Telegram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Telegram fra kong Albert II til kong Harald V datert 25. juli 2011.

Telegram (fra gresk tele, som betyr «fjern», og gramma, «bokstav», det vil si «fjernskrift») er en skriftlig melding som blir sendt i henhold til telegramprotokoller[1] og blir ekspedert av telegramkontor hos avsender og mottaker.

Den internasjonale offentlige telegramtjenesten[2] (heretter «telegramtjenesten») er regulert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion.

Telegramtjenesten er operativ i 205 land per mai 2011.

Dagens telegramtjeneste[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Det nederlandske selskapet Unitel overtok operatøransvaret for telegramtjenesten til og fra Norge 1. januar 2002[3] da Telenor (ved Rogaland Radio) avsluttet sin telegramtjeneste.[4]

Telegrammer som blir sendt til adressater i Norge (det vil si med Norges destinasjonsindikator NOXX[5]) blir pr. juli 2015 skrevet ut og postlagt i Norge av Telenor.[6]

Telegrammer kan bestilles hos diverse tilbydere over internett, dog ikke med Norges opphavsindikator NOXX angitt, og således vil ikke telegrammene bli sendt fra Norge, men fra det landet og med den opphavsindikatoren som den aktuelle tilbyderen er tilknyttet.[6]

Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mottok Norges konge kondolanser fra statsoverhoder over hele verden, og noen av disse ble sendt som telegrammer (se telegrammene fra Monaco[7], Spania[8], Qatar[9] og Belgia[10]).

Det kan antas at det videreformidles om lag 150 telegrammer per år til adressater i Norge.[11]

Verden[rediger | rediger kilde]

For en full liste over land registrert hos telegramtjenesten, se Land tilknyttet den internasjonale telegramtjenesten.

Per 15. mai 2011 er 205 land registrert som operativt tilknyttet telegramtjenesten.[5]

Det ble i 2014 sendt om lag 17 millioner telegrammer verden over.[12]

Telegrammets format[rediger | rediger kilde]

Telegrammer følger et særskilt format i henhold til protokoller fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion. Et eksempel på et korrekt formatert telegram er som følger:

ZCZC UNNO1726 QBA044 HPG2771
NOXX CO GBXX 012
LONDON 12/12 29 2124


KARI NORDMANN
KONGENS GATE 105
0153 OSLO


GRATULERER MED NY JOBB.
     OLA


NNNN

Første rad: Nummerlinje[rediger | rediger kilde]

Nummerlinjen (engelsk: numbering line) begynner alltid med ZCZC som indikerer begynnelsen på telegrammet. Deretter følger telegrammets kanalsekvensnumre, hvorav det første (her: UNNO1726) er gitt av siste telegramkontor før utlevering til adressat, og det siste (her: HPG2771) er gitt av telegramkontoret som mottok bestillingen fra avsender. Eventuelle andre kanalsekvensnumre (her: QBA044) angir de telegramkontorene som telegrammet har passert igjennom det internasjonale videreformidlingssystemet.

Andre rad: Pilotlinje[rediger | rediger kilde]

Pilotlinjen (engelsk: pilot line) begynner med destinasjonsindikator (her: NOXX), så prioritets- og tariffindikator (her: CO), så opphavsindikator (her: GBXX), og avslutningsvis antall betalbare ord.

Tredje rad: Innledningslinje[rediger | rediger kilde]

Innledningslinjen (engelsk: preamble line) begynner med navnet på telegramkontoret som ekspederte telegrammet for avsenderen. Så angis antall faktiske ord (adressat med postadresse oftest medregnet) til venstre for en skråstrek, så antall betalbare ord. Deretter angis telegrammets dato (kun dag, ikke måned eller år), etterfulgt av klokkeslett for registrering hos avsendertelegramkontoret.

Adressat, postadresse, melding[rediger | rediger kilde]

Etter de tre første linjene angis adressat med postadresse, så selve meldingen. Telegrammet avsluttes alltid med NNNN som indikerer slutten på telegrammet.

Tilbydere[rediger | rediger kilde]

Det er flere tilbydere for sending av telegrammer:

Regulering[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale offentlige telegramtjenesten reguleres av standarder fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion. Sentrale protokoller er som følger:

F.1-F.19: Operating methods for the international public telegram service[23]

F.30-F.39: Message switching[23]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det var vanlig å sende viktige meddelelser med tradisjonell elektrisk telegrafi fra midten av 1800-tallet inntil teknikken gradvis ble erstattet av teleks fram til 1970-tallet, siden telefaks og i dag av ulike typer elektroniske meldingstjenester, deriblant e-post og tekstmeldinger. Avsenderen bestilte vanligvis telegrammet over telefon eller direkte i ekspedisjonen på en telegrafstasjon og betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble sendt til mottakerstasjonen, skrevet ut der og levert til adressaten via post, telefon eller bud. Metoden var mye raskere enn gammeldagse brevpostsendinger.

Tradisjonell elektrisk telegrafi ble for alvor utviklet av amerikaneren Samuel Morse på 1840-tallet. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Det første telegrammet mellom Europa og USA ble utvekslet 1858. Trådløs radiotelegrafi ble tatt i bruk i Norge fra 1906. «Festtelegram» ble innført i Norge i 1907.[24] Disse hadde bilder og fargetrykk og ble brukt til høytidelige hilsner ved konfirmasjon, bryllup og annet. Festtelegram ble sendt til slutten av 1900-tallet.[25] I 1998 og 1999 overtok Rogaland Radio ansvaret for den norske telegramtjenesten. Da ble det sendt om lag 600–900 telegram per måned. [26]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ fastsatt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion
  2. ^ Oversatt fra engelsk the international public telegram service.
  3. ^ ITU (8. mai 2002). «Operational Bulletin» (PDF). No. 764 - 15.V.2002. 
  4. ^ ITU (25. oktober 2001). «Operational Bulletin» (PDF). No. 751 – 1.XI.2001. 
  5. ^ a b ITU (2011). «Annex to ITU Operational Bulletin» (PDF). LIST OF TELEGRAM DESTINATION INDICATORS. 
  6. ^ a b Basert på telegram mottatt privat per juli 2015. Telegrammet ble levert per normal postgang. Konvolutten var påført Telenors logo samt norsk frankeringsavtrykk.
  7. ^ Telegram fra fyrsten av Monaco
  8. ^ Telegram fra kongen av Spania
  9. ^ Telegram fra emiren av Qatar
  10. ^ Telegram fra belgiernes konge
  11. ^ Alle telegrammer påføres kanalsekvensnumre på første linje. For telegrammer som mottas i Norge benyttes kanalindikatoren «UNNO» etterfulgt av et sekvensnummer. Pr. juli 2015 var dette UNNO1845. (Dette telegrammet ble mottatt privat.) Telegram fra fyrsten av Monaco datert 23. juli 2011 var påført UNNO1213. Dette antyder at det ble videreformidlet i gjennomsnitt 158 telegrammer pr. år til mottakere i Norge i dette tidsrommet.
  12. ^ «International Telegram® - Myths about telegrams». itelegram.com. Arkivert fra originalen 2015-11-24. Besøkt 3. august 2015. 
  13. ^ «The International Telegram Service® - Send telegrams anywhere». www.itelegram.com. Arkivert fra originalen 2016-08-13. Besøkt 30. juli 2016. 
  14. ^ «American Telegram Domestic & International Telegram Delivery Service». www.americantelegram.com. Besøkt 30. juli 2016. 
  15. ^ «SendTelegram.com - send a telegram». www.sendtelegram.com. Besøkt 30. juli 2016. 
  16. ^ «Telegrams Online - send a telegram in the UK and worldwide». www.telegramsonline.co.uk. Besøkt 30. juli 2016. 
  17. ^ «Spedire online - Telegramma». www.poste.it. Arkivert fra originalen 2016-07-30. Besøkt 30. juli 2016. 
  18. ^ «Telegrama Internacional». Correios: encomendas, rastreamento, telegramas, cep, cartas, selos, agências e mais! (portugisisk). Besøkt 30. juli 2016. 
  19. ^ «Telegramm». telegraf.ee. Besøkt 30. juli 2016. 
  20. ^ «Goedkoop bellen met No Limit National». www.proximus.be. Besøkt 30. juli 2016. 
  21. ^ «Det sidste telegram uddeles i Indien». Besøkt 30. juli 2016. 
  22. ^ «Telegrama internacional». www.correos.es. Besøkt 30. juli 2016. 
  23. ^ a b «ITU-T Recommendations». ITU. Besøkt 2. august 2015. 
  24. ^ Oppslagsordet «telegram» i Store norske leksikon
  25. ^ «LX-serie-televerket». www.la9dl.no. Besøkt 1. august 2015. 
  26. ^ «Facebook app». public.kystportal.no. Arkivert fra originalen 2015-11-25. Besøkt 1. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]