Priština

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Priština
Prishtinë/Prishtina (albansk)
Приштина/Priština (serbisk)

Flagg

Våpen

Kart over Priština Prishtinë/Prishtina (albansk) Приштина/Priština (serbisk)
Prištinas plassering i Kosovo

LandKosovos flagg Kosovo
DistriktPriština
LandKosovo
TidssoneUTC+1
Postnummer10000
Retningsnummer38
Areal572 km²[1]
Befolkning198 897[1] (2011)
Bef.tetthet2 875 innb./km²
Høyde o.h.652 meter
Nettsidekk.rks-gov.net/prishtina/
Politikk
BorgermesterPerparim Rama
Kart
Priština
42°40′00″N 21°10′00″Ø

Priština[2] (albansk: Prishtinë[note 1] (IPA: ˈpriːʃtɪnə, prɪʃˈtiːnə/,/ˈprɪʃtɪnɑː/) er hovedstaden i Kosovo.

Det gamle navnet på byen var Ulpiana. Første gang navnet Priština er registrert i historisk sammenheng er i 1342.[3] Prištinas innbyggertall ble anslått til 198 897 innbyggere per 2011, og det store flertallet av disse er albanere. Det bor også små grupperinger av serbere, bosnjaker og romanifolk i byen.[1]

UNMIK, FN sin midlertidige administrasjon i Kosovo, har sitt hovedkvarter i Priština, sammen med de fleste andre internasjonale organisasjoner som er i Kosovo.

Priština har sin egen lufthavn, Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës Adem Jashari, som ligger 16 km. utenfor byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ulpiana, som byen den gang het, ble innlemmet i det Illyriske riket i det 4. århundret før Kristi fødsel, av Kong Bardhyl f. ca. 448 f. kr.[4]

I Antikken var byen underlagt det dardanske kongedømmet.

På midten av 1300-tallet okkuperte Kong Stefan Dušan Kosovo som en del av ekspansjonen til det serbiske riket, og med det hovedstaden Ulpiana.

Kosovo, som hadde vært under ottomansk styre siden slutten av 1300-tallet, ble delt opp etter Balkankrigene i 1912–1913. Priština ble da igjen en del av det serbiske kongedømmet fram til 1918, hvorpå kongedømmet ble sammenslått med det kroatiske og det slovenske kongedømmet til det jugoslaviske kongedømmet, kjent som Jugoslavia fra 1941.

Under andre verdenskrig ble det vestlige Kosovo innlemmet i Albania, som støttet det fascistiske styret i Italia, mens det østlige Kosovo inngikk i det bulgarsk- og tyskokkuperte Serbia. Albania styrte det vestlige Kosovo fram til 1943, da styret over landet ble overtatt av Nazi-Tyskland.

Mellom 1953 og 1999 økte befolkningen i byen fra cirka 24 229 til nærmere 205 093. I 1953 bodde det 9 034 (37 %) personer av albansk herkomst og 7 951 (33 %) av serbisk herkomst i Priština. I 1991 var det 161 314 (78,7 %) albanere og 27 293 (13,3 %) serbere. Idag[når?] er det estimert at det er færre enn 100 serbere i byen.[trenger referanse]

Kosovokonflikten[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av uoverensstemmelser mellom den kosovo-albanske og serbiske befolkningen endret Slobodan Milošević grunnloven i Serbia i 1989, og fjernet Kosovos autonomi.[5]

Samtidig ble demokrati innført i Serbia og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen.[trenger referanse]

Fra 1992 begynte Kosovos frigjøringshær (UÇK, Ushtria Çlirimtare e Kosovës) å angripe statlige serbiske mål. Fram til 1996 ble ikke dette slått ned på fra serbisk hold, grunnet krig i andre regioner i det tidligere Jugoslavia, deriblant Bosnia-krigen. Da det ble fred der, begynte statlig sikkerhetspoliti (UDBA) å gå mer aktivt inn i bekjempelse av UÇK, som på dette tidspunktet fortsatt var oppført som en terrororganisasjon av blant andre USA.[6][7]

Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da det serbiske militæret angrep UÇK, og serbiske paramilitære grupperinger massakrerte sivile albanere i regionene rundt om i Kosovo.

Den 24.mars 1999 angrep NATO-landene Serbia med et bombetokt som varte til juni samme år.

Flere bygninger i sentrum av Priština ble også bombet av NATO, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved shoppingsenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet, men vendte hjem igjen etter krigen. Mot slutten av krigen drev majoritetsbefolkningen serbere og rom-folk som den anklaget for å ha medvirket til overgrepene, ut fra deler av Kosovo.[8]

FN anslår at ca. 70 000 serbere ble drevet fra sine hjem. Enkelte som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger.[9]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prishtinë og Kosovë er de (alminnelige) albanske ubestemte former, mens Prishtina og Kosova kun brukes i bestemt form. Disse brukes på albansk bare i noen sjeldne tilfeller.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Municipal Profile 2018 –Prishtinë/Priština Region» (PDF) (engelsk). Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. 2018. Besøkt 28. mars 2023. 
  2. ^ Utenriksdepartementet (19. desember 2022). «Norges ambassadører». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. mars 2023. 
  3. ^ https://www.ceeol.com/search/article-detail?id=1010792
  4. ^ Cabanes, Pierre (1988). Les illyriens de Bardulis à Genthios. Frankrike: CDU SEDES. ISBN 978-2718138411. 
  5. ^ Nelsson, Richard (20. mars 2019). «How Milosevic stripped Kosovo's autonomy - archive, 1989». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. mars 2023. «Ethnic Albanians in the southern Kosovo province, making up 90 per cent of the population, have resisted attempts by the Serbs to reduce their autonomy. And in the northern republic of Slovenia opposition has grown against the amendments, suspected of aiming to curb their liberal self-rule.

    As ethnic and social strife appeared on the political scene in Yugoslavia, several authorities moved to ease the tensions.»
     
  6. ^ «Kosovo Liberation Army» (engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 3. mars 2019. 
  7. ^ Moran, Michael (16. mars 2006). «Terrorist Groups and Political Legitimacy». Council on Foreign Relations. Arkivert fra originalen 20. desember 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 3. mars 2019. 
  8. ^ «Abuses against Serb and Roma in the new Kosovo» (engelsk). Human Rights Watch. Arkivert fra originalen 15. august 2000. 
  9. ^ «Pristina's Serbs flee in thousands» (engelsk). The Guardian. 12. august 1999. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]