Páfos
| Páfos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kypros | ||
| Distrikt | Páfos | ||
| Grunnlagt | 300 f.Kr. (Julian) | ||
| Postnummer | 8049 | ||
| Retningsnummer | 26 | ||
| Areal | 18,09 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 35 961 (2019) | ||
| Bef.tetthet | 1 987,89 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 72 meter | ||
| Nettside | pafos | ||
Posisjonskart   Páfos Páfos (Kypros) | |||
 Páfos 34°46′34″N 32°25′35″Ø | |||
Páfos (gresk: Πάφος, Páfos; tyrkisk: Baf) er en kystby og kommune på sydvestsiden av Kypros. Páfos er det mytiske fødestedet til Afrodite, den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og elskov. I gresk-romersk tid var byen øyas hovedstad, og den er kjent for restene av den romerske guvernørens palass hvor den rike, vakre mosaikken er en hovedattraksjon. Et annet kjent sted av arkeologisk betydning er Kongegravene. Apostelen Paulus besøkte byen i det første århundre.[trenger referanse]
Dagens Páfos har utviklet seg fra en liten landsby til en stor by basert på lettindustri og voksende turisme. Kystområdene er tilrettelagt for turisme, med mange store og små hoteller og leilighetsbygg. Byen har en liten havn og en øvre by i nord hvor store butikker, kontorer og byadministrasjonen holder til.
Den danske kongen Erik Eiegod var på valfart til det hellige land med sin dronning Bodil da han døde og ble gravlagt i Páfos i 1103.[1] Rauf Denktaş som lenge tjenestegjorde som leder for det tyrkisk-kypriotiske samfunnet, ble født i Páfos.
Páfos er nevnt i Shakespeares komedie Stormen i akt IV, scene i.
Opphavsmyte
[rediger | rediger kilde]Opphavsmyten, selv byens navn, er knyttet til gudinnen, da den eponymiske Páfos var sønn av Pygmalion[2] som skapte et kultbilde av Afrodite som ble gjort levende av gudinnen selv til en kvinne som senere fikk navnet til havnymfen Galatea («den melkehvite»).
Forfatteren av Bibliotheke, en hellenistisk encyklopedi av myter, har en genealogi.[3] Pygmalion ble så betatt av Afrodites kultbilde at han fjernet statuen fra tempelet og fikk den plassert i sitt palass. Gudinnens daimon inntok statuen, og den levende Galatea fødte Pygmalion en sønn, Páfos, og en datter, Metharme. Kinyras, kanskje en sønn av Páfos,[4] men kanskje også den suksessrike frieren til Metharme, og grunnla en by under beskyttelse av Afrodite og bygde et stort tempel for gudinne der. I henhold til en annen legende, bevart av Strabon,[5] skjønt denne teksten varierer, ble byen grunnlagt av amasoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Erik 1. Ejegod» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 13. juli 2023 fra [1]
- ^ Pygmalions far var Belos, «herre».
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke, iii.14.3.
- ^ Ifølge romeren Gaius Julius Hyginus: Fabula 142, var Kinyras en sønn av Páfos, således legitim i den patriarkalsk skikk, men Bibliotheke gjør Kinyras til en innvandrer fra Kilikia, det nærmeste stedet på kysten av Anatolia, dvs. en frier utenfra i matrilineær skikk. Konflikten fungerer belærende.
- ^ Strabon, xi. s. 505
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Paphos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paphos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Páfos bys nettsted
- Mark Moxons guide til Páfos
- UNESCO World Heritage Centre – Paphos
| «City of Culture» 1985–1999 |
|  |
|---|---|---|
| Milleniumsåret |
| |
| «Capital of Culture» 2001– |
| |
Se også: Europeisk miljøhovedstad | ||
