Nordhordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøyaktighet: Er Vaksdal en kommune i Nordhordland? Få vil mene dette. Også Osterøy kan diskuteres.
«Nordhordland» har flere betydninger.
Distrikter i Vestland:

██ Nordfjord

██ Sunnfjord

██ Indre Sogn

██ Ytre Sogn

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Tettstedet Vaksdal i Vaksdal kommune. Her ligger Vaksdal Mølle, etablert i 1872, som var skandinavias største møllebruk på begynnelsen av 1900-tallet. Kjøpt opp av staten i 1919.
Vannkraft er en stor ressurs i Nordhordland. Her fra Dale kraftverk i tettstedet Dale, administrasjonssenter i Vaksdal kommune.
Trikotasjeindustri har vært en særdeles viktig industrigren i Nordhordland, med industrisamfunn som Dale fabrikker, Arne Fabrikker, Eidsvåg Fabrikker og Salhus Trikotagefabrik (bildet), som nå er blitt til Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.
Fiskeri har tradisjonelt vært en viktig næringsvei i Nordhordland, som her i øysamfunnet Fedje.
Olje- og gass-sektoren er blitt en viktig næring i Nordhordland. Her industrianlegget på Mongstad, med oljeraffineri, råoljeterminal, energiverk, teknologisenter og forsyningsbaser.
Knarvik er regionsenter for ytre Nordhordland.
Arna er regionsenter for indre Nordhordland (selv om det ligger i Bergen kommune).
Hamre kirke på Osterøy er en langkirke i tømmer fra 1622, (evt. 1585 ifølge innskrift på den gamle kirkedøren). Her har det tidligere stått en stavkirke fra 1024, som ble vedtatt oppført på Mostratinget som hovedkirke for Nordhordland. Kirkens døpefont dateres til ca. 1250.
Emigrantkirka på Sletta ble bygget av norske emigranter i Nord-Dakota på begynnelsen av 1900-tallet, og donert til Vestnorsk utvandringssenter på Sletta i Radøy kommune i 1996.
Lyngheisenteret på Lygra i Lindås kommune er et museum som består av bevart Lyngheilandskap, et kulturlandskap som tidligere har vært utbredt over store deler av kysten av Europa gjennom tusener av år.
Havretunet på Osterøy er det best bevarte klyngetunet på Vestlandet.

Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Vestland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Austrheim, Fedje, Alver, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal, med til sammen 45 591 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et areal på 2 684 km². Det utgjør 8,9 % av folkemengden og 17,4 % av arealet i Hordaland fylke. 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 554 innbyggere som utgjør en vekst på 1,2 %, det samme som for Hordaland samlet og 0,1 % høyere enn landsgjennomsnittet.

Regionsenteret for det meste av Nordhordland er Knarvik, som er kommunesenteret i Alver kommune. Her ligger også kjøpesenteret Knarvik senter og Knarvik vidaregåande skule. Mosjonsløpet Knarvikmila er et av landets største med over 5000 deltakere årlig.

De to konkurrerende lokalavisene Nordhordland og Strilen utgis i Knarvik og har samme dekningsområde, med et opplag på rundt 6 000 hver. Modalen og Vaksdal dekkes av lokalavisen «Vaksdal Posten» i Vaksdal og Hordaland på Voss, mens Osterøy dekkes av lokalavisen Bygdanytt i Indre Arna.

Nordhordlandsbunaden kommer fra området. Det gjør også Eikanger-Bjørsvik Musikklag, som er et av Europas ledende brassband, og de kjente kulturpersonlighetene Jon Eikemo, Ivar Medaas og Aslaug Låstad Lygre.

Ved den gamle kongsgården på Seim ligger Håkonshaugen, kong Håkon den godes gravhaug. Denne brukes også som arena for årlige fremføringer av Håkonarspelet. I Seim ligger også det kulturhistoriske Strilamuseet og verdens nordligste bøkeskog. På øyen Lygra like ved ligger Lyngheisenteret. På Sletta i Radøy kommune ligger Emigrantkirken og Vestnorsk Utvandringssenter. På Osterøy ligger Havråtunet som er et av Vestlandets best bevarte klyngetun. Den gamle tingplassen for Gulatinget ved Eivindvik i Gulen var en del av Nordhordland frem til 1773.

I Matrefjellene og Stølsheimen nord i Nordhordland var Milorgbasen Bjørn West bestående av 234 mann under ledelse av kaptein Harald Risnes i kamp med tyske tropper i seks dager på slutten av andre verdenskrig. Tyskerne mistet 117 mann, nordmennene mistet 6. Bjørn West-museet i Matre skildrer motstandsbevegelsens virksomhet under krigen.

Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Nordhordlandsbrua, som er verdens lengste flytebro uten sideforankring og Norges nest lengste bro, forbinder ytre Nordhordland med Bergen og er en del av Kyststamveien E39, mens Osterøybrua forbinder Osterøy med Bergen. Bergensbanen og E16 går gjennom Vaksdal kommune på veien til Voss.

Nordhordland og Midthordland utgjør i dag sammen med Bergen regionen Bergen og omland. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.

Historie

Begrepet Nordhordland skriver seg fra middelalderens Nordhordlen som var et len som omfattet kyst- og fjordstrøkene i nordre Hordaland fra Korsfjorden i syd til Sognesjøen i nord. Distriktet inngikk fra 1595 i Nordhordland og Voss fogderi, fra 1857 i Nordhordland fogderi, for detaljert historikk se disse.

Viktige historiske steder i distriktet er Gulatinget ved Eivindvik (fra 1773 del av nåværende Sogn og Fjordane fylke), kongsgården og kongshaugen på Seim (Håkon den godes gravsted) og Hamre kirke (tidligere hovedkirke for hele Nordhordland).

Nordhordlehn inngikk som en del av forleningen til lensherre Erik Rosenkrantz mellom 1560 og 1568. Han er i ettertiden beryktet for en heller hårdhendt tvangsutskrivning av bønder til krigstjeneste i løpet av den nordiske syvårskrig, men hans bondehær på ca. 4000 mann klarte å befri Trøndelag fra svenske tropper. Det er uvisst om Norgeskartet hadde vært det samme uten lensherrens inngripen.

Skipreider

Nordhordland var fra gammelt av inndelt i 11 skipreider:

Kommunehistorikk

I 1838 ble Nordhordland inndelt i kommunene Haus, Hosanger, Hamre, Lindås og Manger. I 1870 ble Bruvik kommune utskilt fra Haus. I 1871 ble Herdla kommune utskilt fra Manger. I 1879 ble Masfjorden kommune utskilt fra Lindås. I 1885 ble Alversund kommune utskilt fra Hamre og Hosanger. I 1904 ble Åsane kommune utskilt fra Hamre. I 1909 ble Modalen kommune utskilt fra Hosanger, og Hjelme kommune ble utskilt fra Manger. I 1910 ble Austrheim kommune utskilt fra Lindås. I 1923 ble Meland kommune utskilt fra Alversund. I 1924 ble Hordabø og Sæbø kommuner utskilt fra Manger. I 1947 ble Fedje kommune utskilt fra Austrheim.[2]

I 1964 ble kommunestrukturen i området totalrevidert, med mange store endringer. Osterøy kommune etablert av deler av kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik. Resten av Haus kommune endret navn til Arna kommune. Resten av Bruvik kommune endret navn til Vaksdal og ble utvidet med deler av kommunene Evanger og Modalen. Lindås kommune ble utvidet med Alversund og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen, samtidig som mindre deler av Lindås ble overført til Masfjorden og nye Radøy kommune. Til Radøy ble også Manger, Hordabø, og deler av kommunene Sæbø og Austrheim innlemmet. Meland kommune ble utvidet med deler av kommunene Herdla, Sæbø og Hamre, mens en liten del av Meland ble overført til Askøy kommune sammen med store deler av Herdla kommune. Resten av Herdla kommune ble slått sammen med Hjelme kommune til nye Øygarden kommune, utenom øyene Turøy og Misje som ble overført til Fjell kommune.

I 1972 ble Arna og Åsane kommuner innlemmet i Bergen.

  1. januar 2020 ble Lindås, Radøy og Meland kommuner slått sammen til Alver.

Kommuner

Nordhordland er inndelt i 7 kommuner:

Nummer[3] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6] Ordfører Parti
1251
Vaksdal kommune
Vaksdal kommune
 Vaksdals kommunevåpen Vaksdal Dale Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 715,34 Nynorsk Eirik Haga Ap
1252
Modalen kommune
Modalen kommune
 Modalens kommunevåpen Modalen Mo Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 411,99 Nynorsk Tom Kristian Thorsen LL
1253
Osterøy kommune
Osterøy kommune
 Osterøys kommunevåpen Osterøy Lonevåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 255,12 Nynorsk Jarle Skeidsvoll KrF
4632
Lindås kommune
 Alver Knarvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 679,05 Nynorsk Sara Sekkingstad Sp
1264
Austrheim kommune
Austrheim kommune
 Austrheims kommunevåpen Austrheim Årås Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 57,56 Nynorsk Per Lerøy Ap
1265
Fedje kommune
Fedje kommune
 Fedjes kommunevåpen Fedje Fedje Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 9,27 Nynorsk Stian Herøy H
1266
Masfjorden kommune
Masfjorden kommune
 Masfjordens kommunevåpen Masfjorden Masfjordnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 556,07 Nynorsk Karstein Totland H

Administrative inndelinger

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nordhordland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002[8] og folketall 1. januar 2018.[9]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Austrheim 636 706 1 211 1 681 2 320 2 902
Fedje 255 283 486 673 943 561
Lindås 2 931 3 342 5 621 7 585 8 021 15 789
Masfjorden 903 1 003 1 720 2 277 1 954 1 730
Meland 794 924 1 554 2 133 2 742 8 079
Modalen 267 313 501 586 426 380
Osterøy 1 636 1 898 3 145 4 183 5 287 8 125
Radøy 1 720 1 968 3 443 4 740 4 637 5 129
Vaksdal 1 195 1 371 2 254 4 574 5 649 4 127
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 46 822

Språkpolitikk

Nordhordland har som følge av å være en del av Bergens nære omland blitt åsted for målstrid mellom det opprinnelige nynorske målet og bymålet bokmål. Samtlige kommuner har nynorsk som administrasjonsform, men innen skolesektoren har flere av kommunene egne klasser for bokmålselever.

Tettsteder

Tettsteder i Nordhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[10]

Politikk

Stortingsvalget 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Nordhordland:[11]

Torill Eidsheim (H) fra Lindås er innvalgt på Stortinget for Hordaland siden 2013
Parti Stemmetall % Endring
Høyre 7 385 27,8 0,4
Arbeiderpartiet 5 555 20,9 2,6
Fremskrittspartiet 4 434 16,7 0,6
Senterpartiet 3 482 13,1 4,7
Kristelig Folkeparti 2 462 9,3 3,4
Sosialistisk Venstreparti 1 146 4,3 1,3
Venstre 708 2,7 1,2
Miljøpartiet De Grønne 605 2,3 0,2
Rødt 301 1,1 0,6
Andre partier 472 1,8 0,1
Blanke stemmer 148 - -
Valgdeltagelse 26 698 81,2 0,1
Antall med stemmerett 32 895 - -

Stortingsvalget 2013

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Nordhordland:[12]

Gjermund Hagesæter (Frp) fra Lindås var innvalgt på Stortinget for Hordaland fra 2001 til 2017
Parti Stemmetall %
Høyre 7 055 27,4
Arbeiderpartiet 6 041 23,5
Fremskrittspartiet 4 145 16,1
Kristelig Folkeparti 3 279 12,7
Senterpartiet 2 158 8,4
Venstre 1 014 3,9
Sosialistisk Venstreparti 781 3,0
Miljøpartiet De Grønne 643 2,5
De Kristne 316 1,2
Rødt 138 0,5
Piratpartiet 83 0,3
Pensjonistpartiet 42 0,2
Demokratene i Norge 24 0,1
Kystpartiet 22 0,1
Norges Kommunistiske Parti 8 0,0
Folkemakten 5 0,0
Blanke stemmer 121 -
Valgdeltagelse 25 875 81,3
Antall med stemmerett 31 843 -

Stortingsvalgene 1906-1918

Nordhordland var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Nordhordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Nordhordland bestod av herredene Hammer, Alversund, Herlø/Herdla, Manger, Lindås, Hjelme fra 1912, Austrheim fra 1912 og Masfjorden med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[14][15]

Valgresultat

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Landmandspartiet Avholdspartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[16] 811
77 		35,7% 1 217 39,1% 606 24,3% 1 480 47,6%
498
418 		36,8%
1909[17] 924 34,0% 2 085 40,2% 1 091(H) 40,2% 3 067(H og FV) 59,1%
683(FV) 25,2%
1912[18] 1 563 42,9% 3 050 58,6% 1 197(H og FV) 32,9% 2 144 41,2% 877 24,1%
1915[19] 1 641 49,6% 2 788 60,2% 879(H)
578(FV) 		44,0% 1 651
  		35,7% 45 1,4% 41 0,3% 132 2,9%
160 4,8%
1918[20] 1 027 27,1% 1 707 31,9% 1 170(H og FV) 30,9% 2 129 39,8% 12 0,3% 853 22,5% 1 002 18,7%
721(H) 19,0%

Stortingsrepresentanter

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Gårdbruker Hans Bergersen Wergeland, Masfjorden Samlingspartiet Lensmann M. K. Robberstad, Herlø
1910–1912 Gårdbruker Hans Bergersen Wergeland, Masfjorden Høyre og Frisinnede Venstre Lensmann M. K. Robberstad, Herlø
1913–1915 Gårdbruker Lars Nilssen Sæim, Alversund Venstre Lensmann Magne Johnsen Rongved, Hammer
1916–1918 Gårdbruker Lars Nilssen Sæim, Alversund Venstre Gårdbruker Ivar Ivarson Mongstad, Lindaas
1919–1921 Gårdbruker Lauritz Johan Annaniassen Tvedt, Manger Høyre og Frisinnede Venstre Gårdbruker Asbjørn Bjørnstad, Herdla

Noen kjente nordhordlendinger

Referanser

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 3: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
  3. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  5. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  6. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  7. ^ Bjørgvin bispedøme: Endringar i prostigrenser.
  8. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  10. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  11. ^ «Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017. Resultater for Hordaland». Arkivert fra originalen 30. september 2017. Besøkt 29. september 2017. 
  12. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland Arkivert 16. februar 2014 hos Wayback Machine.
  13. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  14. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  15. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  16. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 


Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nordhordland&oldid=20712282»