Skopje
| Skopje | |||
|---|---|---|---|
| Скопје | |||
 | |||
| Land |  Nord-Makedonia | ||
| Kommune | Store Skopje | ||
| Ligger ved | Vardar | ||
| Grunnlagt | Minst 3500 f.kr | ||
| Tidssone | GMT | ||
| Postnummer | 1000 | ||
| Retningsnummer | 02 | ||
| Areal | 571,46 km² | ||
| Befolkning | 422 540[1] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 739,4 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 251 meter | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Petre Šilegov | ||
Posisjonskart   Skopje Skopje (Nord-Makedonia) | |||
 Skopje 41°59′46″N 21°25′54″Ø | |||
Skopje (makedonsk: Скопје, albansk: Shkup eller Shkupi , romanes: Skopiye) er hovedstaden og den største byen i Nord-Makedonia. Byen er det politiske, kulturelle, økonomiske og akademiske senter i landet.
Byen er flerkulturell og har forskjellige folkeslag. Mesteparten er makedonere, deretter kommer etniske albanere, sigøynere og etniske serbere.[2]
Dagens Skopje er en moderne storby med flere historiske monumenter. Byen ligger ved bredden av Vardar-elven og mellom fjellene Vodno og Skopska Crna Gora. Byen er 8 km bred og 32 km lang og hadde 668 518 innbyggere i 2006.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Byen utviklet seg raskt etter andre verdenskrig, men fremgangen ble avbrutt av et kraftig jordskjelv som rammet byen i 1963.
Den 26. juli 1963 kl. 05.17 ble byen jevnet med jorden av et kraftig jordskjelv målt til 6,1 grader på Richterskalaen. 2 487 mennesker omkom (1 070 mennesker ble funnet i ruinene og 1 417 mennesker ble meldt savnet) og mer enn 4 000 ble skadd. Over 90 % av byens bygninger lå i ruiner, og mer enn 20 000 mennesker ble hjemløse.
Skopje (dengang het det Scupi) var i gamle dager hovedstaden i kongeriket Dardania. På albansk heter byen Shkup eller Shkupi og har utviklet seg direkte fra antikkens navn Scupi > Shkup og blir sett på som bevis for albansk bosetning i området lenge før den slaviske og serbiske innvandringen.[4][5][6]
Før den slaviske innvandringen var byen en del av romerriket og det byzantiske riket. Rundt år 800-900 ble byen okkupert av bulgarerne og gikk mellom byzantinsk og bulgarsk kontroll.[7]
Senere ble byen erobret av serberne (1282), deretter av tyrkerne (1392) og den ble en sentral by i Det osmanske riket (på makedonsk kalt Det ottomanske riket). Senere ble den igjen en del av Serbia under Balkankrigene (1912–1913) og deretter ble den del av Kongeriket av Serbere, Kroater og Slovenere (1918). Dette siste skiftet senere navn til Jugoslavia (1929).
I 1623-1624 skrev den katolske presten Pjeter Mazreku at byen var bebodd av flertall albanere.[8][7]
I 1991 ble den jugoslaviske republikken Makedonia en selvstendig stat.
Næringsveier
[rediger | rediger kilde]Skopje er et handelssentrum for tobakk, ull, frukt og grønnsaker som dyrkes i områdene rundt byen. I det gamle Jugoslavia var Skopje en viktig produsent av jernprodukter inntil jernverket ble stengt. Skopje Universitet ble åpnet i 1949.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Den gamle tyrkiske broen i 1909 -
Skopje og den gamle tyrkiske broen i 2005 -
Utsikt over Skopje fra Vodno-fjellet -
Skopje i juli 1979 - den gamle jernbanestasjonen står nå som monument for jordskjelvet 26-07-1963 -
Sankt Klemens-kirken
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.citypopulation.de/de/northmacedonia/cities.
- ^ «Folketelling av befolkning, husholdninger og boliger 2002, Bok XIII:Samlet antall befolkning, boliger og husstander» (PDF). Makedonias statistiske sentralbyrå. Besøkt 14. oktober 2012.
- ^ «Skopje - Capital of the Republic of Macedonia». skopje.com. Arkivert fra originalen 2. februar 2011. Besøkt 25. januar 2011.
- ^ Curtis, Matthew Cowan (2012). Slavic-Albanian Language Contact, Convergence, and Coexistence (thesis). The Ohio State University. s. 45. Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 7. september 2024. «Again the evidence of an earlier Albanian settlement in Macedonian territories relies on the phonological development of particular locations. In Macedonia the names of Ohrid (Alb Ohër) < Lychnidus, Skopje (Mk Skopje, Sr Skoplje, Alb Shkup) < Skupi, and Štip < Astibos are best explained by the phonological developments of Albanian (Stanišić 1995: 10–11 and references therein).»
- ^ Demiraj, Shaban (2006). The origin of the Albanians: linguistically investigated. Academy of Sciences of Albania. s. 139. ISBN 9789994381715. Arkivert fra originalen 20. november 2020. «The place-name Shkup is evidenced as Scupi- in ancient records, as for ex. in Itineraria Romana 1916 (of the III-IV centuries A.D.)77. ln the Balkan Slavic languages this place-name sounds with the initial /Sko-/: Skopie, whereas in Albanian the initial /Shku-/ in Shkup-i is a direct reflection of the ancient /Scu-/, and this excludes a Slavic intermediation. The regular evolution of Scupi > Shkup has also been admitted by Barić ( 1955, p. 49) and Skok78 (before him).»
- ^ Origins: Serbs, Albanians and Vlachs Chapter 2 in Noel Malcolm's Kosovo, a short history (Macmillan, London, 1998, pp. 22-40) - The evidence is in fact very mixed; some of the Albanian forms (of both urban and rural names) suggest transmission via Slav, but others -including the towns of Shkodra, Drisht, Lezha, Shkup (Skopje) and perhaps Shtip (Stip, south-east of Skopje) - follow the pattern of continuous Albanian development from the Latin. [48] (One common objection to this argument, claiming that 'sc-' in Latin should have turned into 'h-', not 'shk-' in Albanian, rests on a chronological error, and can be disregarded.) [49] There are also some fairly convincing derivations of Slav names for rivers in northern Albania - particularly the Bojana (Alb.: Buena) and the Drim (Alb.: Drin) - which suggest that the Slavs must have acquired their names from the Albanian forms. [50
- ^ a b Dokumente për historinë e Shqipërisë (1623-1653) - Documenti per la storia dell'Albania (1623-1653). Injac Zamputti. Parafjala Albert Ramaj
- ^ Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve[død lenke] p. 488-489
