Podgorica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Podgorica
Подгорица
PodgoricaOverview.jpg

Flagg

Våpen

Kart over Podgorica Подгорица
Podgorica kommunes plassering i Montenegro

LandMontenegro Montenegro
StatusBy og kommune
Oppkalt etterJosip Broz Tito, Gorica
TidssoneCET
Postnummer81000
Retningsnummer20
Areal1 441 km²
Befolkning169 132 (2003)
Bef.tetthet117,37 innb./km²
Høyde o.h.45 meter
Nettsidewww.podgorica.me
Politikk
BorgermesterMiomir Mugoša
Map
Podgorica
42°26′23″N 19°15′58″Ø

Podgorica (kyrillisk: Подгорица) er hovedstaden i Montenegro. Fra 1000-tallet kjennes byen som Birziminium. I middelalderen er den kjent som Ribnica, og dagens navn stammer fra 1326. I Jugoslavia-perioden fra 1946 til 1992 het byen Titograd, oppkalt etter Jugoslavias statsleder Josip Broz Tito.

Rådhuset
Millennium-brua over elven Morača.
Podgorica Stadion

Podgorica ligger på Zetasletten (Cemovsko Polje) ved elven Morača der denne løper sammen med Zeta. Byen ligger 20 km nord for Moracas utløp i Shkodërsjøen. Byen Podgorica har 136 472 innbyggere (folketelling 2003), og det bor totalt 169 132 mennesker i kommunen. Om lag 22 % av landets befolkning bor i byen.

Podgorica består av Podgorica kommune, og to bydelsforvaltninger (Urban municipalities, Градске општине, Gradske opštine), nemlig Bydel Golubovci og Bydel Tuzi. Hele kommunen er videre inndelt i 57 lokale distrikter (local communities, мјесне заједнице, mjesne zajednice), hvor innbyggerne deltar i lokalt styre av visse funksjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Doclaea lå 3 km nordvest for dagens Podgorica, og hadde 3–10 000 innbyggere under Romerriket. Omkring 1000, i den serbiske perioden, ble Birziminium dannet på stedet der Podgorica nå ligger. Huset Nemanjić anerkjente den viktige handelsveien her ved elven Ribnica, og grunnla en befestet by i ufredstidene som hersket. Bysants var en konstant trussel i disse årene.

Det serbiske dynastiet styrket byen som handelssenter, og den kalles Podgorica i arkiver i Kotor fra 1326. Etter den ottomanske invasjonen bygde tyrkerne en stor borg her i 1474, og byen motstod alle angrep. Tyrkerne styrte byen i 404 år, den ble ikke integrert i Montenegro før ved Berlin-kongressen i 1878.

I 1902 fikk byen sin første industribedrift – en tobakksfabrikk – og 1904 fikk Podgorica sin første sparebank – den senere Podgorička bank. Folketallet i mellomkrigstiden var om lag 13 000, byen var da hovedstad i Banat Zeta i kongeriket Jugoslavia. Under andre verdenskrig ble byen hardt rammet av bombing og krigshandlinger, helt til byen ble frigjort av partisanene den 19. desember 1944.

Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]

Sør for byen ligger Aerodrom Podgorica, en internasjonal lufthavn med ruter til blant annet Frankfurt am Main og Wien. Det går jernbane til Serbia i nord via Bijelo Polje, og til den montenegrinske byen Nikšić i nordvest. Mot sør går jernbanen til Bar med jernbanetunnel under Rumijafjellene.

Podgorica har et privatisert aluminiumsverkKombinat Aluminijuma Podgorica (KAP) – som foredler bauxitt fra gruver i storbyen Nikšić i nordvest. Det fraktes med godsjernbane som det er planer om å elektrifisere og bruke til passasjerdrift. Aluminiumsverket er største bedrift i Montenegro, og kritiseres for å forurense jordsmonent på Zetasletten.

Tre utenlandsk-eide teleselskaper har hovedkvarter i Podgorica – tyske T-Mobil Montenegro, norske Promonte (100% eid av Telenor), og serbisk-eide M-Tel.

Det dyrkes vindruer i Podgorica, og på sletten er vinkollektivet AD Plantaže mest kjent. De produserer både hvit og rød vin av god kvalitet.

Universitetet i Montenegro har et komplett studietilbud innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fag, samt egen business- og jus-utdanning. I 2005 ble det startet også opp undervisning i medisin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]