Langskip
Hopp til navigering
Hopp til søk
Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl. Denne typen skip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.
For å regnes som langskip, må lengden være minst 15 meter.[1]
Noen typer langskip[rediger | rediger kilde]
- Norrøne langskip var store klinkbygde skip brukt av skandinaviske sjøfarere i og etter vikingtiden.
- Greske langskip, skipstypen bireme ble utvikla på grunnlag av disse.
- Romerske skip, galeien som eksempel bireme, trireme, quadrireme, quinquereme og dromone.
- Saksiske langskip, en type brukt av sakserne og mye lik vikingskipene.
Norrøne langskip[rediger | rediger kilde]
De norrøne langskipene var i vikingtiden store åpne båter med klinkbygde skrog, som regel av eik, kraftig grunn kjøl, ofte høye stavner (særlig foran), mange årepar, sideror i bakstavnen, mast midtskips og rektangulært råseil, og faste tofter over dekk. Dette var typisk skip som gikk lett i sjøen og hadde lange, smekre linjer.
- Busser, krigsskip med stor lastekapasitet og mannskapsstyrke om bord, typisk to mann per åre eller fler. Olav Tryggvasons skip «Ormen Lange» var av denne typen.
- Skeider, krigsskip med mindre fribord enn busser, men mye slankere og hurtigere. Typisk 1-2 mann per åre.
- Snekker, krigsskip brukt i strid og på reiser, trolig en mellomting av busse og skeid. «Tranen» til Olav Tryggvason var en snekke.
- Karver, helst benyttet som private farkoster i kystnære farvann, men også på elver, innlandsfjorder og åpent hav. Osebergskipet og Gokstadskipet er eksempler på slike skip.
- Draker var langskip med dyrelignende hoder i stavnene, vanligvis et dragelignende hode.