Hopp til innhold

Dublin

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «City of Dublin»)
Dublin
Baile Átha Cliath

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Ligger vedLiffey
Irskesjøen
Royal Canal
Dodder
Grunnlagt841 (Julian)
PostnummerD1-18, 20, 22, 24, D6W
Retningsnummer01
Areal115 km²
Befolkning1 173 179 (2016)
Bef.tetthet10 201,56 innb./km²
Høyde o.h.20 meter
Nettsidewww.dublincity.ie
Posisjonskart
Dublin ligger i Irland
Dublin
Dublin
Dublin (Irland)
Kart
Dublin
53°20′59″N 6°15′37″V
Dublin på Commons

Dublin (irsk: Baile Átha Cliath)[1] er hovedstaden og den største byen i Irland.[2] Den er lokalisert ved en bukt ved munningen av elven Liffey i provinsen Leinster, avgrenset i sør av Dublinfjellene, en del av Wicklowfjellene. Ved folketellingen for 2016 hadde Dublin en befolkning på 1 173 179, mens de foreløpige resultatene fra folketellingen for 2022 registrerte at grevskapet Dublin som helhet hadde en befolkning på 1 450 701, og at befolkningen i Stor-Dublin-området var over 2 millioner, eller omtrent 40% av Republikken Irlands totale befolkning.[3]

Det ble etablert en bosetning i området av irsk-gælerne i løpet av eller før 700-tallet,[4] etterfulgt av en bosetning av norrøne nordboere på 800-tallet, også populært kjent som vikinger, som dannet en beskyttet base for sine langskip. Denne basen ble etter hvert en levedyktig bosetning som utgjorde et eget rike, kongeriket Dublin. Denne urbane bosetningen som innførte pengeøkonomi og preget egne mynter, ble det Irlands viktigste bosetning før 1100-tallets anglo-normanniske invasjon av Irland.[4] Byen ekspanderte raskt fra 1600-tallet og var kort tid den nest største i det britiske imperiet og sjette største i Vest-Europa etter Unionsloven i 1800.[5] Etter uavhengigheten i 1922 ble Dublin hovedstaden i Den irske fristaten, omdøpt til republikken Irland i 1937.

Dublin er et senter for utdanning, kunst og kultur, administrasjon og industri. Fra og med 2018 ble byen oppført av Globalization and World Cities Research Network (GaWC) som en global by, med rangeringen «Alpha minus», som plasserer den som en av de tretti beste byene i verden.[6][7]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Dublin stammer fra det irske ordet Duibhlinn, tidlig klassisk irsk Dubhlind/Duibhlind, fra dubh i betydningen «svart, mørk», og linn, «basseng» (engelsk: pool, jf. Liverpool), en henvisning til et mørkt tidevannsbasseng. Dette tidevannsbassenget lå der elven Poddle kom inn i Liffey på stedet for dagens borggården på baksiden av Dublin Castle. På moderne irsk er navnet Duibhlinn, og irske rim fra grevskapet Dublin viser at i Dublin på leinsterirsk ble det uttalt Duílinn. Den opprinnelige uttalen er bevart i navnene for byen på andre språk som angelsaksiske Difelin, norrøne Dyflin, moderne islandsk Dyflinn og moderne manx Divlyn samt walisiske Dulyn og bretonske Dulenn. Andre lokaliteter i Irland bærer også navnet Duibhlinn, forskjellig anglisert som Devlin,[8] Divlin[9] og Difflin.[10] Historisk sett skrev skriftlærde som brukte den gæliske skriften bh med en prikk over b-en, og gjengav Duḃlinn eller Duiḃlinn. De uten kunnskap om irsk utelot prikken, og stavet navnet som Dublin. Variasjoner av navnet finnes også i tradisjonelt skotsk-gælisk-talende områder i Skottland (gàidhealtachd, beslektet med irsk gaeltacht), for eksempel An Linne Dhubh («det svarte bassenget»), som er en del av Loch Linnhe.

Det antas nå at før bosetningen av norrøne nordboere var det en kristen kirkelig bosetning kjent som Duibhlinn, som Dyflin tok navnet sitt fra.[11] Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger der den moderne byen nå ligger. Vikingbosetningen rundt 841, Dyflin, og en irsk-gælisk bosetning, Áth Cliath («Inngjerdet vadested»)[12] lenger opp i elven, ved dagens bro Father Mathew Bridge (også kjent som Dublin-broen), nederst i Kirkegate. Baile Átha Cliath, som betyr «Byen med inngjerdete vadestedet», er det vanlige navnet på byen på moderne irsk. Áth Cliath er et stedsnavn som refererer til et punkt hvor det var et vadested ved elven Liffey nær den nevnte broen. Baile Átha Cliath var et tidlig kristent kloster, antatt å ha vært i området Aungier Street, for tiden er kirken Whitefriar Street Carmelite Church lokalisert der. Det er andre byer med samme navn, for eksempel Àth Cliath i East Ayrshire i Skottland, som er anglifisert som Hurlford. Byen blir også referert til som Bleá Cliath og Blea Cliath på irsk, spesielt når den snakkes. Dette er sammentrukne versjoner av Baile Átha Cliath.[13]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Eldste tid

[rediger | rediger kilde]
Dublin-området ca. 800
Skudelev II, et stort krigsskip fra vikingtiden som antagelig ble bygget i området rundt Dublin ca. 1042

Området rundt Dublinbukten har vært bebodd av mennesker siden forhistorisk tid; det ble avdekket fiskefeller ved utgravninger under byggingen av Dublin konferansesenteret som indikerer menneskelig bosetning så langt tilbake som 6000 år siden, mens ytterligere feller ble også oppdaget nærmere den gamle bosetningen i Dublin det sørlige kaiområdet nær St. James's Gate (den vestlige porten til byen) som også indikerer mesolittisk menneskelig aktivitet.[14]

Den gresk-romerske geografen Klaudios Ptolemaios har i sine skriftet fra en gang rundt 140 e.Kr. henvisninger som muligens er de eldste skriftlige referanser til en bosetning i Dublin. Han kalte stedet for Eblana polis (gresk: Ἔβλανα πόλις).[15][16]

Dublin feiret sitt «offisielle» årtusen i 1988, noe som betyr at den irske regjeringen anerkjente 988 som året da byen ble etablert og at denne første bosetningen senere skulle bli byen Dublin.[15]

Det antas nå[17] at den norrøne bosetningen rundt 841 ble først innledet av en kristen kirkelig bosetning kjent som Duibhlinn, som Dyflin fikk sitt navn fra. Bevis som indikerer at også angelsaksere hadde en form for mindre bosetning i Dublin før vikingene ankom i 841, er funnet i en arkeologisk utgraving i Temple Bar.[18]

Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger som senere ble til det moderne Dublin. Den påfølgende norrøne bosetningen sentrerte seg ved elven Poddle, en sideelv til Liffey i et område nå kjent som Wood Quay og hvor Dublin City Council, Dublins byråds bygninger står. Dubhlinn var et basseng på den laveste strekningen av Poddle, hvor skip pleide å fortøye. Dette bassenget ble endelig fylt opp på begynnelsen av 1700-tallet, ettersom byen vokste. Dubhlinn lå der Castle Garden nå ligger, overfor biblioteket Chester Beatty Library i Dublin Castle. Den legendariske fortellingen Táin Bó Cúailnge («Krøttertyveriet i Cooley'») fra antagelig tidlig middelalder refererer til Dublind rissa ratter Áth Cliath, som betyr «Dublin, som kalles Ath Cliath».[19]

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]
Dublin-broen, offisielt Father Mathew Bridge
Dublin Castle, med dets tårn fra 1200-tallet, var det befestede setet til den britiske myndigheten i Irland fram til 1922.

I 841 etablerte nordboerne en befestet base i Dublin.[20] De bygde en vinterbase som irlenderne kalte longphort (flertall longphuirt) (befestet område for skipene), slik de også gjorde andre steder i Irland.[21] Byen vokste til et betydelig kommersielt senter under Olav Godfridsson (irsk: Amlaíb mac Gofraidh) på midten til slutten av 900-tallet[22] og til tross for en rekke angrep fra de innfødte irene, forble den stort sett under norrøn kontroll fram til den normanniske invasjonen av Irland som ble satt i gang fra Wales i 1169.[23][24] Det var først etter Muirchertach Mac Lochlainns død tidlig i 1166 at Ruaidrí Ua Conchobair, kongen av Connacht, fortsatte til Dublin og ble innsatt som konge av Irland uten motstand.

En del av byens tidlige økonomiske vekst var handel med slaver.[4] Slavehandelen hadde eksistert et par århundrer før nordboerne kom ved at irske pirater herjet landområdene rundt Irskesjøen, og eksempelvis kom Irlands senere helgen Patrick først til Irland som slave på 400-tallet.[25] De norrøne vikingene overtok den eksisterende slavehandelen i Irland og Dublin nådde sitt høydepunkt på 900- og 1000-tallet.[26] Slaver kom fra fanger fra angrep og kidnappinger, som tok menn, kvinner og barn, noe som ga inntekter og økonomisk vekst. Ofrene kom blant annet fra Irland selv, men også fra Wales, England, Normandie og videre.[4] De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en pengebasert økonomi med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, Sigtrygg Silkeskjegg, preget egne mynter.[27]

Kongen av Leinster, Diarmait Mac Murchada, etter at han ble sendt i eksil av Ruaidhrí, fikk hjelp av den anglo-normanniske Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kalt «Strongbow»), til å erobre Dublin. Etter Mac Murroughs død erklærte Strongbow seg som konge av Leinster etter å ha fått kontroll over byen. Som svar på Strongbows vellykkede invasjon, bekreftet kong Henrik II av England sin fullstendige herredømme ved å sette i gang en større invasjon i 1171 og utropte seg til Lord av Irland.[28] På denne tiden ble grevskapet for byen Dublin (county of the City of Dublin) etablert sammen med visse friheter ved siden av selve byen. Dette fortsatte fram til 1840 da baroniet Dublin City ble skilt ut fra baroniet Dublin. Siden 2001 har begge baroniene blitt endret til byen Dublin (City of Dublin).

Dublin Castle, anlagt som en festning, senere ombygd til et slott, som ble sentrum for anglo-normannisk makt i Irland. Den ble opprettet i 1204 som et stort defensivt arbeid etter ordre fra kong Johan av England.[29] Etter utnevnelsen av den første borgermester (Lord Mayor) av Dublin i 1229, utvidet og vokste byen seg og hadde en befolkning på rundt 8000 ved slutten av 1200-tallet. Dublin blomstret som et handelssenter, til tross for et forsøk fra kong Robert Bruce av Skottland og hans bror Edward Bruce på å erobre byen i 1317.[28] Den forble en relativt liten middelalderby med forsvarsmurer på 1300-tallet og var under konstant trussel fra de omkringliggende innfødte irske klanene. I 1348 tok svartedauden, en dødelig pest som hadde herjet Europa, tak i Dublin og drepte tusenvis i løpet av det følgende tiåret.[30][31]

Dublin var hjertet av området kjent som The Pale, en smal stripe av engelsk bosetning langs østkysten, under kontroll av den engelske kronen. Den engelske erobringen av Irland under huset Tudor på 1500-tallet skapte en ny æra for Dublin, med byen som fikk en fornyet framtreden som sentrum for administrativt styre i et Irland hvor engelsk kontroll og bosetting hadde blitt langt mer omfattende. Fast bestemt på å gjøre Dublin til en protestantisk by, etablerte dronning Elizabeth I av England lærestedet Trinity College i 1592 som et utelukkende protestantisk universitet og beordret at de katolske katedralene St. Patrick's og Christ Church skulle konverteres til den protestantiske kirken. Det eldste kartet over byen Dublin stammer fra 1610, og var gjort av den engelske kartografen John Speed.[32]

Byen hadde en befolkning på 21 000 i 1640 før en ny pest i årene 1649–1651 utslettet nesten halvparten av innbyggerne. Imidlertid blomstret byen igjen like etter som et resultat av ull- og linhandelen med England, og nådde en befolkning på over 50 000 i 1700.[33] I 1698 sysselsatte produksjonen av ull opptil 12 000 mennesker.[34]

Tidlig moderne tid

[rediger | rediger kilde]
Henrietta Street, utviklet på 1720-tallet, er den eldste georgiske gaten i Dublin.

Ettersom byen fortsatte å blomstre i løpet av 1700-tallet, ble georgiske Dublin for en kort periode den nest største byen i det britiske imperiet og den femte største byen i Europa, med en befolkning på over 130 000. Mens noen middelalderske gater og formgivning (blant annet områdene rundt gatene Temple Bar, Aungier Street, Capel Street og Thomas Street) ble mindre påvirket av bølgen av georgisk gjenoppbygging, stammer mye av Dublins arkitektur og utforming fra denne perioden.[35][36][37]

Dublin vokste enda mer dramatisk i løpet av 1700-tallet, med byggingen av mange nye distrikter og bygninger, som Merrion Square, Parliament House og Royal Exchange (dagens Dublins rådhus). Wide Streets Commission ble opprettet i 1757 på forespørsel fra Dublin Corporation (det tidligere navn på bystyret og dens administrative organisasjon i Dublin) for å styre arkitektoniske standarder for utformingen av gater, broer og bygninger.[38] I 1759 ble Guinness-bryggeriet grunnlagt; og ville til slutt vokse til å bli det største bryggeriet i verden og den største arbeidsgiveren i Dublin.[39][40] I løpet av 1700-tallet var lin ikke underlagt de samme handelsrestriksjonene med England som ull, og ble den viktigste irske eksporten. Over 1,5 millioner yards med lin ble eksportert fra Irland i 1710, og steg til nesten 19 millioner yards innen 1779.[41]

Senmoderne og samtiden

[rediger | rediger kilde]
Hovedpostkontoret i O'Connell Street var sentrum for påskeopprøret i 1916.
Garden of Remembrance

Dublin led en periode med politisk og økonomisk tilbakegang i løpet av 1800-tallet etter Unionsloven i 1800, hvor regjeringssetet ble overført til det britiske parlamentet i Palace of Westminster i London. Dublin spilte ingen stor rolle i den industrielle revolusjonen, men forble sentrum for administrasjonen og et transportknutepunkt for det meste av øya. Irland hadde ingen vesentlige kilder til kull, datidens viktigste drivstoff, og Dublin var ikke et senter for skipsproduksjon, den andre hoveddriveren for industriell utvikling i på de britiske øyer.[23] Belfast (i dagens Nord-Irland]]) utviklet seg raskere enn Dublin i denne perioden på en blanding av internasjonal handel, fabrikkbasert lintøyproduksjon og skipsbygging.[42] I 1814 var befolkningen i Dublin 175 319 innbyggere som regnet under Befolkningsloven (Population Act), noe som gjorde Dublins befolkning høyere enn alle andre byer i England utenom London.[43]

Påskeopprøret i 1916, den irske uavhengighetskrigen, og den påfølgende irske borgerkrigen resulterte i en betydelig mengde fysisk ødeleggelser i sentrale Dublin. Regjeringen i den irske fristaten gjenoppbygde sentrum og fant nye lokaler for det nye parlamentet, Oireachtas, i Leinster House (Teach Laighean). Siden begynnelsen av normannisk styre på 1100-tallet har byen fungert som hovedstad i forskjellige geopolitiske enheter: Lord av Irland (1171–1541), kongeriket Irland (1541–1800), som en del av Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922), og Den irske republikk (1919–1922). Etter Irlands deling (med et adskilt Nord-Irland) i 1922 ble Dublin hovedstaden i den irske fristaten (1922–1937) og er nå hovedstaden i republikken Irland. Et av minnesmerkene for å minnes denne tiden er Garden of Remembrance, anlagt til minne om alle som falt i den irske uavhengighetskrig (1919–1922).[44]

Dublin var også et offer for de nordirske problemene, selv om vold hovedsakelig skjedde i Nord-Irland i løpet av denne 30 år lange konflikten. En lojalistisk paramilitær gruppe, Ulster Volunteer Force, bombet byen i løpet av denne tiden, særskilt i en grusomhet bombeattentatet i Dublin og Monaghan der 34 mennesker døde, hovedsakelig i sentrum av Dublin.[45]

Store deler av det georgianske Dublin ble revet eller vesentlig ombygd på midten av 1900-tallet under en boom i kontorbygg. Etter denne boomen bremset tempoet i byggingen i nedgangstidene på 1970- og 1980-tallet. Oppsamlet førte dette til en stor nedgang i antallet mennesker som bodde i sentrum av byen, og i 1985 hadde byen omtrent 150 dekar nedlagt land som var øremerket utvikling og 900 000 km2 med kontorlokaler.[46]

Siden 1997 har landskapet i Dublin endret seg. Byen var i forkant av Irlands økonomiske ekspansjon under den perioden som har blitt kalt «den keltiske tiger», med privat sektor og statlig utvikling av boliger, transport og næringsliv. Etter en økonomisk nedgang under den store resesjonen har Dublin tatt seg opp igjen og har fra og med 2017 nær full sysselsetting,[47] men har et betydelig problem med boligtilbudet i både byen og omgivelsene.[48]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Turistbusser i Dublin

Den gamle parlamentsbygningen

[rediger | rediger kilde]

Parlamentsbygningen var det første offentlige bygg som ble reist i storhetstiden i det 18. århundre. Det ble påbegynt 1729 etter tegninger av Edward Lovat Pearce, og regnes som et av de beste eksempler på tidens rådende stil. Det autonome irske parlamentet hadde tilhold her fra 1783 til 1800. Den private forretningsbanken Bank of Ireland tok over bygningen i 1804.

Trinity College

[rediger | rediger kilde]
Trinity College, Dublin

Universitetet Trinity College ble grunnlagt i 1592, på stedet hvor et kloster hadde ligget inntil det ble stengt av Henrik VIII av England. Det var et protestantisk universitet, opprettet for å fremme reformasjonen. Den eldste bevarte bygningen er fra 1722. Biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2 000 håndskrifter. Siden 1801 har det hatt rett til et eksemplar av alle bøker utgitt i Irland og Storbritannia. Den største skatten i biblioteket er Kellsboken (Book of Kells), som er en illuminert håndskrift av evangeliene, antagelig fra 8. århundre. Blant tidligere studenter finner man forfatteren Bram Stoker, politikeren Edward Carson og Irlands første president, Douglas Hyde.

Tollbygningen

[rediger | rediger kilde]

Tollbygningen regnes av mange som Dublins fineste bygning. Den ble tegnet av James Gandon, og fullført i 1791. Det ble satt i brann i 1921, under borgerkrigen, men er dyktig restaurert.

Dublin Castle

[rediger | rediger kilde]

Slottet ble bygget mellom 1208 og 1220. Det var bolig for de engelske visekongene. Det brukes nå blant annet til innsettelse av presidenten og andre viktige statstilstelninger.

Four Courts

[rediger | rediger kilde]

Rettsbygningen,.

Kilmainham fengsel

[rediger | rediger kilde]

Fengselet ble bygget etter modell av moderne, åpne fengsler i USA. Planløsningen er slik at vaktene skal kunne se alle cellene, det er også lyst og luftig. Under hungersnøden på 1840-tallet var fengselet et av de stedene man var garantert å få mat, dermed gjorde mange hungersrammede seg til forbrytere for å havne her. Etter Påskeopprører i 1916 ble flere av lederne fengslet og senere henrettet i Kilmainham. På grunn av dette er fengselet nå gjort om til museum om Irlands frihetskamp, med spesiell vekt på lederne fra 1234.

General Post Office

[rediger | rediger kilde]

Hovedpostkontoret (General Post Office, eller bare GPO på folkemunne) i O'Connell Street som er hovedgaten, ble fullført 1818 etter tegninger fra Francis Johnston. I tillegg til å være en flott bygning er det mest kjent for å være stedet hvor uavhengighetserklæringen ble lest opp under Påskeopprøret i 1916. Det er satt opp en minneplakett på fasaden og en statue i sentralhallen.

Kristkirken

[rediger | rediger kilde]

Christ Church Cathedral har sin opprinnelse i en katedral reist i det 11. århundre. Jarlen av Pembroke, Strongbow, erstattet den med et større bygg reist fra 1172 til omkring 1220. Det meste av dagens katedral er fra det 19. århundre, men deler av middelalderkatedralen er bevart. Ved reformasjonen ble den en anglikansk katedral, og er det fortsatt.

Nasjonalmuseet

[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet rommer mange gjenstander fra keltisk tid, og har en historisk seksjon som blant annet rommer den permanente utstillingen «Veien til uavhengighet», med fokus på perioden 1900 til 1923.

O' Connel Street, Dublin

Phoenix Park

[rediger | rediger kilde]

En sektor av byen mot øst og øst-nordøst består av en stor park med store gressletter innimellom eiketrær og få bilveier. Dublin Zoo og residensen til USAs ambassadør ligger i parken. Det er en opplevelse å leie hest og se parken fra hesteryggen.

St.Stephens Green

[rediger | rediger kilde]

St. Stephens Green er en idyllisk park like sør for sentrum med plener, flere vann og beplantninger.

Grand Canal og Royal Canal

[rediger | rediger kilde]

Det er bygget kanaler på nord- og sørsiden av sentrum som begge går tvers over Irland til vestkysten. Det er mulig å leie kanalbåter for kortere eller lengre turer på kanalene.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Lufthavn

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dublin lufthavn

Dublin lufthavn ligger ca. 10 km nord for Dublin. Den er Irlands hovedflyplass med over 28 millioner reisende (2022[49]). Lufthavnen er en av få hovedflyplasser i Europa som ikke betjenes av jernbane.

Veinett

[rediger | rediger kilde]

Sentrum av Dublin fungerer som et nav for riks- og fylkesveier som går ut av byen og videre innover i landet. Ringveien M50 er en motorvei som delvis omkranser Dublin (sør, vest og nord) og den fungerer som en forbindelse mellom disse riks- og fylkesveiene. Det er én automatisk bomstasjon, West Link, der motorveien krysser elven Liffey mellom avkjøringene til riksvei N3 og N4.

Ved nord-enden av M50 går motorveien M1 videre mot grensen til Nord-Irland. M1 er også knyttet til Dublins eneste veitunnel, Port Tunnel, som ble bygget for å fjerne tungtrafikk som før tunnelen åpnet måtte kjøre fra havnen gjennom sentrum for å nå M50 og riksveiene.

M1 og M50 utgjør deler av Europavei E01.

Kollektivtransport

[rediger | rediger kilde]

Dublin Bus har 120 bussruter (2023[50]). Det private selskapet Go Ahead Ireland har 38 bussruter (2020)[51] og det nasjonale busselskapet Bus Éireann én bussrute nord i Dublin fylke[52].

Det er også private operatører som dekker spesielle transportbehov[53], både utfyllende til og i konkurranse med Dublin Bus, for eksempel ekspressbuss fra Swords nord i Dublin til sentrum via Port Tunnel, flybuss til lufthavnen og busser fra sentrum ut til industriområder i utkanten av byen.

Det statlige togselskapet Iarnród Éireann kjører pendlertog fra Dundalk og Drogheda nord for Dublin, Longford og Maynooth vest for Dublin og Wexford sør for Dublin til Connolly stasjon og fra Kildare sørvest for Dublin til Heuston stasjon og til Grand Canal Dock stasjon via Connolly stasjon. De kjører også tog fra M3 Parkway stasjon i vest til Docklands stasjon like ved Connolly stasjon.

Iarnród Éireann kjører også det elektriske toget Dublin Area Rapid Transit (DART), fra Howth og Malahide nord i Dublin til Bray og Greystones i Wicklow sør for Dublin. DART deler toglinje med pendlertog. Strekningen som DART trafikkerer har blitt omtalt av avisen Irish Independent som en av Irlands ti beste togturer[54].

Luas ved Charlemont holdeplass

I 2004 åpnet to separate bybaner i Dublin, begge kalt Luas. Den røde linjen går fra Connolly stasjon og Point Village øst for sentrum til Tallaght og Saggart sørvest i Dublin. Den grønne linjen går fra Broombridge nord for sentrum via St. Stephens Green til Brides Glen sør i Dublin.

Det er rundt 14 200 aktive drosjeløyver i Dublin (2016[55]).

Havnetrafikk

[rediger | rediger kilde]

Havnen i Dublin drives av Dublin Port Company og håndterer hovedsakelig gods. Den har også passasjertrafikk til Holyhead og Liverpool i Storbritannia og sesongtrafikk til Douglas på Isle of Man. Verdens største bilferge, Irish Ferries sin MS «Ulysses», trafikkerer Holyhead-ruten. Mange cruiseskip ankommer også havnen årlig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dublin», Placename database of Ireland
  2. ^ «Primate City Definition and Examples», Everything2
  3. ^ «Geographic Changes», Central Statistics Office
  4. ^ a b c d Dickson, David (2014): Dublin The Making of a Capital City. Profile Books Ltd. ISBN 978-0-674-74444-8; s. x.
  5. ^ Conway, Richard (31. mai 2022): «How Dublin's Modest Terraced Houses Came Back Into Fashion», Bloomberg.com
  6. ^ «Global Financial Centres Index 8» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 11. oktober 2010
  7. ^ «The World According to GaWC 2018», Globalization and World Cities Research Network, Loughborough University. Arkivert fra originalen den 3. mai 2017.
  8. ^ «Duibhlinn/Devlin», Placenames Database of Ireland
  9. ^ «Béal Duibhlinne/Ballydivlin», Placenames Database of Ireland
  10. ^ «Duibhlinn/Difflin», Placenames Database of Ireland
  11. ^ Clarke, Howard (1995): Medieval Dublin, the making of a metropolis. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44.
  12. ^ Tambling, Jeremy (2017): The Palgrave Handbook of Literature and the City. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137549105; s. 98.
  13. ^ «Dublin/Baile Átha Cliath», Placenames Database of Ireland
  14. ^ Ryan, Danielle (19. juli 2013): «Archaeologists find ancient fish trap at Dublin quays site», TheJournal.ie
  15. ^ a b Holder, Alfred (1896): Alt-celtischer sprachschatz. Leipzig: B.G. Teubner. col.1393. Arkivert fra original den 7. januar 2019
  16. ^ Darcy, R.; Flynn, William (mars 2008): «Ptolemy's map of Ireland: a modern decoding», Irish Geography 41(1), s. 49–69
  17. ^ Clarke, Howard (1995): Medieval Dublin, the making of a metropolis. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44
  18. ^ «Pre-Viking dwelling found in Temple Bar», Independent.ie 26. februar 1999
  19. ^ Sims‐Williams, Patrick (November 2010): 7 The Irish Geography of Branwen, Irish Influence on Medieval Welsh Literature, Oxford Academic, s. 188–207
  20. ^ Roesdahl, Else (2016): The Vikings, 3. utg., Penguin Books. ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234
  21. ^ Connolly S.J. (1998): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press; s. 580
  22. ^ Winroth, Anders (2016): The Age of the Vikings. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-16929-3; s. 54
  23. ^ a b Davies, Norman (1999): The Isles: A History. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-76370-4; s. 1222
  24. ^ Viking and Norman Dublin (PDF). Dublin City Parks Strategy 2019 - 2022. Dublin City Council
  25. ^ «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)», Katolsk.no
  26. ^ Holm, Poul (1989): «The Slave Trade of Dublin, Ninth To Twelfth Centuries», Peritia. Journal of the Medieval Academy of Ireland; s. x.
  27. ^ «A Viking journey through Dublin», Visit Dublin
  28. ^ a b A Brief History of Dublin, Ireland, Dublin.info
  29. ^ Fitzhenry, Meiler, Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
  30. ^ Igoe, Brian (2009): The Story of Ireland, CreateSpace, s. 49.
  31. ^ Byrne, Joseph Patrick (2004): The Black Death, Greenwood Publishing, ISBN 0-313-32492-1; s. 58.
  32. ^ Maxwell (1997), s. 56-57.
  33. ^ Kilfeather, Siobhán Marie (2005): Dublin: A Cultural History, Oxford University Press US. ISBN 0-19-518201-4; s. 34–35
  34. ^ Maxwell (1997), s. 252.
  35. ^ «Dublin's Buildings», Dublin Civic Trust
  36. ^ «Dublin Renaissance», The Architectural Review. 1993. Sitat: «[while] the impossibly bureaucratic sounding Wide Streets Commissioners [..] cut broad, ersatz boulevard swathes through the dense urban grain to create Parliament Street, Dame Street and Westmoreland Street [..] The minor streets of Temple Bar, originally little more than mean alleyways, have evolved over time.»
  37. ^ Maxwell (1997), s. 220.
  38. ^ Maxwell (1997), s. 58-59.
  39. ^ Griffith, Lisa Marie (2014): Stones of Dublin. Collins Press. ISBN 9781848898721. Sitat: «[Guinness] was Dublin's largest brewery in 1810, Ireland's largest in 1833, and the largest in the world by 1914. Guinness was also the city's largest employer»
  40. ^ «St James's Gate: a brief history», The Irish Times. 16. april 2004. Arkivert fra originalen den 7. januar 2019. Sitat: «[in] 1886 Guinness [was] officially the biggest brewery in the world with an annual production of 1.2 million barrels. [And, by] 1906 the workforce exceeds 3,200; some 10,000 are directly dependent on the brewery for their livelihood – one in thirty of Dublin's population»
  41. ^ Maxwell (1997), s. 256.
  42. ^ Lyons, F.S.L. (1973): Ireland since the famine. Suffolk: Collins / Fontana. ISBN 978-0-00-633200-8; s. 880.
  43. ^ Maxwell (1997), s. 139.
  44. ^ Garden of Remembrance, Dublin Arkivert 10. mai 2021 hos Wayback Machine., Tourist Information Dublin
  45. ^ Pallister, David (26. februar 2001): «Quest for truth over Dublin bomb massacre», The Guardian
  46. ^ McDonald, Frank (1985): [https://www.worldcat.org/oclc/60079186 The destruction of Dublin]. Dublin: Gill and Macmillan. ISBN 0-7171-1386-8. OCLC 60079186; s. 332
  47. ^ «Dublin Economic Monitor», (PDF) tidsskrift, utgave 11 – oktober 2017
  48. ^ Kelly, Olivia (19. desember 2018): Construction of homes in Dublin city halves, The Irish Times. Sitat: «The number of homes under construction in Dublin city is down almost 50 per cent on last year, with a 20 per cent drop across the region as a whole, according to a new report from the Government's Dublin Housing Supply Task Force»
  49. ^ «Dublin Airport Welcomed 28.1 Million Passengers In 2022». DublinAirport (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2023. 
  50. ^ Tidtabeller, Dublin Bus
  51. ^ «Routes & timetables - Go Ahead Ireland». www.goaheadireland.ie (på engelsk). Besøkt 3. juli 2020. 
  52. ^ Balbriggan Town Service, Bus Éireann
  53. ^ Private Bus Operators Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine., Transport of Ireland
  54. ^ 10 Best: Irish train rides, Irish Independent
  55. ^ Taxi Statistics for Ireland, april 2017, side 9, National Transport Authority

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Craig, Maurice (1989): The Architecture of Ireland from the Earliest Times to 1880, Batsford, uinnb., ISBN 0-7134-2587-3
  • Liddy, Pat (2000): Dublin A Celebration: From the 1st to the 21st century, Dublin City Council, ISBN 0-946841-50-0
  • Maxwell, Constantia (1997): Dublin Under the Georges. Lambay Books. ISBN 0-7089-4497-3.
  • McDonald, Frank (1989): Saving the City: How to Halt the Destruction of Dublin, Tomar Publishing, ISBN 1-871793-03-3
  • McParland, Edward (2001): Public Architecture in Ireland 1680–1760, Yale University Press, ISBN 0-300-09064-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dublin&oldid=23882796»