Dundalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dundalk
Dún Dealgan (ga)
Med klokken fra toppen: Castle Roche, Clarke Station, St. Patrick's Church, The Marshes Shopping Centre, Market Square, Dundalk Institute of Technology

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapCounty Louth
StatusBy (town)
Grunnlagt1100-tallet
PostnummerA91
Retningsnummer042
Areal24,68 km²
Befolkning39 004 (2016)
Bef.tetthet1 580,39 innb./km²
Høyde o.h.1 meter
Nettsidedundalk.ie/
Posisjonskart
Dundalk ligger i Irland
Dundalk
Dundalk
Dundalk (Irland)
Kart
Dundalk
54°00′16″N 6°24′01″V
Dundalk på Commons

Dundalk (irsk Dún Dealgan, «Dealgans borg») er administrasjonssete i grevskapet Louth i Irland. Byen ligger i Leinster nær den irske østkysten, like sør for grensen til Nord-Irland. Hovedveien mellom Dublin og Belfast, M1, går like utenfor byen. Den ligger ved elva Castletown River der den er grunn slik at det var mulig å komme over før broene ble bygget. Byen fikk bystatus i 1189. I henhold til folketellingen i 2016 har byen en befolkning på 39 004 innbyggere.[1] Det gjør den til det åttende største byområdet i Irland.[1]

Etter å ha vært bebodd siden neolittisk tid, ble Dundalk etablert som en befestet normannisk skanse på 1100-tallet etter den normanniske invasjonen av Irland, og ble den nordligste utposten til engelske The Pale i senmiddelalderen. Byen fikk kallenavnet «Gap of the North» der det nordligste punktet i provinsen Leinster møter provinsen Ulster. Den moderne utformingen av gatenettet stammer fra tidlig på 1700-tallet. Byens navn er avledet fra irske Dún Dealgan som var hvor den mytologiske Cú Chulainn holdt til. Mottoet på byens våpenskjold er Mé do rug Cú Chulainn Cróga, «Jeg fødte den modige Cú Chulainn», en linje som også gjentas i det nasjonalistiske irske diktet Mise Éire («Jeg er Irland») av Padraic Pearse.[2]

Kart over Dundalk

Byen utviklet bryggeri, destillering, tobakk, tekstil- og ingeniørindustri i løpet av 1800-tallet. Byen ble velstående og befolkningen vokste da den ble et viktig produksjons- og handelssenter - både som et knutepunkt på jernbanenettet til Great Northern Railway og med sin maritime forbindelse til Liverpool fra havnen i Dundalk. Byen fikk senere høy arbeidsledighet og urbant forfall etter at disse industriene stengte eller reduserte virksomheten både i kjølvannet av delingen av Irland i 1921 og etter at Irland ble innlemmet i Det europeiske økonomiske fellesskap i 1973. Nye industrier har blitt etablert tidlig 2000-tallet, blant annen inn farmasøytisk teknologi, finansielle tjenester og spesialmatproduksjon.

Det er et utdanningsinstitutt for høyere utdanning etter videregående i Dundalk Institute of Technology. Det største teateret i byen, An Táin Arts Center (oppkalt etter legenden med samme navn), ligger i rådhuset, og de restaurerte bygningene til det nærliggende tidligere Dundalks destillering huser både museet County Museum Dundalk og biblioteket Louth County Library. Blant ulike sports- og idrettsklubber finnes fotballklubben Dundalk FC spiller for øyeblikket på det øverste nivået i det irske ligasystemet, Dundalk Rugby Club, Dundalk Golf Club og flere klubber som konkurrerer i gæliske spill (som gælisk fotball). Dundalk Stadium er en arena for heste- og hundeveddeløp og stadium er Irlands eneste utendørsbane for alle slags vær.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie og legender[rediger | rediger kilde]

Proleek-dyssen, Ballymascanlon

Arkeologiske studier ved Rockmarshall indikerer at Dundalk-området først ble bebodd rundt 3700 f.Kr. etter slutten av siste istid under neolittisk tid (bondesteinalderen).[4] Synlige bevis på denne eldste tilstedeværelsen kan sees i form av Proleek-dyssen, en portalgrav i området Ballymascanlon, 4,3 km nordøst for Dundalk, som dateres til rundt 3000 f.Kr.[5] En kileformet gallerigrav (kjent som «Giant's Grave») er lokalisert i nærheten. Andre før-kristne arkeologiske steder i Dundalk kommunale distrikt er Rockmarshall hoffgrav, en rettsvarde,[8] og Aghnaskeagh-graven, kammergrav, en kammergrav og dysse.[6][7]

Legendene om Cú Chulainn, blant annet Táin Bó Cúailnge («Krøttertyveriet i Cooley»), et epos fra tidlig irsk litteratur, er satt i det første århundre e.Kr., før kristendommens ankomst til Irland. Clochafarmore, en stor bautastein (menhir) som Cú Chulainn angivelig knyttet seg til før han døde, ligger vest for byen, nær Knockbridge.[8][9]

Ifølge Annalene av de fire mesterne ble det utkjempet et slag ved Faughart (et byland 6 km nord for sentrum av Dundalk, nær Moyry Pass) mellom Cormac mac Airt, overkonge av Irland, og Storno (eller Starno), konge av Lochlin, i 248. Historien er folkeminne og begge figurene er ahistoriske.[10]

Bevis på bosetninger fra det tidlige kristne Irland er å finne i den høye konsentrasjonen av underjordiske strukturer (souterreng) i nordlige Louth.[11] Det indikerer at området regelmessig ble utsatt for angrep, og oppdagelsen av en type keramikk kjent som «souterrain ware», som bare har blitt funnet i Nord-Louth, grevskapene Down og Antrim, kan indikerer at disse områdene delte kulturelle bånd atskilt fra resten av det tidlige historiske Irland. Konsentrasjonen synker betydelig ved kryssing av elven Fane i sør, noe som kan peke på at distriktet var et grenseområde mellom adskilte riker.[12]

Den kvinnelige helgenen Brigid av Kildare er kjent for å ha blitt født i 451 e.Kr. i Faughart.[13] En helligdom for henne ligger ved Faughart.[14] St. Brigids kirke i Kilcurry har det som tilbedere tror er en relikvie av helgenen – et fragment av hodeskallen hennes, som ble brakt til kirken i 1905 av søster Mary Agnes fra nonneklosteret Dundalk Convent of Mercy.[15]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Graven til kong Edward Bruce

Det meste av det som er registrert om Dundalk-området mellom 400-tallet og grunnleggelsen av byen som en normannisk høyborg på 1100-tallet kommer fra Annalene av de fire mesterne og Tigernach-annalene, som begge ble skrevet hundrevis av år etter hendelser de registrerer. Ifølge annalene var slettene i nordlige Louth med det som nå er Dundalk kjent som Magh Muirthemne («sletten i det mørke havet»). Området, avgrenset i nordøst av Cuailgne (Cooleyhalvøya) og i sør av Ciannachta, en irsk folkegruppe som ble styrt av et rike kalt Cruthin, også kjent som kongeriket Conaille Muirtheimne i den tidlige kristne perioden.[16] Ifølge annalene ble det utkjempet et slag ved Faughart i 732 av Áed Allán, overkonge av Irland mot Ulaid, som det ikke finnes noen samtidige bevis for.[17]

Ulster-annalene registrerer at i 851 forsøkte danske vikinger (Dubhgall) å angripe den norske vikingbosetningen (Fingall) ved Annagassan i den sørlige enden av Dundalkbukten og ble kraftig beseiret av nordmennene. Året etter ble norske vikinger basert i Skottland sendt for å angripe danskene i sundet Carlingford Lough, men dette angrepet var mislykket.[18]

Før normannernes ankomst, kan distriktet sies å helt og holdent ha bestått av rurale bosetninger, selv om det er historiske referanser til en før-normannisk by kalt Traghbaile (anglifisert som Traghbally: Seatown),[19] hvis navn kan stamme fra fra legenden om Baile Mac Buains død – derav Traghbaile, som betyr «Bailes strand».[20]

På tidspunktet for den normanniske invasjonen av Irland i 1169, hadde Magh Muirthemne blitt absorbert i kongeriket Airgíalla (Oriel) under Ó Cearbhaills.[21] I cirka 1185 bygde den normanniske adelsmannen Bertram de Verdun en herregård ved Castletown Mount på det eldgamle stedet Dún Dealgan (Dún er en irske språkbetegnelsen for en type middelalderborg og Dealga er navnet på en mytisk Fir Bolg-høvding.[12] De Verdon grunnla sin bosetting tilsynelatende uten motstand fra Airgíalla (Ó Cearbhaills er registrert som å ha underkastet Henrik II av England),[22] og i 1187 grunnla han et augustinerkloster under den åndelige beskyttelse av sankt Leonard av Noblac.[23] Han ble belønnet med landene rundt det som nå er Dundalk av prins Johan ved Murchadh Ó Cearbhaills død i 1189. [24] Ved de Verduns død i Jaffa på korstog i 1192 gikk eiendommene hans i Dundalk over til sønnen Thomas og deretter til hans andre sønn, Nicholas, da Thomas døde. I 1236 bestilte Nicholas’ datter Roesia de Verdun, en av de mektigste kvinnene i Irland på 1200-tallet, festningen Castle Roche 10 km nordvest for den dagens by, på et stort steinete utspring med en imponerende utsikt over det omkringliggende landskapet. Det ble fullført av hennes sønn, John, i 1260-tallet.[25]

Irene i Ulster stilte seg bak Edward Bruce, bror av den skotske kongen Robert Bruce etter at han gikk i land ved Larne 26. mai 1315. Skottene under Bruce hadde vært vellykket i sin uavhengighetskamp mot England, og irene ønsket seg Edward Bruce som deres konge. Da hæren hans tok seg sørover gjennom Ulster, ødela de de Verduns festning ved Castle Roche og angrep Dundalk den 29. Juni. Byen ble nesten fullstendig ødelagt og befolkningen, både anglo-irske og irske, ble massakrert. Etter å ha tatt byen i besittelse, utropte Bruce seg til konge av Irland. Etter ytterligere tre år med kamper over den nordøstlige delen av øya, kom en hungersnød til Irland som gjorde det vanskelig å fø hæren, og Bruces hæren beseiret i slaget ved Faughart av en styrke ledet av John de Birmingham. Edward Bruce ble drept og Birmingham ble opphøyd som den første jarlen av Louth som en belønning.[26]

Senere generasjoner av de Verduns fortsatte å eie land ved Dundalk til inn på 1300-tallet. Etter at Theobald de Verdun, andre baron Verdun, døde i 1316 uten en mannlig arving, ble familiens eiendommer delt. En av Theobold de Verduns døtre, Joan, giftet seg med den andre baron Furnivall, Thomas de Furnivall, og hans familie kjøpte deretter mye av de Verduns eiendommer ved Dundalk.[23] Våpenskjoldet til de Furnivalls dannet grunnlaget for seglet til «New Town of Dundalk» – et segl fra 1300-tallet som ble gjenoppdaget på begynnelsen av 1900-tallet, og som ble byens våpenskjold i 1968.[27] Den «nye byen» som ble etablert på 1200-tallet er dagens bysentrum; «gamlebyen i Castle of Dundalk» er den opprinnelige de Verdun-bosetningen ved Castletown Mount rundt 2 km mot vest.[28] De Furnivalls solgte deretter sine eiendommer til Bellew-familien, en annen normannisk familie som lenge hadde vært etablert i grevskapet Meath.[28] Byen ble gitt sitt første formelle charter som en «New Town» på slutten av 1300-tallet under styret til Rikard II av England.[29]

Som en grenseby ved å være den nordligste utposten til The Pale, fortsatte Dundalk å vokse utover 1300- og 1400-tallet. Byen var sterkt befestet, ettersom den regelmessig ble angrepet: mellom 1300 og 1600 var det med minst 14 separate angrep, beleiringer eller krav om underkaste seg en gjenoppstått innfødt irsk befolkning. De irske adelsslektene O'Neills og O'Donnells av Ulster plyndret byen minst to ganger og truet den ved minst tre andre anledninger mellom 1423 og 1444.[30]

Engelsk styre[rediger | rediger kilde]

Kart over Dundalk, 1675

I forkant av å krone seg selv til «Irlands konge» i 1542, utvidet Henrik VIII av England sin politikk for oppløsning av klostrene i Irland og legge deres verdier direkte under den engelske kronen. I 1540 ble nonneklosteret til sankt Leonard, grunnlagt av Bertram de Verdun, underkastet den nye forordningen.[31] Under den påfølgende erobringen av Irland under Tudor-monarkene i England forble Dundalk den nordlige utposten til engelsk styre. Da erobringen var over, var landene og eiendommen til Dundalk i hendene på John Bellew og John Draycot.[32] Byen ble senere brukt som operasjonsbase for engelskmennene, ledet av Charles Blount, 8. baron Mountjoy, for militært å presse inn i Ulster gjennom «Gap of the North» (Moyrypasset) i 1600 under den irske niårskrigen.[33]

Etter jarlenes flukt resulterte den påfølgende bosetningen av Ulster (og den tilhørende undertrykkelsen av katolisismen) i det irske opprøret i 1641. Etter kun symbolsk motstand ble Dundalk okkupert av en irsk katolsk hær fra Ulster den 31. oktober. De prøvde deretter, men klarte ikke å ta Drogheda og trakk seg tilbake til Dundalk. Den kongelige irske hæren, som ble ledet av hertugen av Ormond (og således kjent som «ormondister»), beleiret på sin side Dundalk og overmannet og plyndret byen i mars 1642, og drepte mange innbyggere.[34] Royalistene fortsatte å okkupere byen, i løpet av denne tiden opprettholdt de en våpenhvile med den irske katolske forbundet som hadde fulgte etter opprørerne i 1641 ettersom den engelske borgerkrigen utviklet seg. I 1647 ble byen okkupert av den nordlige parlamentariske hæren til George Monck, som holdt den i to år før han overga den tilbake til ormondistene. Det ble raskt gjenerobret av styrkene til Oliver Cromwell, som hadde landet i Irland i august 1649, og plyndret Drogheda. Etter massakren i Drogheda skrev Cromwell til ormondist-kommandanten i Dundalk og advarte ham om at garnisonen hans ville lide samme skjebne hvis den ikke overga seg. Hertugen av Ormond beordret kommandanten til å få mennene sine til å brenne byen før han trakk seg tilbake, men de gjorde det ikke da de hadde stort hastverket med å forlate byen. For resten av Cromwells erobringen av Irland, ble byen igjen brukt som base for operasjoner mot irene i Ulster.[34]

Seatown Castle

Bystyret i Dundalk fikk innvilget et nytt charter av kong Karl II av England den 4. mars 1673, etter at monarkiet var blitt gjenopprettet etter Cromwells død. Inndragningen av eiendom og bosetninger utført under restaureringen gjorde at mye av landet Dundalk ble gitt til Marcus Trevor, 1. vicomte Dungannon, som faktisk hadde kjempet for begge sider i krigen. Selv om Bellews ble sett på som papist (tilhenger av paven), ser det ut til at John Bellew greide holde på mye av familiens eiendommer.[34] Engelsk politikk påvirket snart Irland igjen, og i 1689 landet vilhelmitten (protestantiske) og kommandanten Fredrik von Schomberg i Belfast og marsjerte uimotsagt til Dundalk, men ettersom hoveddelen av styrkene hans var rå og udisiplinerte så vel som underlegne i antall enn den jakobittiske (katolske) irske hæren, besluttet han å ikke risikere en kamp. Han forskanset seg ved Dundalk og nektet å bli trukket inn i stridigheter utenfor sitt forsvar. Med dårlig logistikk og rammet av sykdom, døde over 5000 av hans tropper og tapte mulighet til å avslutte krigen ved å ta Dundalk fra jakobittene.[35]

Etter slutten avVilhelmskrigen i Irland solgte den tredje vicomte Dungannon, Mark Trevor, Dundalk-godset til James Hamilton fra Tollymore i grevskapet Down. Hamiltons sønn, også James, ble opphøyd til vicomte Limerick i 1719 og deretter den første jarlen av Clanbrassil i 1756. Den moderne byen Dundalk skylder i stor grad sin utforming til Hamilton. Den militære aktiviteten på 1600-tallet hadde lagt mye av byens murer i ruiner. Med sammenbruddet av det innfødte irske aristokratiet og engelskmennenes totale overtakelse av landet, var Dundalk ikke lenger en grenseby og hadde ikke lenger behov for sine festningsverk fra 1400-tallet. Hamilton bestilte byggingen av gater som fører til sentrum; hans ideer som stammer fra hans besøk til kontinentale Europa. I tillegg til rivingen av de gamle murene og festningene, fikk han anlagt nye veier østover for hovedgatene.[36]

I løpet av 1700-tallet ble Irland kontrollert av minoriteten, den anglikanske, protestantiske herredømmet (Protestant Ascendancy)[37] via straffelovene, som diskriminerte både majoriteten av den irske katolske befolkningen og dissentere. Bystyret i Dundalk speilet andre irske byer, og var en «lukket krets», bestående av en velgerskare av «frimenn», hvorav de fleste var fraværende engelske jordeiere. Jarlen av Clanbrassil kontrollerte prosedyrene for både nominasjonen av nye frimenn og nominasjonen av parlamentariske kandidater, og fratok derfor den lokale befolkningen rettigheter.[38] På slutten av 1700-tallet førte en gruppe irere som kalte seg United Irishmen, inspirert av den amerikanske og den franske revolusjonen, til det irske opprøret i 1798.[39] I Nord-Louth hadde myndighetene med hell undertrykt aktivitetene til denne irske bevegelsen ved hjelp av informanter, og flere lokale ledere hadde blitt arrestert og fengslet i fengselet i Dundalk. Et angrep på militærbrakkene og fengselet ble planlagt den 21. juni 1798 for å frigjøre fanger. Angrepet mislyktes på grunn av et tordenvær, som spredte de forsamlede de irske frivillige, og to av de fengslede lederne, Anthony Marmion og John Hoey, ble deretter stilt for retten, anklaget for forræderi og hengt.[38]

Etter unionslovene[rediger | rediger kilde]

Kelly-monumentet

Etter unionsloven, som trådte i kraft 1. januar 1801, kom det på 1800-tallet en industriell ekspansjon i byen og bygging av flere bygninger som er landemerker i byen.[40] De første jernbaneforbindelsene ankom da Dundalk og selskapet Enniskillen Railway åpnet en jernbanelinje fra Quay Street til Castleblayney i 1849, og i 1860 opererte selskapet en rute nordvestover til Derry. Også i 1849 åpnet Dublin og Belfast Junction Railway Dundalk jernbanestasjon. Etter en rekke fusjoner ble begge linjene innlemmet i Great Northern Railway i 1876.[41]

Handelsstanden hadde framgang sammen med den generelle befolkning som var preget av fattigdom. En tyfusepidemi rammet i 1810-årene, svikt i potetavlingen på 1820-tallet forårsaket hungersnød, og en koleraepidemi rammet i 1830-årene.[42] Under den store hungersnøden på 1840-tallet led ikke byen i samme grad som vest og sør i Irland. Kornbasert jordbruk, nye industrier, byggeprosjekter og ankomsten av jernbanen bidro til å skåne byen for de verste virkningene.[42] Likevel døde så mange mennesker i Dundalk Union Workhouse at kirkegården raskt ble fylt. En ny kirkegård i tillegg ble åpnet på Ardee Road, Dundalk Famine Graveyard, som er kjent for å inneholde omtrent 4000 lik. Den ble stengt i 1905 og ble forlatt fram til 2000-tallet da lokale frivillige arbeidet for å restaurere det.[43]

Marked holdt foran Dundalk tinghus med «Maid of Erin»-statuen foran og klokketårnet til kirken St Patrick's Church synlig i bakgrunnen, ca. 1906

I 1858 ble et skip, «Mary Stoddart», vraket i Dundalkbukten under en storm. I forsøket på å redde mannskapet druknet kaptein James Joseph Kelly og tre frivillige mannskaper da stormen veltet båten deres. Fem av mannskapet på «Mary Stoddart» gikk også tapt, mens 11 ble til slutt reddet. Kelly-monumentet på Roden Place ble reist 20 år senere som et minnesmerke.[44][45]

Den siste delen av 1800-tallet ble dominert av den irske hjemmestyrebevegelsen, og Dundalk ble et samlingspunkt for datidens politikk. Irish National Land League, en organisasjon som søkte å hjelpe fattige leietakerbønder, holdt en demonstrasjon i Dundalk på nyttårsdagen i 1881, noe som lokalpressen uttalte var den største samlingen som noen gang er sett i byen.[46] Byen hadde på dette tidspunktet blitt stadig mer og åpenlyst nasjonalistisk. Eksempelvis hadde avisen Dundalk Democrat & People's Journal, grunnlagt i 1849, mottoet «Irland for irene» på toppen av førstesiden,[47] og monumentet «Maid of Erin» («Irlands jomfru») ble reist på markedsplassen utenfor tinghuset for å minne om hundreårsdagen for opprøret i 1798.[48]

Etter hvert som hjemmestyrebevegelsen utviklet seg, kom den sittende parlamentsmedlemmet for Home Rule League, Philip Callan, på kant med partileder Charles Stewart Parnell, som reiste til Dundalk for å overvåke innsatsen for å få Callan avsatt. Parnells kandidat, Joseph Nolan, beseiret Callan i valget i 1885, etter en kampanje med velgerundertrykkelse og trusler på begge sider.[49] Etter splittelsen i det irske parlamentariske partiet vant den ledende motstanderen av Parnell som var Tim Healy, setet for North Louth i 1892, og beseiret Nolan (som hadde holdt seg lojal mot Parnell). Kampanjen, spådd av Healy å være «den styggeste kampen i Irland», og førte til kamper og masseslagsmål i gatene mellom tilhengere av Parnell og tilhengere av Callan, som forsøkte å gjenvinne plassen sin.[50]

Den lokale Sinn Féin ble opprettet i 1907 av Patrick Hughes. Lokallaget slet med å vokse utover en håndfull medlemmer på grunn av de eksisterende politiske fraksjonene.[51] Ved tiltredelsen av Georg V av Storbritannia i 1910 til den engelske tronen, ledet den lokale representenaten for kronen (High Sheriff of Louth), fulgt av politi og soldater, en proklamasjon til den nye kongen på markedsplassen. Seremonien ble avbrutt av de lokale medlemmer av Sinn Féin, som reiste en trikolor ved siden av Maid of Erin-monumentet og sang «God Save Ireland» under en gjengivelse av «God Save the King» - noe som ga partiet synlighet i byen for første gang.[52]

Omtrent 2500 menn fra Louth meldte seg frivillig for allierte regimenter i første verdenskrig, og det er anslått at 307 menn fra distriktet Dundalk døde under krigen.[53] Krigen nådde også helt fram til Dundalk mot slutten da S.S. «Dundalk» ble senket av en tysk U-båt den 14. oktober 1918 på en reise fra Liverpool tilbake til Dundalk. 20 besetningsmedlemmer ble drept, mens 12 ble reddet.[54]

I mellomtiden hadde påskeopprøret endret det politiske landskapet. 80 medlemmer av nasjonalistiske Irish Volunteers hadde forlatt Dundalk for å delta i opprøret, med ordre om å ødelegge broen ved Slane og ta stilling i Blanchardstown utenfor Dublin. Kontraordren til Eoin MacNeill, etterfulgt av erkjennelsen av at opprøret hadde begynt uansett, forårsaket forvirring. Medlemmer av enheten endte opp i Castlebellingham og prøvde å unngå politistyrken Royal Irish Constabulary (RIC), men mislyktes. Der truet de flere politimenn og en offiser fra den britiske hæren med våpen. En av Irish Volunteers, i troen på at offiseren strakte seg etter et skjult våpen, skjøt og drepte konstabel Charles McGee. Enheten dro deretter i all hast nord for Dublin til opprøret var avsluttet. De dro på flukt, men de fleste ble tatt til fange. Fire ble dømt til døden for drapet på konstabel McGee, men ble løslatt i det generelle amnestiet i 1917.[55]

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Dundalk Distillery, 1800-tallet
Jernbanestasjonen i Dundalk.

I det irske stortingsvalget i 1918 valgte Louth sitt første parlamentsmedlem fra Sinn Féin da John J. O'Kelly beseiret sittende parlamentsmedlem, Richard Hazleton fra det irske parlamentariske partiet. O'Kelly vant med 255 stemmer. I forkant av valget hadde lokalavisene støttet det irske partiet over Sinn Féin og klaget etterpå over at området Drogheda i grevskapet Meath som var inkludert i Louth hadde tippet konkurransen til Sinn Féins favør.[56] Også i denne valgkampen ble det rapportert om utbredt vold- og skremselstaktikk.[57]

Det var ingen strategisk militæraksjon i Nord-Louth under den irske uavhengighetskrigen. Aktiviteten besto av sabotasjehandlinger og angrep på politistasjoner og patruljer for å skaffe seg våpen. Brannstiftelse var spesielt et trekk ved perioden.[58] Kronens styrker svarte med represalier, noe som støtten til Sinn Féin vanskeligere.[59] I kjølvannet av en skyting av en politihjelper 17. juni 1921, ble brødrene John og Patrick Watters tatt fra hjemmet sitt ved Windmill Bar og skutt og drept. De britiske myndighetene undertrykte deretter avisen Dundalk Examiner for å rapportere om hendelsen, og knuste trykkpressene deres.[51] Frivillige fra området ledet av Frank Aiken var mer aktive i Ulster, og var ansvarlige for avsporingen av et militærtog ved jernbanestasjonen i Adavoyle, 14 km nord for Dundalk, som drepte tre soldater, togets vakt og dusinvis av hester.[60]

Den anglo-irske traktaten gjorde Dundalk, nok en gang, til en grenseby. Aikens fjerde nordlige divisjon fortsatte en geriljakampanje mot regjeringen til den nyopprette Nord-Irland og dens kvasimilitære politistyrke Ulster Special Constabulary, med sekteriske angrep og represalier utført av begge sider. I den nye irske fristaten førte splittelsen over traktaten til den irske borgerkrigen. Før utbruddet avfiendtligheter turnerte Éamon de Valera i Irland og holdt en rekke taler mot traktaten. På markedsplassen den 2. april 1922, foran en stor folkemengde, sa han at de som hadde forhandlet fram traktaten «hadde løpt over til Lloyd George for å bli slått som små gutter.»[61] Aiken forsøkte å holde divisjonen sin nøytral under tiden som splittet over traktaten, men hendelsene i Dublin overtok grensekrigen hans.[60]

Den 16. juli 1922 ble Aiken og alle mennene hans som var motstanderen av traktaten arrestert og fengslet ved Dundalk militærkaserner og Dundalk Gaol i et overraskende trekk av den pro-trakten Fifth Northern Division, nå en del av den nasjonale irske hæren. Elleve dager senere sprengte «irregulære» menn et hull i den ytre veggen av fengselet, og frigjorde Aiken og hans menn. Klokken 04.00 den 14. august ledet Aiken et angrep på brakkene som resulterte i at den ble erobret og hvor fem fra den nasjonale hær og to irregulære soldater ble drept. Aikens menn drepte ytterligere et dusin soldater fra den nasjonale hæren i geriljaangrep før byen ble tatt tilbake uten motstand den 26. august. Før han trakk seg, ba Aiken om våpenhvile på et møte i sentrum av Dundalk.[62] Fra det tidspunktet sluttet North Louth å være et område av strategisk betydning i krigen. Geriljaangrep fortsatte, hovedsakelig sabotasjehandlinger, spesielt mot jernbanen. I januar 1923 ble seks anti-traktatfanger henrettet av skytegruppen i Dundalk for å bære våpen mot staten.[63][64]

Grenseby[rediger | rediger kilde]

Delingen av Irland gjorde Dundalk til en grenseby og hovedlinjen Dublin-Belfast til en internasjonal jernbane. Den 1. april 1923 begynte regjeringen i den irske fristaten å opprette grenseposter med det formål å kreve inn toll.[65] Nesten umiddelbart begynte byen å få økonomiske problemer. En global nedgang etter krigen hadde blitt forverret av innføringen av grensen og toll. Bedrifter i byen så sin handel med de nye grenseområdene sterkt redusert, og Carrolls tobakksselskap begynte å åpne en ny fabrikk i Liverpool.[66] Dundalk Distillery ble stengt i løpet av uker, da produktene ikke lenger var levedyktige.[67] Samme år reduserte Great Northern Railway arbeidsstyrken med flere hundre; og dampskipsselskapet Dundalk og Newry Steam Packet Company gikk i frivillig likvidasjon og ble overtatt av B&I. Det hadde vært plaget av streiker på grunn av lønnskutt pålagt av ledelsen i både Dundalk og Liverpool.[65] Med en befolkning på 14 000 på den tiden ble arbeidsledigheten rapportert å være nesten 2000, og det ble sagt at «For noen år siden var Dundalk en av de mest velstående og framgangsrike byene i Irland ... [men] det er et spørsmål om felles lokalkunnskap at nød i akutt grad er utbredt.»[68] Den anglo-irske handelskrigen, midt i en global depresjon, gjorde ting vanskeligere. Det var en handelskrig basert på gjengjeldelse mellom den irske fristaten og Storbritannia fra 1932 til 1938.[69] Den industrielle situasjonen stabiliserte seg imidlertid, ettersom behovet for selvforsyning og den proteksjonistiske politikken som ble vedtatt tillot lokale industrier å øke sysselsettingen og blomstre.[70]

Etter valget av det republikanske partiet Fianna Fáil i 1932 fulgte to år med vold og trusler da tidligere borgerkrigsfiender i IRA og den irske nasjonale hæren kolliderte ved politiske samlinger. Sistnevnte dannet Army Comrades Association, og ble kjent som Blueshirts («Blåskjortene»). Et medlem som fraktet penger fra en samling i Dundalk ble ranet med våpen av IRA. To lokale menn ble senere dømt for ranet. Et av vitnene for påtalemyndigheten var en Joseph McGrory fra Chapel Sreet. Uidentifiserte menn, antatt av Gardaí (det irske politiet) å være medlemmer av IRA, kastet senere en bombe inn i huset hans, ødela det og skadet alvorlig moren hans som var inne, og to barn som lekte utenfor.[71][72] Kvinnen døde senere av skadene. Fem mistenkte siktet for drapet hennes ble senere frifunnet på grunn av mangel på bevis.[73]

Det var tre flyulykker under krigen. Et britisk Hudson-bombefly styrtet med tre omkomne i 1941, og et amerikansk P-51 Mustang-jagerfly styrtet i september 1944 og drepte piloten. De verste flyulykkene i krigstid skjedde derimot den 16. mars 1942. 15 allierte flyvere døde da deres bombefly av typen Consolidated B-24 Liberator styrtet inn i Slieve na Glogh (Slieve Bloomfjellet), som reiser seg over nabobyen Jenkinstown som ligger rundt 12 km unna Dundalk.[74] Den 24. juli 1941 slapp Luftwaffe bomber i nærheten av byen. Det var ingen personskader og bare mindre skader ble forårsaket.[75]

Byen fortsatte å vokse i størrelse, både i areal, befolkning og sysselsetting, etter andre verdenskrig var slutt, til tross for det økonomiske sjokket som oppløsningen av Great Northern Railway i 1958 og nedleggelsen av Rawson-skofabrikken etter en brann i 1967.[57] Irlands medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskapet i 1973 forårsaket imidlertid vanskeligheter. Påfølgende stenginger av fabrikker og tap av arbeidsplasser i virksomheter som slet på grunn av konkurranse, sammenbrudd forbrukernes tillit og ugunstige valutakurser med grenseoverskridende konkurrenter, resulterte i en arbeidsledighet på 26 % innen 1986.[76]

Utbruddet av konflikten i Nord-Irland i 1968 og byens posisjon nær grensen førte til at byens befolkning økte, ettersom nasjonalister/katolikker som flyktet fra volden i Nord-Irland slo seg ned i området.[77] Som et resultat av den pågående sekterismen i nord, var det sympati for saken til den provisoriske IRA og Sinn Féin, og byen var hjemsted for en rekke IRA-agenter.[78] Det var i denne perioden Dundalk fikk kallenavnet «El Paso», etter den amerikanske grensebyen i Texas med samme navn ved grensen til Mexico[79] Den 1. september 1973 ble den 27 infanteribataljonen til den irske hæren opprettet, med hovedkvarter i Dundalk som et resultat av den pågående volden i grenseregionen North Louth / South Armagh. Militærbrakken ble omdøpt til Aiken Barracks i 1986 til ære for Frank Aiken. [80]

Den amerikanske president Bill Clinton i Dundalk, 2000.

«Slaget ved Courtbane» fant sted søndag 29. august 1971 da en britisk hærpatrulje bestående av to pansrede Ferret Scout-biler krysset den irske grensen til grevskapet Louth nær landsbyen Courtbane like ved Dundalk. Sinte folk fra lokalbefolkningen blokkerte deres retrett og satte fyr på et av kjøretøyene. Mens dette skjedde, kom en IRA-enhet til stedet og en britisk soldat ble drept og en annen såret etter en skuddveksling.[81] Ulster Volunteer Force]], en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon, utførte «julebombingen» den 19. desember 1975 da en bilbombe drepte to mennesker og skadet 15. [82][83] Byen var også åsted for flere drap knyttet til INLA og dens tilbøyelighet til å delta i interne feider og kriminell aktivitet.[84]

Etter begynnelsen av fredsprosessen i Nord-Irland, og den påfølgende langfredagsavtalen, valgte daværende amerikanske president Bill Clinton å holde en åpen tale i Dundalk i desember 2000 for å gi støtte til fredsprosessen.[85] I talen på Market Square foran anslagsvis 60 000 mennesker, snakket Clinton om «en ny dag i Dundalk og en ny dag i Irland».[86]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Parade i Dundalk i 2010 for tropper på vei til Tsjad.

Byen var treg til å dra fordeler av et «fredsutbytte», og i det første tiåret av det nye årtusenet var den gjenværende skofabrikken, de to Diageo-eide bryggeriene og Carrolls tobakksfabrikk blant flere fabrikker som ble stengt og til slutt brøt de siste koblingene til byens industrielle fortid.[87][88][89] I 2012 ble byen framstilt som et av Irlands «mest utsatte områder» etter den globale nedturen etter finanskrisen 2007–2008.[90]

Den stedværende industri begynte å komme seg, med bryggeriet Great Northern Brewery som ble gjenåpnet under navnet Great Northern Distillery i 2015 av forretningsmannen John Teeling, som hadde etablert og senere solgt destilleriet Cooley Distillery;[91] og lokalt drevne initiativ førte til en mengde utenlandske kunngjøringer om direkte investeringer i siste halvdel av 2010-tallet, spesielt i teknologi- og farmasøytisk sektor.[92][93]

Utkanten av Dundalk med den tekniske høyskolen fra lufta.

Byens fotballklubb, Dundalk FC, først dannet i 1903 av jernbanearbeiderne ved Great Northern Railway, fikk anerkjennelse i hele Europa da den ble den første irske laget som vant poeng i gruppespillet i Europaligaen i fotball for menn 2016/17.[94][95]Klubben kvalifiserte seg igjen til gruppespillet i sesongen 2020–21.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Dundalk Institute of Technology (tekniske høyskolen) er den viktigste høyere undervisningsinstitusjonen i denne delen av landet som tilbyr utdannelse på bachelor og master-nivå.

Orkesteret «Irlands grenseorkester» som ble dannet i 1995, er et viktig ungdomsorkester med 160 unge musikere fra 12 til 24 år fra begge sider av grensa. Orkesteret har holdt konserter mange steder i Europa og Amerika og holder et høyt musikalsk nivå.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Census 2016 Sapmap Area: Settlements Dundalk Arkivert 30. juli 2017 hos Wayback Machine., Central Statistics Office
  2. ^ «Mise Éire», Ireland Calling
  3. ^ Dundalk Stadium. Sitat: «Dundalk Stadium: Ireland's Only All Weather. Ireland's only all weather horse track & Europe's only dual racecourse»
  4. ^ Armit, Ian; Murphy, Eileen M. et al. (2003): Neolithic Settlement in Ireland and Western Britain, Oxbow Books. s. 34.
  5. ^ O'Sullivan, Harold (1997): Dundalk and North Louth: Paintings and Stories from Cuchulainn's Country. Dundurn. ISBN 9781900935067; s. 7
  6. ^ Evans, E. Estyn (1935): «Excavations at Aghnaskeagh, County Louth, Cairn A.», 'Journal of the County Louth Archaeological Society, 8 (3), s. 235-256
  7. ^ Evans, E. Estyn (1935): «Excavations at Aghnaskeagh, Co. Louth, Cairn B: Irish Free State Scheme of Archæological Research», Journal of the County Louth Archaeological Society. 9 (1), s. 1–18. doi:10.2307/27728454. JSTOR 27728454.
  8. ^ McNally, Kenneth (2006): Ireland's Ancient Stones: Megalithic Ireland Explored. Appletree. ISBN 9780862819965
  9. ^ Kinsella, Thomas (1969): The Táin. Oxford University Press. ISBN 0192810901.
  10. ^ D'Alton, John (1864), s. 8.
  11. ^ «Five Louth Souterrains», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 1979. 19 (3), s. 206–217. JSTOR 27729482.
  12. ^ a b Gosling (1991), s. 243.
  13. ^ «St Brigid: 5 things to know about the iconic Irish woman», RTÉ
  14. ^ «Gaeilgeoirí Gather At Faughart», RTÉ
  15. ^ «St Brigid of Kildare» Arkivert 29. juli 2020 hos Wayback Machine., Victoriasway.eu
  16. ^ Thornton, David E. (1997): «Early Medieval Louth: The Kingdom of Conaille Muirtheimne», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 24 (1), s. 139–150. doi:10.2307/27729814. hdl:11693/48560. JSTOR 27729814.
  17. ^ D'Alton (1864), s. 10.
  18. ^ Ó Corráin, Donnchadh (1998): Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century (PDF). Peritia. 12, s. 296–339. doi:10.1484/J.PERI.3.334. S2CID 160083344
  19. ^ D'Alton (1864), s. 82.
  20. ^ «The Amazing Tale of Bailé, the Sweet-Spoken Son of Buan», IrishImbas
  21. ^ Connolly, S.J. (2007): Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-923483-7.
  22. ^ Gosling (1991), s. 249.
  23. ^ a b Flood, W. H. Grattan (29. mars 1899): "The De Verdons of Louth", The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland. 9 (4), s. 417–419. JSTOR 25507007.
  24. ^ Gosling (1991), s. 237.
  25. ^ «Castle Roche, Co. Louth», Archiseek.com. 6. januar 2010
  26. ^ Joyce, Patrick (1910): «A Concise History of Ireland», Library Ireland
  27. ^ «Dundalk Coat of Arms (crest) of Dundalk», Heraldry-wiki.com
  28. ^ a b Gosling (1991), s. 293.
  29. ^ D'Alton (1864), s. 64.
  30. ^ Gosling (1991), s. 286.
  31. ^ Curran, Arthur (1971): «The Priory of St. Leonard, Dundalk», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 17 (3), s. 136. doi:10.2307/27729277. JSTOR 27729277
  32. ^ D'Alton (1864), s. 146.
  33. ^ O'Neill, James (2017): «Breaking the heart of Tyrone's rebellion? A reassessment of Mountjoy's first campaigns in Ulster, May-November 1600». Duiche Neill: The Journal of the O'Neill Country Historical Society. 24, s. 18–37.
  34. ^ a b c O'Sullivan, Harold (1977): "The Cromwellian and Restoration Settlements in the Civil Parish of Dundalk, 1649 to 1673", Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 19 (1), s. 24–58. doi:10.2307/27729438. JSTOR 27729438.
  35. ^ Bartlett, Thomas; Jeffrey, Keith (1996): A Military History of Ireland. Cambridge University Press. ISBN 978-0521629898.
  36. ^ O'Sullivan, Harold (1961): «Two Eighteenth-Century Maps of the Clanbrassil Estate, Dundalk», Journal of the County Louth Archaeological Society. 15 (1), s. 57. doi:10.2307/27729008. JSTOR 27729008.
  37. ^ McCormack, W.J. (1989): "Essay", Eighteenth Century Ireland, 4, s. 162.
  38. ^ a b O'Sullivan, Harold (1998): «The Background to and the Events of the Insurrection of 1798 in Dundalk», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 24 (2), s. 31. doi:10.2307/27729828. JSTOR 27729828
  39. ^ Bartlett, Thomas (17. februar 2011): "The 1798 Irish Rebellion", BBC Hisotry
  40. ^ «Dundalk», Archiseek.com
  41. ^ McQuillan, Jack (1993): Railway Town : The Story of the Great Northern Railway Works and Dundalk. Dundalgan Press. ISBN 0852211201.
  42. ^ a b Wilson, Maureen (1983): «Dundalk Poor-Law Union Workhouse: The First Twenty-Five Years, 1839-64», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 20 (3), s. 190–209. doi:10.2307/27729565. JSTOR 27729565.
  43. ^ Mulligan, John (30. mai 2020): «Famine graveyard is no longer forgotten part of our history», The Argus.
  44. ^ «1858 The Wreck of the Mary Stoddart», County Louth Ireland Genealogical Sources
  45. ^ «Kelly Monument, Roden Place», Buildingsofireland.ie
  46. ^ «The Dundalk Demonstration», Dundalk Democrat 8. januar 1881
  47. ^ «Ireland For The Irish», Dundalk Democrat 2. april 1892
  48. ^ «The Proposed '98 Monument», Dundalk Democrat 7. mai 1898
  49. ^ «The Victory in North Louth», Dundalk Democrat 5. desember 1885
  50. ^ Johnston, Don (2014): John Johnston, 1846-1913», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 28 (2). JSTOR 24612659.
  51. ^ a b «History of national organisations Dundalk 1907-1921» (PDF). Militaryarchives.ie
  52. ^ Carolan, Joseph (4. mai 1963): History of Dundalk, The Argus
  53. ^ «Funds for Dundalk World War 1 memorial», The Argus 19. mai 2018.
  54. ^ «SS Dundalk torpedoed on return from Liverpool», RTE 20. oktober 2018
  55. ^ Rogers, Ailbhe (27. mai 2016): «The 1916 Rising in Louth», The Irish Story
  56. ^ Louth Election Echoes, Dundalk Democrat 4. januar 1919. s. 6
  57. ^ a b Flynn, Charles (2000): Dundalk 1900-1960: an oral history (PhD thesis). National University of Ireland Maynooth.
  58. ^ «Three killed in Dundalk arson attack», RTE
  59. ^ Lewis, Matthew (2014): Frank Aiken's War: The Irish revolution, 1916-1923. Dublin: University College Dublin Press.
  60. ^ a b Lewis, Matthew (2014): Frank Aiken's War: The Irish revolution, 1916-1923. Dublin: University College Dublin Press
  61. ^ Irish People's Government, Ofally Independent 8. april 1922
  62. ^ «Today in Irish History, August 14, 1922, The anti-Treaty IRA attack on Dundalk», The Irish Story
  63. ^ «Executions at Dundalk», Irish Independent 23 January 1923
  64. ^ «Three Men Executed in Dundalk This Morning», Evening Herald 13. januar 1923
  65. ^ a b Hall (2010), s. 272
  66. ^ Hall (2010), s. 266
  67. ^ «Dundalk Distress», Irish Independent 3. september 1926
  68. ^ Dundalk Distress, Irish Independent 3. september 1926
  69. ^ «Irish Free State: Economic Civil War», Time 25. juli 1932
  70. ^ Neary, J. Peter; Ó Gráda, Cormac (1991): «Protection, Economic War and Structural Change: The 1930s in Ireland», Irish Historical Studies. 27 (107), s. 262. doi:10.1017/S0021121400010531. hdl:10197/1427. S2CID 154188248.
  71. ^ «Irish Press Photo», Irish Press 13. februar 1934
  72. ^ «Man Detained», Evening Herald 12. februar 1934
  73. ^ «Murder Case Decision», Irish Independent 19. juli 1935
  74. ^ «Consolidated Liberator, AL577, Jenkinstown», WW2 Irish Aviation
  75. ^ «Bombs dropped at Dundalk», Evening Herald 25. juli 1941
  76. ^ «Engineering firm sold», Irish Independent 19. desember 1986
  77. ^ «Catholics cross border for refuge», RTE
  78. ^ Harnden, Toby (2000): Bandit Country: The IRA and South Armagh. Hodder Paperbacks. ISBN 978-0340717370; s. 73–75
  79. ^ Dundalk locals win the battle to keep the economy of the town they love so well alive, The Irish Times 13. september 2001
  80. ^ «Aiken Barracks», Irish Press 26. september 1986.
  81. ^ «Battle of Courtbane attracts world media», Independent.ie
  82. ^ «Dundalk bombing report, Ludlow murder expected in few weeks», Independent.ie
  83. ^ «The Dundalk Bombing, 19. desember 1975», Michael.donegan.care4free.net
  84. ^ McNally, Frank (21. august 2000): «Leading INLA man is shot dead in Dundalk», The Irish Times
  85. ^ Carroll, Joe (9. desember 2000): Clinton chose Dundalk to underline peace message, The Irish Times
  86. ^ «Clinton arrives in Belfast», RTE
  87. ^ «PJ Carroll plans to close Dundalk cigarette plant», The Irish Times 13. juli 2005
  88. ^ «Dundalk may only be start of job cuts at Guinness», The Irish Times 15. juli 2005
  89. ^ Keogh, Elaine (21. juni 2006): «134 jobs to go in Dundalk as Littelfuse moves east», The Irish Times
  90. ^ «Dundalk ’most deprived’ Border town», The Irish Times 26. januar 2012
  91. ^ «Our History», Gndireland.com
  92. ^ Kennedy, John (23. mai 2019): «Construction begins on €325m WuXi Biologics plant in Dundalk», Siliconrepublic.com
  93. ^ D'Arcy, Conor (30. juni 2014): «Dundalk has got back its business groove», The Irish Times
  94. ^ Doyle, Paul (10. oktober 2016): «Dundalk's Stephen Kenny winning friends and trophies with Irish trailblazers», The Guardian
  95. ^ «Remembering the greatest European run in the history of Irish football», The 42. 10. juli 2019

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gosling, Paul (1991): «From Dún Delca to Dundalk: The Topography and Archaeology of a Medieval Frontier Town A.D. c. 1187-1700», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 22 (3), s. 221–353. doi:10.2307/27729714. JSTOR 27729714.
  • Hall, Donal (2010): «Partition and County Louth», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 27 (2), s. 243–283. JSTOR 41433023.
  • D'Alton, John (1864): The History of Dundalk, and Its Environs: From the Earliest Historic Period to the Present Time, with Memoirs of Its Eminent Men. William Tempest. ISBN 1297871308.
  • McQuillan, Jack (1993): Railway Town : The Story of the Great Northern Railway Works and Dundalk. Dundalgan Press. ISBN 0852211201.
  • Oram, Hugh (2006): Old Dundalk and Blackrock. Stenlake Publishing. ISBN 978-1840333756.
  • O'Sullivan, Harold (1997): Dundalk and North Louth: Paintings and Stories from Cuchulainn's Country. Dundalgan Press. ISBN 978-1900935067.
  • Sexton, Daniel (2020): Dundalk Football Club: In Black And White. Amazon. ISBN 979-8639712814.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dundalk&oldid=24407359»