ||
| 277,8 | Björneborg | ||
| fra Gullspång, nedlagt | |||
| 266,6 | Strömtorp | ||
| Nora Bergslags järnväg til Bofors | |||
| fra Vikern | |||
| Letälven (ca. 110 m) | |||
| 263,6 | Degerfors | ||
| 251,5 | Svartå | ||
| til Örebro, nedlagt | |||
| 240,8 | Hasselfors | ||
| 234,2 | Porla | ||
| Västra stambanan fra Stockholm C | |||
| 229,4 | Laxå | ||
| Röfors | |||
| Västra stambanan til Göteborg C | |||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Värmlandsbanan, Laxå–Charlottenberg, kapacitetshöjande åtgärder
- ↑ «Trafikverket och Jernbanedirektoratet redovisar gemensamt uppdrag för järnvägen Göteborg–Oslo». Arkivert fra originalen 1. november 2023. Besøkt 1. november 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.