Hopp til innhold

Wicklow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wicklow
Cill Mhantáin (ga)
Broen over elven Leitrim i Wicklow
LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapWicklow
StatusBy (town)
Befolkning10 584 (2016)
Høyde o.h.69 meter
Nettsidewww.wicklow.ie/
Posisjonskart
Wicklow ligger i Irland
Wicklow
Wicklow
Wicklow (Irland)
Kart
Wicklow
52°58′40″N 6°01′59″V
Wicklow på Commons

Wicklow (irsk: Cill Mhantáin, «Den tannløses kirke»; norrønt: Víkingaló) er administrasjonsbyen i grevskapet Wicklow i Irland. Byen ligger sør for Dublin, ved N11 mellom Dublin og Wexford. Det er også pendlertogforbindelse med hovedstaden, Arklow, Wexford og havnen Rosslare Europort. Det er også en kommersiell havn for import av tømmer og tekstil. Elven Vartry er hovedelven som renner gjennom byen. I henhold til folketellingen i 2016 har byen en befolkning på 10 584 innbyggere.[1]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Levningen av festningen Black Castle

Under utgravninger for å bygge omkjøringsveien ved Wicklow i 2010, ble en kokegrop fra bronsealderen (kjent på irsk som en fulach fiadh) og sted for hytte avdekket i Ballynerrn Lower-området av byen. En karbondatering på stedet setter tidslinjen for oppdagelsen til 900 f.Kr.[2] Den irske kobberalderen ebbet ut rundt 2100 f.Kr. med den raske overgangen til bruk av tinn-bronse, og hvor tinn sannsynligvis kom fra Cornwall. Britannia og Irland var således blant de første regionene i Europa som utviklet regulær metallurgi basert tinn og bronse, og på samme tid ble det utvunnet gull fra fjellene i Wicklow. Avansert gullsmedarbeid formet avanserte halsbånd kalt lunulae i tiden 2200-2000 f.Kr.[3] Det har blitt hevdet at en identifiserbar keltisk kultur hadde dukket opp i Irland innen 600 f.Kr. eller enda tidligere.[4] Tolkning av den greske karografen Klaudios Ptolemaios rundt 130 e.Kr. synes å indikere at en keltisk stamme kalt Cauci/Canci i antagelig det området som han kaller Menapia og kanskje tilsvarer Wicklow.[2]

Norrøne nordboere med opprinnelig opphav i Norge som generelt omtales som vikinger kom til Irland rundt 795. En gang midten av 800-tallet etablerte en tilsvarende norrøn gruppe en base som dro fordel av den naturlige havnen i Wicklow. På irsk ble en slik befestet havn kalt longphort (flertall longphuirt),[5] og rundt denne kystfestningen vokste det fram et urbant senter som ble byen Wicklow, og fra hvor dets stedsnavn har sin opprinnelse.[2]

På slutten av 1100-tallet kom den anglo-normanniske invasjonen av Irland og hvor normanniske adelsmenn, på vegne av den engelske monarken, erobret store landområder.[6] Den normanniske innflytelsen kan fortsatt sees i dag i noen av byens steds- og familienavn. Etter den normanniske invasjonen ble Wicklow gitt til Maurice FitzGerald[7] som satte i gang med å bygge Black Castle («Den svarte festningen»), et landvendt festningsverk som ligger i ruiner på kysten rett sør for havnen.[8] Festningen ble kortvarig holdt av de lokale O'Byrne, O'Toole og Kavanagh-klanene i opprøret i 1641,[9] men ble raskt forlatt da engelske tropper nærmet seg byen. Charles Coote, som ledet troppene, blir deretter registrert som engasjert i «vill og vilkårlig» nedslakting av byens innbyggere i en hevnaksjon.[9]

Ruinene av det franskikanske klosteret i Wicklow

Selv om det omkringliggende grevskapet Wicklow er rikt på monumenter fra bronsealderen, er den eldste overlevende strukturen i selve Wicklow det nå ødelagte klosteret tilhørende fransiskanerordenen. Det ligger i vestenden av Main Street, innenfor hagene til den lokale katolske sognegården. På slutten av 1600-tallet ble det bygget en steinbro over elven Vartry til Murrough-landene ved kysten og et nytt rådhus ble reist. Dette var en tid preget av smuglere, vrakplyndrere, og landeveisrøvere aktive i området. Fredelige tider førte til byggingen av St. Patrick's Church i 1844, hesteveddeløp på Murrough på 1860-tallet, og byggingen av havnen og to brygger som fulgte.[10]

Andre severdige bygninger omfatter rådhuset og fengselet Wicklow Gaol,[11] som ble bygget i 1702 og senere renovert som et senter for byens kulturarv og turistattraksjon.[12] Bølgebryteren eller moloen East Breakwater, uten tvil den viktigste strukturen i byen, ble bygget på begynnelsen av 1880-tallet av byens havnekommisjon.[13] Fengselet Wicklow Gaol var et sted for henrettelser fram til slutten av 1800-tallet, og det var her Billy Byrne, en leder av opprøret i 1798, møtte sin bitre slutt i 1799. Han minnes ved en statue på torget i byen. På Fitzwilliam Square i sentrum av Wicklow by er en obelisk til minne om karrieren til kaptein Robert Halpin, sjef for telegrafkabelskipet Great Eastern, som ble født i Wicklow i 1836.[14]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Esplanade Hotel
Sjøsetting av redningsbåten til Wicklow Lifeboat

Stedets irske navn Cill Mhantáin har ingen direkte sammenheng med det nåværende navnet Wicklow. Det inngår i den tradisjonelle irske tradisjonen med stedsnavnet knyttet til religiøse etableringer. Fra sankt Patrick på 400-tallet var den kristne innflytelsen dominerende over både det religiøse liv og den sekulær politikk, og geistlige påvirket også gammelirske stedsnavn, eksempelvis clérech («prest») i Farrancleary nær Cork; epscop («biskop») i Monaspick i Wicklow; og manach («munk») funnet i Knocknamanagh («munkene i Cork»), og cill («kirke») som inngår i stor rekke stedsnavn, eksempelvis Kildare.[15] Lærde irer i middelalderen var særlig interessert i etymologien av stedsnavnene i deres omgivelser og opprettet til og med en litterær tekst fra og med 1000-tallet viet til å forstå navnene, Dindsenchas («læren om bemerkelsesverdige steder»).[16]

Cill Mhantáin oversettes som «Den tannløses kirke» og folkeminnet har knyttet følgende fortelling til navnet: Sankt Patrick og noen av hans tilhengere skal ha forsøkt å gå i land på stranden ved Travailahawk, som ligger sør for havnen. Lokalbefolkningen angrep dem, og en i Patricks følge en stein i munnen og mistet fortennene. Manntach («tannløs»), som han ble kjent, kom tilbake til stedet og fikk til slutt bygget en kirke,[17] derav Cill Mhantáin («den tannløses kirke»).[18][19] Selv om den anglifiserte skrivemåten Kilmantan[20] ble brukt en tid og omtalt i noen stedsnavn i byen som Kilmantan Hill, falt det gradvis ut av bruk. Anglo-normannerne som erobret denne delen av Irland foretrakk det ikke-irske stedsnavnet.

Det norrøne navnet fra nordboerne som kom som vikinger ga et annet navn som har blitt ulikt transkribert på mellomengelsk som Wykinglo på slutten av 1100-tallet, og Wykinglowe hos Gerald av Wales på 1300-tallet. Selv om navnet åpenbart kommer fra de tidligere norrøne nybyggerne, er det uklarhet rundt opphavet[21] som gjør det vanskelig å trekke absolutte konklusjoner.[22] Irske stedsnavn og forståelsen av dem krever flerspråklig kunnskap innenfor gammelirsk, norrønt (gammelnorsk), mellomengelsk, latin og tidvis også fransk (fra anglo-normannisk opphav). Gjengivelsen av norrøne stedsnavn er blitt formidlet via mellomledd uten kunnskap i det lingvistiske opphavet, som nevnte Gerald, og til sist tolket av engelske og irske lingvister med begrenset kunnskap i norrønt og norsk språktradisjon og toponymi. Det førte til at navnet ble ført tilbake til Víkingaló, forstått som «the Vikings' meadow» («vikingenes eng»). Også det mer kreative Wiggingne Lough («skipinnsjøen»).[22] Magne Oftedal, norsk professor i keltiske språk, har advart sterkt mot denne tolkningen og mener at dette er et tilfelle hvor de gamle transkripsjonene ikke er troverdige: «Det er noe med navnet Uikingaló og oversettelsen «vikingenes eng» som ikke er helt overbevisende. Jeg tror alle som har gjort seriøst arbeid i skandinaviske stedsnavn vil ha en urolig følelse av denne forklaringen.»[23] Oftedal kritiserer dette og sier at endelsen -ló, som i Oslo, er sjelden i norske stedsnavn, og aldri påvist utenfor Skandinavia og heller ikke i en slik kombinasjon. Viking som gruppe av folk eller som personnavnet Viking er heller ikke påvist benyttet som stedsnavn i middelalderen. Framfor «folkeetymologi», i henhold til Oftedal, er den rimelige forklaringen at første element er ikke viking, men Uikar- eller Uik- som i «vik» eller «bukt», og at den mellomliggende -n- av de gamle formene er en feil eller misforståelse i transkripsjonene.[24]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Wicklow har følgende vennskapsbyer:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ireland: Major Towns», se Wicklow in Leinster, City Population
  2. ^ a b c Finlay, John (2013): Footsteps Through Wicklow's Past, Wicklow Historical Society, ISBN 9781625905628
  3. ^ Cunliffe, Barry (2008): Europe Between The Oceans. 9000 BC-AD 1000, Yale University Press, s. 208
  4. ^ Cunliffe, Barry, Koch, John T., red. (2012): Celtic from the West, David Brown Co.
  5. ^ Connolly S.J (1998): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press. s. 580
  6. ^ Johnson, Wesley: «The Anglo-French (Norman) Invasion», Travel Through the Ireland Story
  7. ^ Webb, Alfred (1878): Maurice FitzGerald, Irish Biograph, Library Ireland
  8. ^ «Black Castle Wicklow Town – Ireland’s Ancient East», Wicklow.ie
  9. ^ a b Wills, James (1840): Lives of illustrious and distinguished Irishmen. MacGregor, Polson, s. 448-449.
  10. ^ A Short History of Wicklow Town, Our Irish Heritage
  11. ^ Wicklow Gaol, Irelands Best Interactive Jail Museum, Wicklowshistoricgaol.com
  12. ^ Shepherd, S.; et al. (1992): Illustrated guide to Ireland. Reader's Digest.
  13. ^ «Wicklow Harbour», County Wicklow Heritage
  14. ^ The Life of Captain Robert Halpin, County Wicklow Heritage
  15. ^ Church (2021), s. 34
  16. ^ Dindsenchas , sammensatt av dind, «kjente/bemerkelsesverdige sted»; senchas, «gamle fortellinger/historie», «tradisjon». Quin, E.G. (1990): Dictionary of the Irish Language, Compact Edition, Dublin: Royal Irish Academy, ISBN 9780901714299; s. 215, 537
  17. ^ Murphy, Denis, red. (1896): The annals of Clonmacnoise, being annals of Ireland from the earliest period to A.D.1408, translated into English, A.D.1627 by Conell Mageoghagan, Dublin, s. 66.
  18. ^ DeAngelis, Camille (2007): Moon Handbooks: Ireland. Avalon Travel Publishing, ISBN 978-1-59880-048-7; s. 111
  19. ^ Connors, Seán (2001): Mapping Ireland: from kingdoms to counties, Mercier Press, ISBN 1-85635-355-9; s. 45
  20. ^ «Cill Mhantáin / Wicklow», Placenames Database of Ireland
  21. ^ «Wicklow», Wiktionary. Sitat: «Uncertain»
  22. ^ a b «Wicklow History - The Last County», Arts, Heritage & Archives, Wicklow.ie
  23. ^ Oftedal (1973), s. 129. Originalsitat: «There is something about the name Uikingaló and the translation ’meadow of the Vikings’ which is not quite convincing. I think anyone who has done serious work in Scandinavian place-names will have an uneasy feeling about this explanation.»
  24. ^ Oftedal (1973), s. 129-131
  25. ^ a b c Town Twinning, Living in Wicklow

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wicklow&oldid=23592642»