Sibiu
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Sibiu | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Romania | ||||
| Fylke | Sibu | ||||
| Status | Fylkeshovedstad | ||||
| Grunnlagt | 1191 | ||||
| Tidssone | UTC+2:00, UTC+03:00 | ||||
| Postnummer | 550003–550550 | ||||
| Areal | 121 km² | ||||
| Befolkning | 147 245[1] (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 1 216,9 innb./km² | ||||
| Høyde over havet | 415 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Corina Bokor (midlertidig) [2] (5. juli 2019) | ||||
Posisjonskart   Sibiu Sibiu (Romania) | |||||
 Sibiu 45°48′N 24°09′Ø | |||||
Sibiu (tysk: Hermannstadt, ungarsk: Nagyszeben) er en by i det historiske landskapet Transilvania i Romania.
Hermannstadt ble grunnlagt av tyske nybyggere på 1100-tallet og var gjennom flere århundrer det kulturelle senteret for Siebenbürgen-sakserne, den tyskspråklige befolkningen i det som på tysk heter Siebenbürgen. Flere av innvandrerne som kom i middelalderen kom fra regionen rundt dagens Luxembourg.[trenger referanse]
Byen var fra 1400-tallet også et viktig handelssentrum. Byen var den viktigste av de syv etnisk tyske byene i området. Navnet Siebenbürgen («syv borger») henspiller på disse syv tyske byene. Byen hadde de største befestningene i hele Siebenbürgen, bygget for å forsvare byen mot tyrkerne. Byen overlevde flere tyrkiske beleiringer, noe som gav opphav til betegnelsen «kristenhetens bolverk». Byens omland ble likevel gjennom historien ofte plyndret.
Frem til begynnelsen av 1700-tallet var byens befolkning utelukkende tysk.[trenger referanse] Etter at Siebenbürgen kom under Østerrike endret dette seg og byen fikk også en rumensk og ungarsk befolkning. Ved slutten av 1700-tallet gikk byen for å være Europas østligste by med postforbindelse.
Etter første verdenskrig kom byen, som fremdeles hovedsakelig var bebodd av tyskere og politisk hadde hørt under Østerrike-Ungarn, under Romania, som følge av Trianon-traktaten i 1920. I slutten av 1930-årene var Siebenbürgen-sakserne ikke lenger i flertall i byen. Andre verdenskrig og den sovjetiske okkupasjonen førte til at det tyske innbyggertallet sank som følge av flukt, deportasjon eller utvandring. Likevel levde det fortsatt ca. 20 000 Siebenbürgen-saksere i Sibiu fram til kommunismens fall i 1989. Antallet sank raskt i 1990-årene. Ifølge folketellingen i 2002 hadde byen 154 892 innbyggere, herav 148 269 rumenere (95,7 %), 3135 ungarere (2 %), 2508 tyskere (1,6 %), samt noen hundre sigøynere, jøder og andre.[trenger referanse]
En av de tidligere borgermestrene var Klaus Iohannis (valgt i 2000 og gjenvalgt i 2004) som per 2019 var Romanias president.
I 2007 var Sibiu europeisk kulturhovedstad sammen med Luxembourg. Initiativet til å dele denne æren med Sibiu ble tatt av byen Luxembourg.
Bilder[rediger | rediger kilde]
Sibiu
Tospråklig skilt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Populaţia stabilă pe judeţe, municipii, oraşe şi localităti componenete la RPL_2011» (rumensk). Besøkt 4. februar 2014.
- ^ https://www.hermannstaedter.ro/2019/07/nachrichten-302/
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Sibiu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| «City of Culture» 1985–1999 |
|  |
|---|---|---|
| Milleniumsåret |
| |
| «Capital of Culture» 2001– |
| |
Se også: Europeisk miljøhovedstad | ||
| Historiske regioner |  | |
|---|---|---|
| Største byer | ||
| Fylker | Alba · Arad · Argeș · Bacău · Bihor · Bistrița-Năsăud · Botoșani · Brașov · Brăila · Buzău · Caraș-Severin · Călărași · Cluj · Constanța · Covasna · Dâmbovița · Dolj · Galați · Giurgiu · Gorj · Harghita · Hunedoara · Ialomița · Iași · Ilfov · Maramureș · Mehedinți · Mureș · Neamț · Olt · Prahova · Satu Mare · Sălaj · Sibiu · Suceava · Teleorman · Timiș · Tulcea · Vaslui · Vâlcea · Vrancea | |