Priština

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Priština
Prishtinë/Prishtina (albansk)
Приштина/Priština (serbisk)
Priština Prishtinë/Prishtina (albansk) Приштина/Priština (serbisk)

Flagg

Våpen

Kart over Priština Prishtinë/Prishtina (albansk) Приштина/Priština (serbisk)
Prištinas plassering i Kosovo

DistriktPriština
LandKosovo
BorgermesterIsa Mustafa
TidssoneUTC+1
Areal572 km²
Befolkning198 214 (2011[1])
Bef.tetthet346,53 innb./km²
Høyde over havet652 meter
NettsideNettside

Priština
42°40′0″N 21°10′0″E

Priština (albansk: Prishtinë[note 1]) er hovedstaden i Kosovo. Det gamle navnet på byen var Ulpiana. Prištinas innbyggertall er anslått til 198 897 ved siste folketelling i 2018, flertallet av disse var albanere.[2] Det er også grupperinger av serbere, bosnjaker og sigøynere i byen. Folketellingen i 2011 viste 198 214 innbyggere.[1] UNMIK har sitt hovedkvarter i Priština, sammen med de fleste andre internasjonale organisasjoner som er i Kosovo.

Priština har sin eget lufthavn, «Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës» som ligger ca. 20 km unna, i nærheten av byen Fushë Kosovë.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1200- og 1300-tallet var byen del av det serbiske kongeriket, og en av residensbyene til de serbiske kongene. Det historisk betydningsfulle slaget ved Kosovo Polje ble utkjempet på Kosovo-sletten rett utenfor byen.

Områdene Kosovo og Metohija, som hadde vært under tyrkisk okkupasjon siden slutten av 1300-tallet ble frigjort igjen under Balkankrigen i 1912-1913. Priština ble da igjen en del av det serbiske kongedømmet.

Under andre verdenskrig ble Kosovo innlemmet i Albania, som støttet det fascistiske styret i Italia. Albania styrte da Kosovo og Metohija under ledelse av Italia frem til 1943, da den overordnede makten ble overtatt av Nazi-Tyskland. Under denne perioden skjedde det mange drap og deportasjoner, og store deler av den serbiske befolkningen ble fordrevet eller drept. Samtidig økte den albanske delen av befolkningen. Mellom 1953 og 1999 økte befolkningen i byen drastisk fra ca. 24 229 til nærmere 205 093. I 1953 bodde det 9 034 (37%) personer av albansk hærkomst og 7 951 (33%) av serbisk hærkomst i Priština. I 1991 var det 161 314 (78,7%) albanere og 27 293 (13,3%) serbere. Idag er det estimert at det er færre enn 100 serbere i byen.

Priština under Kosovokonflikten[rediger | rediger kilde]

I 1989 endret Slobodan Milošević grunnloven i Serbia, og minsket Kosovo og Metohija sin autonomi innenfor den serbiske føderale enheten. Samtidig ble demokrati innført og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig i Serbia inkludert Kosovo og Metohija. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen. Under ledelse av Ibrahim Rugova opprettet de da en egen «skyggeregjering» med LDK som det ledende partiet. De opprettet en parallell infrastruktur og tok barna ut av vanlig skolegang og organiserte egne «private» skoler som ikke tilbød offisiell utdanning. De nektet også å gå til serbiske leger, men ved større operasjoner og mere kompliserte sykdommer brukte de det gratis helsetilbudet som sentralregjeringen i Serbia tibød.

Fra 1992 begynte Kosovas frigjøringshær (UÇK, Ushtria Çlirimtare e Kosovos på albansk) angrep mot statlige mål. Frem til 1996 ble ikke dette slått ned på grunnet problemer i andre regioner i det tidligere Jugoslavia. Da det ble fred her, begynte statlig sikkerhetspoliti å gå mere aktivt inn i bekjempelse av UÇK, som på dette tidspunkt fortsatt var oppført som terrororganisasjon blant annet av USA.[3][4] Det var imidlertid vanskelig å skille vanlige personer fra terroristene, da disse ikke brukte uniformer.[5][6] Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da militæret angrep UÇK. Nato angrep til slutt hele Serbia i tillegg til Priština. Flere bygninger i sentrum ble bombet, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved sports- og handlesenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet fra NATO-bombene, men vendte hjem etter krigen samtidig som albanerne drev ut serberne fra hele Kosovo og Metohija samt Priština.[7]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

FN anslår at ca. 70 000 serbere ble drevet fra sine hjem. De få som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger av den albanske befolkningen.[8]

Etter krigen ble Kosovo administrert i henhold til FN-resolusjon 1244.[9] De utplasserte FN/NATO-soldatenes viktigste oppgave har vært å forsvare serbere og andre minoriteter mot angrep fra det albanske flertallet i de områdene som fortsatt har en etnisk delt befolkning.[10] Kosovo har langt på vei blitt et etnisk rent område.[9]

Den internasjonale administrasjonen overtok et område uten fungerende økonomi, offentlig administrasjon og rettspleie. Fra 1999 til 2008 mottok Kosovo 1,8 milliarder euro i bistand fra EU. Regnet per innbygger er Kosovo de største mottakeren av bistand fra EU. På det meste var 50 000 soldater utstasjonert i KFOR, sammenlignet med 54 000 i IFOR og 62 000 i ISAF (per 2009). Regnet per innbygger er KFOR den største av disse tre operasjonene.[10] Tilstrømmingen av hjelpeorganisasjoner etter krigen førte en kunstig økonomi med oppdrevet etterspørsel og inflasjon på mange varer og tjenester. Ifølge Morten Strøksnes var hjelpearbeidet lite koordinert. FN har i liten grad lykkes i å beskytte den kosovoserbiske minoriteten og mange endte som fattige flyktninger i Serbia.[9]

Ved folketellingen i 2011 oppga 97,8% albansk etnisitet, 1% tyrkisk, mens 0,22% oppga serbisk og 0.20% bosnisk (bosniaker)).[11]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Enti i Statistikës së Kosovës: Banesat, ekonomitë familjare dhe popullsia sipas komunave
  2. ^ «Municipal Profile 2018 - Pristinë/Priština» (engelsk). Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. 10. oktober 2018. Besøkt 13. mai 2019. 
  3. ^ «Kosovo Liberation Army» (engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 3. mars 2019. 
  4. ^ Moran, Michael (16. mars 2006). «Terrorist Groups and Political Legitimacy». Council on Foreign Relations. Arkivert fra originalen 20. desember 2009. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2009. Besøkt 20. mars 2009. 
  7. ^ «Abuses against Serb and Roma in the new Kosovo» (engelsk). Human Rights Watch. Arkivert fra originalen 15. august 2000. 
  8. ^ «Pristina's Serbs flee in thousands» (engelsk). The Guardian. 12. august 1999. 
  9. ^ a b c Strøksnes, Morten: Europas tåkeheim. Samtiden, nr 1, 2007, s96ff
  10. ^ a b Webber, Mark (2009). «The Kosovo War: A Recapitulation». International Affairs (vol 85 nr 3): 447–459. 
  11. ^ «Ethnic composition of Kosovo 2011» (English). 

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prishtinë og Kosovë er de (alminnelige) albanske ubestemte former, mens Prishtina og Kosova kun brukes i bestemt form. Disse brukes på albansk bare i noen sjeldne tilfeller.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]