Spesialrådgiver
| Artikkelen inngår i serien om Norsk forvaltningshierarki |
|---|
 |
| Politisk nivå |
| Administrativt nivå |
| Eldre benevnelser |
Spesialrådgiver er en høyt rangert fagstilling i den norske statsforvaltningen med stillingskode 1220. Den brukes blant annet i departementene og i andre deler av staten og regnes gjerne som en rådgivende fagstilling inn mot de høyeste lederstillingene. Finansdepartementet har uttalt at spesialrådgiverstillingene ligger på høyeste nivå i karrieremønsteret[1] og stillingen er departementsstillingen med høyest lønn.[2] Spesialrådgivere kan være spesielt høyt kvalifiserte spesialister eller personer med ledererfaring på høyt nivå, herunder tidligere statlige toppledere som i mange tilfeller har spesialrådgiverstillingen som retrettstilling. Stillingen har normalt ikke administrative lederoppgaver eller personalansvar, men kan likevel ha et nokså overgripende faglig ansvar innen sitt fagfelt, f.eks. gjennom ansvar for spesielle prosjekter som eksempelvis den norske fredsmeglingsinnsatsen på Sri Lanka eller som «politisk direktør» i Utenriksdepartementet.[1]
Spesialrådgivere i staten[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Spesialrådgiver er en fagstilling som i nivå gjerne anses som likeverdig med ledernivået, men mer fristilt fra de normale ledelsesstrukturene, og som regel uten personalansvar for andre medarbeidere. Finansdepartementet har uttalt at spesialrådgiverstillingene ligger på høyeste nivå i karrieremønsteret.[1] Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at deres personalpolitikk åpner for å veksle mellom fagstillinger og administrative lederstillinger.[3] I staten rangerer spesialrådgiver formelt over blant annet seniorrådgiver og skiller seg fra fagstillingen fagdirektør gjennom å være sjeldnere brukt, ha en mer fri stilling i organisasjonen og i større grad være besatt med personer som har erfaring på høyt nivå. Personer som er plassert i stillingskoden for spesialrådgivere kan i noen tilfeller ha en annen funksjonsbetegnelse som gjenspeiler deres faglige ansvarsområde, f.eks. som «politisk direktør» i Utenriksdepartementet.[2]
Spesialrådgivere kan være spesielt høyt kvalifiserte eksperter eller personer med ledererfaring på høyt nivå, herunder tidligere departementsråder og ledere for direktorater.[4] Det har vært en vanlig praksis at åremålsansatte direktører for direktorater (f.eks. Politidirektoratet, PST eller NAV) har avtale om retrettstilling som spesialrådgiver i ansvarlig fagdepartement.[5] Stillingen brukes også for andre personer rekruttert på høyt nivå og til en særlig selvstendig stilling; i Utenriksdepartementet har stillingen f.eks. blitt brukt for Erik Solheim da han ble ansatt for å lede den norske fredsmeglingsinnsatsen på Sri Lanka, med permisjon fra stortingsvervet.[6]
Spesialrådgivere er den høyest lønnede stillingskategorien i departementene.[2] I hovedtariffavtalen i staten (2018–2020) har spesialrådgivere lønnstrinn 80 som minstelønn, mot 60 for seniorrådgivere, 64 for avdelingsdirektører og 65 for fagdirektører i departementene; spesialrådgiver er den stillingskoden med nest høyest minstelønn i hovedtariffavtalen, bare forbigått av SKO 1478 (advokat med møterett for Høyesterett hos Regjeringsadvokatembetet).[7] Per 2021 var det i departementene i gruppen av høyere fagstillinger 81 spesialrådgivere, 310 fagdirektører og 2114 seniorrådgivere, mens det i administrativ ledelse var 460 avdelingsdirektører og 99 ekspedisjonssjefer.[8]
Blant personer som er eller har vært spesialrådgivere i departementene finner man Jonas Gahr Støre, Kai Eide (som politisk direktør i UD), Kåre R. Aas (som politisk direktør i UD), Bjørn Tore Godal, Erik Solheim, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Ann-Marit Sæbønes, Harald Rensvik, Anne Kari Lande Hasle, Janne Kristiansen, Tore Eriksen, Hans Brattskar og Joakim Lystad.
Spesialrådgivere finnes også i direktorater og helseforetak, og det forekommer også der at stillingen gis til personer som tidligere har hatt et mer omfattende lederansvar f.eks. som sykehusdirektører eller klinikkledere.[9] Tidsskriftet Sykepleien fant at spesialrådgivere var blant de høyest lønnede lederne i helseforetakene.[10]
Skatteetaten oppgir at spesialrådgivere er rådgivere «for etatens øverste ledelse på strategisk nivå innenfor komplekse saksområder» med «stor grad av selvstendighet», og at stillingen i Skatteetaten tilhører samme nivå som fagdirektør.[11]
I andre sammenhenger[rediger | rediger kilde]
Stillingstittelen kan brukes tilsvarende i organisasjoner og andre steder. I Storbritannia er spesialrådgivere politisk utnevnte og forlater stillingene sine når regjeringen går av. I FN-systemet er spesialrådgiver en høy stilling som bl.a. gis til personer med rang som assisterende generalsekretær i FN.
Spesialrådgivere i norske departement[rediger | rediger kilde]
I den norske Depkatalogen kan man søke opp alle personer ansatt i norske departementer som til enhver tid er innehavere av stillingstittelen «spesialrådgiver».[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Ny jobb, samme topplønn». Dagsavisen (norsk). 30. juli 2012. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ a b c «Spesialrådgivere lønnsadel i departementene». www.aftenposten.no. 27. juli 2012. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ «Gikk av som sjef - gikk opp i lønn». e24.no. 28. juli 2012. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ Solvang, Fredrik (23. april 2015). «Eks-sjefer blir spesialrådgivere med millionlønn». NRK. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ Mæland kan bli Faremos spesialrådgiver
- ^ (no) «Erik Solheim» i Store norske leksikon
- ^ «Hovedtariffavtalen i staten (2018–2020)». Arkivert fra originalen 22. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020.
- ^ a b Depkatalog.no. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ «OUS-direktør blir ikke rådgiver likevel, men får sluttpakke på 1,7 millioner kroner.». www.aftenposten.no. 28. juni 2019. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ «De best betalte lederne jobber i sykehus». sykepleien.no. 12. juni 2019. Besøkt 29. juli 2021.
- ^ «Skatteetatens lønnspolitikk» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2020. Besøkt 28. juli 2021.