Hopp til innhold

Reykjavík

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reykjavík
Reykjavík sett fra tårnet på Hallgrímskirkja

Flagg

Våpen

LandIslands flagg Island
Ligger vedAtlanterhavet
Grunnlagt1786
Postnummer101–155
Retningsnummer5
Areal244 kvadratkilometer[1]
Befolkning138 772[2] (2025)
Bef.tetthet568,74 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.8 meter
Nettsidereykjavik.is/
Kart
Reykjavík
64°08′51″N 21°56′06″V
Reykjavík på Commons
Reykjavík
Kart over Island som viser plasseringen av Reykjavík.
Reykjavík i 1860.
En gate i Reykjavík
Island er en vulkansk øy
Nesjavellir kraftverk.
Reykjavík, vinterstid
En elv innenfor hovedstadsområdet.
Byggingen av mange nye boliger utenfor hovedstaden, samtidig som landets økonomikrise, har ført til at mange av dem har blitt stående tomme.

Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 390 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.

Island er en ung nasjon, og Reykjavíks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra landbruk og fiske til moderne industri og teknologi.

Navnet på kommunen er Reykjavíkurborg, som betyr «Reykjavík by».

Historie

[rediger | rediger kilde]

Ingolf Arnarsson slo seg ned i Reykjavík 874 som den første nybyggeren på Island, da han kom til Island fra Norge som fredløs. Byen fikk ikke bystatus før på 1700-tallet, da Skúli Magnússon forsøkte bedriftsdrivning i det lille tettstedet. Tidligere hadde Reykjavík bare vært en liten fiskerlandsby. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1786.

Alltinget (Alþingi) ble gjenopprettet i Reykjavík i 1845 og flyttet til det nye huset, Alþingishúsið, i 1881.

Den eldste, sentrale delen av Reykjavík virker mer som en småby enn en internasjonal hovedstad, med sine lave trehus og avslappede atmosfære. Andre deler er hypermoderne, med shoppingsentre og forretningsbygg i stål og glass, og minner en på at Reykjavík er en forholdsvis ny by, uten storslåtte historiske bygninger og monumenter som mange andre hovedsteder.

Byens naturlige sentrum er torget Austurvöllur, i det som kan kalles Gamlebyen, som grovt sett er området mellom havnen, innsjøen Tjörn og den nord/sørlige Lækjargata. Her ligger både parlamentet og domkirken, og midt på torget står en statue av den islandske selvstendighetsforkjemperen Jón Sigurðsson. Øst for gamlebyen finnes blant annet Háteigskirkja.

Universitetet Háskóli Íslands ble grunnlagt her i 1911.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Folketallet i hele hovedstadsregionen (Höfuðborgarsvæðið) per 1. januar 2025 var 249 054 mennesker, fordelt på disse kommunene:[3]

Reykjavíks historiske befolkningsutvikling:

[rediger | rediger kilde]
År Folketall Kilde
1801 600
1860 1 450
1901 6 321
1910 11 449
1920 17 450
1930 28 052
1940 38 308
1950 55 980
1960 72 407
1970 81 693
1980 83 766
1985 89 868
1990 97 569
1995 104 258
2000 109 887 [3]
2005 113 848 [3]
2010 118 326 [3]
2015 118 789 [3]
2020 126 549 [3]
2025 138 772 [3]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Island er på ingen måte så kaldt og ugjestmildt som navnet gir inntrykk av. Oslo er faktisk vesentlig kaldere enn Reykjavík på vintertid. Til gjengjeld er sommeren i Reykjavík atskillig kjøligere. Temperaturene kryper sjelden over 20 varmegrader, og vinden fra Atlanterhavet kan gjøre det surt når som helst på året. Generelt er det ofte nedbør, og i vintermånedene er dagene korte, med bare et par timer sollys.

Årstidene i Reykjavík

[rediger | rediger kilde]

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Den viktigste ferdselsåren øst–vest er den lange shopping-/gågaten som starter som Austurstræti på Ingolfstorg like ved Austurvöllur. Lenger østover skifter den navn, først til Bankastræti og så til Laugavegur. Langs disse gatene finner en byens største konsentrasjon av barer, restauranter og kafeer.

Fra Laugavegur strekker Skólavörthustígur seg sørøstover mot Reykjavíks mest iøynefallende landemerke, Hallgrímskirkja. I denne gaten ligger også en del butikker av den mer eksklusive sorten.

Vest for gamlebyen ligger boligområdet Seltjarnarnes ytterst på Reykjavíkhalvøya. I sør ligger innenriksflyplassen, som også har internasjonale forbindelser til Grønland og Færøyene. Ved siden av ligger bakketoppen Öskjuhlið, med den karakteristiske Perlan og Sagamuseet, og en kunstig geysir som spruter opp varmtvann med jevne mellomrom.

Bydelen Háaleiti øst for sentrum har etter hvert blitt et alternativt og mer moderne forretningssentrum i Reykjavík. Hovedtrekkplasteret er det store shoppingsenteret Kringlan med sine 130 butikker, restauranter, kino, vinutsalg og Hard Rock Café.

Resten av Reykjavík er hovedsakelig boligområder.

Busselskapet i Reykjavík bærer navnet Strætó bs, som kjører buss rundt i hele regionen.

Flyplasser

[rediger | rediger kilde]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler

[rediger | rediger kilde]

Universiteter

[rediger | rediger kilde]
Det lille vannet Tjörnin midt i sentrum

Sport

[rediger | rediger kilde]
Perlan sett fra vannet


Turistattraksjoner

[rediger | rediger kilde]

De viktigste attraksjonene i selve Reykjavík er:

  • Perlan som tidligere var et vanntårn, men nå også huser en restaurant, noen butikker og et museum
  • Laugavegur, gågaten i Reykjavík
  • Hallgrímskirkja («Hallgrims kirke» på norsk) er Islands største kirke og nest høyeste bygning med 74,5 meter.
  • Bæjarins Beztu Pylsur («Byens beste pølser») en pølsekiosk ved havnen som de fleste islendinger har spist ved.
  • Harpa er byens konsert- og operahus som åpna i 2011.
  • Reykjavik kunstmuseum inneholder den største bildekunstsamlingen på Island.

Borgermester

[rediger | rediger kilde]

Reykjavíks borgermester siden 15. juni 2010 er Jón Gnarr som representerer partiet Besti flokkurinn (Det beste partiet) etter et valgskred under lokalvalget i 2010 som gav det nyetablerte partiet 6 av 15 seter i bystyret. Partiet fikk 34,7 prosent av stemmene og slo dermed det tradisjonelt største partiet, det konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som fikk 33,6 prosent. Gnarr sikret seg ordførervervet etter å ha etablert et samarbeid med det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin.


Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]
Panorama av nordlige Reykjavík, sett fra Örfirisey.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://atlas.lmi.is/mapview/?application=markasja; besøksdato: 3. november 2025; utgiver: Náttúrufræðistofnun.
  2. ^ https://px.hagstofa.is/pxis/pxweb/is/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__2_byggdir__sveitarfelog/MAN02005.px/table/tableViewLayout2/; besøksdato: 10. november 2025; utgiver: Hagstofa Íslands.
  3. ^ a b c d e f g «Mannfjöldi eftir kyni, aldri og sveitarfélögum 1998-2025 - Sveitarfélagaskipan 1. janúar 2025». hagstofa.is. Hagstofa Íslands. 1. januar 2025. Besøkt 29. oktober 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reykjavík&oldid=25436190»