Telegram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Telegram fra kong Albert II til kong Harald V datert 25. juli 2011.

Telegram (fra gresk tele, som betyr «fjern», og gramma, «bokstav», det vil si «fjernskrift») er en skriftlig melding som blir formidlet i henhold til telegramprotokoller[1] og blir ekspedert av et telegramkontor hos avsender og mottaker.

Den internasjonale offentlige telegramtjenesten er regulert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion.[2]

Telegramtjenesten er operativ i 205 land per mai 2011.

Dagens telegramtjeneste[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Telegrammer som blir sendt til adressater i Norge (det vil si med Norges destinasjonsindikator NOXX[3]) blir per juni 2020 skrevet ut og postlagt i Norge av Telenor ved Bodø radio.[trenger referanse]

Jf. Den internasjonale telekommunikasjonsunion overtok det nederlandske selskapet Unitel operatøransvaret for telegramtjenesten til og fra Norge den 1. januar 2002[4] da Telenor (ved Rogaland Radio) avsluttet sin telegramtjeneste.[5]

Telegrammer kan bl.a. bestilles hos diverse tilbydere over internett, dog ikke med Norges opphavsindikator NOXX angitt, og således vil ikke telegrammene bli sendt telegrafisk fra Norge, men fra det landet og med den opphavsindikatoren som den aktuelle tilbyderen er tilknyttet.[trenger referanse]

Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mottok Norges konge kondolanser fra statsoverhoder over hele verden, og noen av disse ble sendt som telegrammer, blant annet fra Monaco,[6] Spania,[7] Qatar,[8] og Belgia.[9]

I perioden 2011–2015 ble det sendt om lag 150 telegrammer årlig til mottakere i Norge.

I perioden 2015–2020 ble det sendt om lag 90 telegrammer årlig til mottakere i Norge.

Verden[rediger | rediger kilde]

Per 15. mai 2011 er 205 land registrert som operativt tilknyttet telegramtjenesten.[3]

Det ble i 2014 sendt om lag 17 millioner telegrammer verden over.[10]

Telegrammets format[rediger | rediger kilde]

Telegrammer følger et særskilt format i henhold til protokoller fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion. Et eksempel på et korrekt formatert telegram er som følger:

ZCZC UNNO1726 QBA044 HPG2771
NOXX CO GBXX 012
LONDON 12/12 29 2124


KARI NORDMANN
KONGENS GATE 105
0153 OSLO


GRATULERER MED NY JOBB.
     OLA


NNNN

Første rad: Nummerlinje[rediger | rediger kilde]

Nummerlinjen (engelsk: numbering line) begynner alltid med ZCZC som indikerer begynnelsen på telegrammet. Deretter følger telegrammets kanalsekvensnumre, hvorav det første (her: UNNO1726) er gitt av siste telegramkontor før utlevering til adressat, og det siste (her: HPG2771) er gitt av telegramkontoret som mottok bestillingen fra avsender. Eventuelle andre kanalsekvensnumre (her: QBA044) angir de telegramkontorene som telegrammet har passert igjennom det internasjonale videreformidlingssystemet.

Andre rad: Pilotlinje[rediger | rediger kilde]

Pilotlinjen (engelsk: pilot line) begynner med destinasjonsindikator (her: NOXX), så prioritets- og tariffindikator (her: CO), så opphavsindikator (her: GBXX), og avslutningsvis antall betalbare ord.

Tredje rad: Innledningslinje[rediger | rediger kilde]

Innledningslinjen (engelsk: preamble line) begynner med navnet på telegramkontoret som ekspederte telegrammet for avsenderen. Så angis antall faktiske ord (adressat med postadresse oftest medregnet) til venstre for en skråstrek, så antall betalbare ord. Deretter angis telegrammets dato (kun dag, ikke måned eller år), etterfulgt av klokkeslett for registrering hos avsendertelegramkontoret.

Adressat, postadresse, melding[rediger | rediger kilde]

Etter de tre første linjene angis adressat med postadresse, så selve meldingen. Telegrammet avsluttes alltid med NNNN som indikerer slutten på telegrammet.

Regulering[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale offentlige telegramtjenesten reguleres av standarder fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion. Sentrale protokoller er som følger:

F.1-F.19: Operating methods for the international public telegram service[11]

F.30-F.39: Message switching[11]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det var vanlig å sende viktige meddelelser med tradisjonell elektrisk telegrafi fra midten av 1800-tallet inntil teknikken gradvis ble erstattet av teleks fram til 1970-tallet, siden telefaks og i dag av ulike typer elektroniske meldingstjenester, deriblant e-post og tekstmeldinger. Avsenderen bestilte vanligvis telegrammet over telefon eller direkte i ekspedisjonen på en telegrafstasjon og betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble sendt til mottakerstasjonen, skrevet ut der og levert til adressaten via post, telefon eller bud. Metoden var mye raskere enn gammeldagse brevpostsendinger.

Tradisjonell elektrisk telegrafi ble for alvor utviklet av amerikaneren Samuel Morse på 1840-tallet. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Det første telegrammet mellom Europa og USA ble utvekslet 1858. Trådløs radiotelegrafi ble tatt i bruk i Norge fra 1906. «Festtelegram» ble innført i Norge i 1907.[12] Disse hadde bilder og fargetrykk og ble brukt til høytidelige hilsner ved konfirmasjon, bryllup og annet. Festtelegram ble sendt til slutten av 1900-tallet.[13] I 1998 og 1999 overtok Rogaland Radio ansvaret for den norske telegramtjenesten. Da ble det sendt om lag 600–900 telegram per måned.[14]

I telefonkatalog fra 1990 står følgende om telegramtjenesten i Norge:

Telegramtelefonen for bestilling av telegram til både innland og utland var 0138. Bestilling av radiotelegrammer over norsk kyststasjon var til telefon 0135, mens over utenlandsk kyststasjon var telefon 0138.

Grunnpris for telegram var kr 54 pluss kr 1,50 pr. ord for Norge, Europa, Middelhavsområdet og Nære Østen, og kr 4,20 for resten av verden.

Innleverng av telegram kunne leveres over telefon, teleks eller ved skranken i en teleekspedisjon.

Utlevering av telegrammer skjedde enten ved uttelefonering, utteleksering, levering med telefax, levering med teletex, eller levering med post som siste utvei når ingen andre leveringsmåter var mulig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion
  2. ^ tsbmail. «F.1 : Operational provisions for the international public telegram service». www.itu.int. Besøkt 18. september 2017. 
  3. ^ a b ITU (2011). «Annex to ITU Operational Bulletin» (PDF). LIST OF TELEGRAM DESTINATION INDICATORS. 
  4. ^ ITU (8. mai 2002). «Operational Bulletin» (PDF). No. 764 - 15.V.2002. 
  5. ^ ITU (25. oktober 2001). «Operational Bulletin» (PDF). No. 751 – 1.XI.2001. 
  6. ^ Telegram fra fyrsten av Monaco
  7. ^ Telegram fra kongen av Spania
  8. ^ Telegram fra emiren av Qatar
  9. ^ Telegram fra belgiernes konge
  10. ^ «International Telegram® - Myths about telegrams». itelegram.com. Arkivert fra originalen 24. november 2015. Besøkt 3. august 2015. 
  11. ^ a b «ITU-T Recommendations». ITU. Besøkt 2. august 2015. 
  12. ^ Oppslagsordet «telegram» i Store norske leksikon
  13. ^ «LX-serie-televerket». www.la9dl.no. Besøkt 1. august 2015. 
  14. ^ «Facebook app». public.kystportal.no. Arkivert fra originalen 25. november 2015. Besøkt 1. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]