Wilhelm von Hanno
| Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno | |||
|---|---|---|---|
 Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno | |||
| Født | 15. desember 1826 Hamburg, Tyskland | ||
| Død | 12. desember 1882 (55 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Yrke | Arkitekt, billedkunstner | ||
| Nasjonalitet | Tyskland, Norge | ||
| Medlem av | Hamburger Künstlerverein von 1832 | ||
Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (født 15. desember 1826 i Hamburg, død 12. desember 1882 i Christiania) var en tyskfødt norsk arkitekt, billedhugger, maler og grafiker som har tegnet en rekke viktige bygninger i Oslo, blant annet endel bygg på Akershus festning.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Wilhelms far, musikklærer og bibliotekar Johann Carl Hübner (født 1790), var opprinnelig fra Königsberg og tok senere tilleggsnavnet von Hanno, muligens som et herkomstnavn som anga et sted han kom fra eller bare for å skille ham fra andre med det svært vanlige navnet Hübner, som betyr bonde. Han flyttet senere til Hamburg, der sønnen Wilhelm ble født. Wilhelm von Hanno ble stamfar for slekten von Hanno i Norge.[1]
Virke som arkitekt[rediger | rediger kilde]
Wilhelm von Hanno fullførte Trefoldighetskirken i 1853–1858, påbegynt av arkitekt Alexis de Chateauneuf. Han arbeidet i kompaniskap med sin landsmann Heinrich Ernst Schirmer i årene 1853–1864. Sammen utformet de mange sentrale bygg i Oslo. Deres forslag til bygning for Stortinget, i tysk-gotisk stil, vant opprinnelig anbudskonkurransen.[2] Samarbeidet brøt sammen i forbindelse med utformingen av arkitekttegningene til Grønland kirke, en konkurranse von Hanno vant.[2]
Wilhelm von Hanno tegnet også obelisken som høsten i 1854 ble satt opp på Fuglenes i Hammerfest som det nordlige endepunkt for Den russisk-skandinaviske meridianbuen, i 2005 innskrevet i UNESCOs verdensarvliste som Struves meridianbue (The Struve Geodetic Arc). Meridianbuen strakte seg fra Hammerfest til Svartehavet, og målingene ble utført i tiden 1816–1855. I dagligtale kalles obelisken «meridianstøtten i Hammerfest». På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge og ble Linstows assistent, deretter gikk Schirmer i kompaniskap med von Hanno i årene 1853–1864. Sammen utførte de flere jernbanestasjoner og leverte forslag til bygning for Stortinget i 1857.[3]
Von Hanno er opphavsmannen til «Posthornfrimerkene», verdens eldste frimerkemotiv i kontinuerlig bruk, lansert første gang i 1872.[4]
Eksempler på bygg[rediger | rediger kilde]
Trefoldighetskirken i Oslo ble bygd 1850-1858 etter tegninger av Alexis de Chateauneuf og Wilhelm von Hanno
Wilhelm von Hannos og Heinrich E. Schirmers utkast i konkurransen om ny stortingsbygning.
Mercursenteret i Trondheim, tidligere børs, posthus og telegrafstasjon, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, bygd 1863.
Grønland kirke, oppført 1868
Oslo Militære Samfunn i Myntgata 3 ble bygd 1876 etter tegninger av Wilhelm von Hanno
Arendal videregående skole ble reist 1879-82
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stephan Tschudi-Madsen: Oslo Militære Samfunds bygning - og dets arkitekt[død lenke] (foredrag i Militærsamfunnet i 2003)
- ^ a b Schirmer og von Hanno fra arc! Arkitekturhistorie
- ^ Hvattum, Mari: «En kosmopolitt i Christiania.» Klassekampen, 27. august 2014.
- ^ Ny epoke for norsk verdensrekord fra Posten arkivert utgave
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Wilhelm von Hanno i Norsk biografisk leksikon
- Wilhelm von Hanno i Norsk kunstnerleksikon
- artemisia.no om Wilhelm von Hanno
|
