Skuldelevskipene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Skuldelevskipene ble funnet i 1956, og var del av en undersjøisk sperring som opprinnelig bestod av fem senkede skip og rekker av pæler og fasciner (bunter med kvister eller trestammer) fra begynnelsen av middelalderen.

Peberrenden[rediger | rediger kilde]

I den grunne Roskilde Fjord som førte videre til byen RoskildeSjælland, Danmark, lå flere dype renner med stor nok dybde for de større skipene på sjøvegen videre innover i det indre Sjælland, den ene het Peberrenden utenfor Skuldelev på vestsiden av fjorden. Undersjøiske sperringer hadde blitt benyttet som et defensiv tiltak mot uventede angrep fra sjøsiden på landområdene i Danmark helt siden 200-tallet, men de var ofteste palisader av pæler eller spisse stolper stått ned foran havner og på sjøvegene i det grunne kystfarvannet. Sperringer som besto av nedsenkede fartøyer er en sjeldenhet, bare ved Skuldelev og Fotevik var fartøyer senket for å utgjør en del av en sperring. Det var tilsammen fem fartøyer som hadde blitt senket i tillegg til mindre pælesperringer og fasciner over en periode på 200 år.

Peberrenden er en del av et system av sperringer i Roskilde Fjord som omkring øya Kolholm nordøst for Skuldelev Strand var smal og grunt med bare tre seilrenner, Peberrenden, Jydedybet og Vimmelskaftet som fra omkring år 1070 var lukket for gjennomfart. Jydedypet som hadde en minst lik omfattende sperring med nedsenkede skip som i Peberrenden, ble utsatt for omfattende graveaktiviteter med store gravemaskiner. På dette stedet var det et strømsted hvor det var tykke lag med østersskallerfjordsbunnen. Vrakdeler funnet i Jydedypet som er datert til vikingtiden, formodentlig vist at det var flere skip der. Vimmelskaftet var normalt åpent for seilas som ble sperret med flytesperring i krigstid. Mellom disse tre renner var lange palisader av pæler rammet ned på tvers av fjorden.

I Peberrenden formodentlig under de dansk-norske stridighetene i 1060-årene ble de tre første skipene, Skuldelev 1, Skuldelev 3 og Skuldelev 5, lagt på en høyderygg i rennen der de fylles med store stein. Peberrenden ble lukket, men ikke fullstendig dersom lokalkjente kunne komme seg om denne sperringen som ble utbedret i 1070-årene med to andre skip, Skuldelev 2 og Skuldelev 6. Det lange Skuldelev 2 på 30 meter lengde kom til å ligge ovenpå Skuldelev 1 og forreste del av Skuldelev 3 mens Skuldelev 6 ble lagt på tvers i den nordre del av rennen. Begge skipene lå meget høyt i sperringen og ble utsatt for vannstrøm, bølger og is så begge er ikke godt bevart i dag. I slutten av 1200-tallet, antakelig i De fredløses krig mellom Danmark og Norge ble sperringen utbedret på nytt med pæler og fasciner.

Skuldelevsperringen i begynnelsen hadde sin bakgrunn i de norske herjingene på de danske kystene fram til 1064, deretter ble det utbedret som resultat av tronstridighetene etter Svend Estridssons død i 1074 eller 1076. Som forsvarstiltak fungerte sperringen godt under de dansk-norske stridighetene og de danske tronstridighetene, kong Niels måtte seilte om nedover Værebro Å der han møtte Erik Emune i slaget ved Værebro i 1133. Det ble utbedret for en andre gang i siste del av 1200-tallet med nye palisader og fasciner lagt ned på fjordbunnen. Det er mulig at det var for å avverge norske angrep på Roskilde, i 1288 ble flere byer overfalte og plyndret av nordmennene som hjemsøkte Isefjorden fra sjøsiden.

Utgravningen[rediger | rediger kilde]

I 1956 ble vrakrestene oppdaget, etter flere år med undervannsundersøkelser ble en massiv utgravning med heving av de funnede vrakene gjennomført i 1962.

I lang tid hadde den lokale tradisjonen berettet om senkede skip der i Peberrenden, dronning Margrethe ifølge sagnet hadde senket et skip der for å hindre kapere fra å trenge seg fram til Roskilde ved slutten av 1300-tallet. Det ble bekreftet i 1898 da flere vrakrester var funnet og sendt til Nationalmuseet i København, senere i 1924 idet sjøvegen ble utvidet, var flere skipsbiter også funnet.

Men det var ikke før i 1953 en dykker ved navn Jan Uhre oppdaget rester av et skip i rennen. Tre år senere med moderne dykkerutstyr klart to sportsdykkere, Åge Skjelborg og Hartvig Conradsen, å lokalisere et skipsvrak på omtrent 2 meter dybde. Funnstedet ble rapporterte til museet som i 1957 sendte Ole Crumlin-Pedersen og Olaf Olsen dit for undersøkelsene og oppmålinger i samarbeid med Roskilde dykkerklubb. Det ble snart konkludert med at det var ikke et middelalderfartøy, men et skip fra Vikingtiden.

På den grunne fjorden med dårlige sikte i vannet og med sterk strøm måtte arkeologerne sette opp en demning omkring funnstedet og tømte det for vann. I 1962 startet utgravningen i Peberrenden, de siste undersøkelsene ble fullført i 1969 etter syv års arbeid der det var funnet tilsammen fem farkoster. Det var først trodde det var seks skip, man hadde antatt at det lange skipet Skuldelev 2 var to separate skip, «Skuldelev 2» og «Skuldelev 4». Skuldelev 4 var delen av akterskipet fra langskipet Skuldelev 2.

Skuldelev 1[rediger | rediger kilde]

Skuldelev 2[rediger | rediger kilde]

Skuldelev 3[rediger | rediger kilde]

  • Et lite reisefartøy med lasteevne av type byrding eller skute, danskbygget omkring 1040 av eiketre
  • Lengde: 14,0 m
  • Bredde:
  • Høyde midtskips:
  • Lasteevne: 4-5 tonn
  • Mannskap: 4-5 mann

Skuldelev 5[rediger | rediger kilde]

  • Et mindre krigsskip, trolig en snekke som lokal leidangsfartøy som 13-sesse, danskbygget omkring 1030
  • Lengde: 17,3 m
  • Bredde:
  • Høyde midtskips:
  • Mannskap: 26 roere

Skuldelev 6[rediger | rediger kilde]

  • Er det minste fartøyet funnet ved Skuldelev, trolig kystfarkost for fiskeri og som føringsbåt. Norskbygget omkring 1027
  • Lengde: 11,2 m
  • Bredde:
  • Høyde midtskips:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]