Bryggeri
Bryggeri er en fabrikk som brygger øl for salg. Tradisjonelt har bryggeriene stått for hele produksjonskjeden, og har hatt både malteri, bryggerhus, gjærkjeller, lagerkjeller, tapperi for å tappe ølet over på flasker, og dessuten øllager. Malterier har i praksis blitt helt adskilt fra bryggerier. Lagerkjeller er det blitt mindre behov for, særlig fordi storbryggeriene bruker sylindrokoniske tanker, der man gjærer og lagrer på samme tanken. Bryggeriene har i moderne tid utviklet seg til store industrivirksomheter med standardiserte øltyper. Men som en motvekt til disse, har det også kommet til småbryggerier og såkalte mikrobryggerier, som satser på øl for de spesielt interesserte.[1][2]
Historie[rediger | rediger kilde]
De første skriftlige kilder om øl stammer fra oldtidens Mesopotamia, ca. 3.500 år før Kristus. Sumerne dyrket ølgudinnen Ninkasi og brukte øl som legemiddel for å helbrede sine syke. To hundre år senere fant man det i Babylon ble virksomheten regulert ved lov, i det som ellers er verdens eldste kjente lovtekst.[3] I middelalderen forbedret munkene i Europa produksjonsmetodene, og la grunnlaget for industriell virksomhet.
Fram til ca. 1840 ble det bare produsert overgjæret øl, men etter at Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark gjorde produksjonen av undergjæret øl mulig, overtok denne metoden det meste av det industrielle markedet.[trenger referanse]
Verdens eldste bryggeri per 2022 er hevdet å være grunnlagt i 1040 i Weihenstephan benediktiktinerkloster i Freising i Bayern. Påstanden fastholdes av bryggeriet, men er omstridt, og det er hevdet at dokumentet fra 1040 er en forfalskning fra 1700-tallet. Det er ubestridt at klosteret fikk skjenkerett i 1146. Bryggeriet som i dag drives på stedet er Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan.[4][5][6]
Den første skriftlige kilde der øl nevnes, er runesteinen fra Tune i Vestfold, reist til minne om høvding Wodurid. På steinen som antas å være reist ca. år 400, står blant annet dette: «Vi risset runene for brødherren (høvdingen) Wodurid. Tre døtre er de nærmeste/kjæreste arvinger. De stod for gravølet».[7]
Grekeren Phyteas reiste ca. 330 f. Kr. i et land han kalte Thule, og det antas han passerte Trøndelag og reiste videre nordover. Han skriver at det der bodde et folk som «av korn og honning tilberedte en drikk hvormed de frydet sindet.»[7]
Norges første industrielle bryggeri ble anlagt ved Fredriksten Festning i 1690-årene for å forsyne soldatene på garnisonen med øl[8]. Arkitekten Willem Coucheron anviste en hvelving for dette formålet allerede i 1679, men finansiering kom ikke umiddelbart på plass[9]. Militær-ølet hadde lav alkoholprosent og det er estimert at bryggeriet produserte mellom to og tre tusen liter per dag[10].
Utdypende artikkel: Liste over norske bryggerier
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Christensen <anders@beerblog.no>, Anders. «Wikipedia om «bryggeri»». Det står en-og-førti øl... Besøkt 12. juli 2022.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 12. juli 2022.
- ^ «Ølhistorie - Drikkeglede». www.drikkeglede.no (norsk). 11. januar 2021. Besøkt 13. juli 2022.
- ^ Hillesland, Jan (2003). Alt om øl. [Oslo]: Cappelen. ISBN 82-02-23234-1. OCLC 1028442810.
- ^ «Historie». www.weihenstephaner.de (tysk). Besøkt 13. juli 2022.
- ^ Kaltenstadler, Wilhelm (3. mars 2014). Die jüdisch-christlich-islamische Kultur Europas: Wurzeln – Strukturen – Entwicklungen (tysk). Engelsdorfer Verlag. ISBN 978-3-95744-073-0.
- ^ a b Alkoholens historie : fra rennestein til kongens bord. 2009. s. 38. ISBN 9788292765357.
- ^ Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] (1985). "Lad øllet sprudle ...". Borgarsyssel museum. s. 39, 46.
- ^ Dege, Hroar (1999). Beretninger om øl. Kilden forl. s. 185. ISBN 8276270190.
- ^ Dege, Hroar (1999). Beretninger om øl. Kilden forl. s. 186. ISBN 8276270190.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bryggerihistorie
- «Norge i det nittende aarhundrede», Bind II, s. 315-316, 1900.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Breweries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Society for Brewing History (GGB e.V.)
