Jens Bache-Wiig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jens Bache-Wiig
Født15. november 1880
Død6. mai 1965 (84 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse Ingeniør, professor
Nasjonalitet Norge

Jens Bache-Wiig (født 15. november 1880Eidsvoll, død 6. mai 1965), var en norsk professor og industrileder. Bache-Wiig ble utnevnt til professor i elektroteknikk ved Norges tekniske høgskole i 1912. Han ble innvilget avskjed fra sin stilling i 1917 for å bli administrerende direktør i Elektrisk Bureau.

Etter studier ved Ingenieurakademie Zwickau studerte han elektroteknikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe. I årene 1902–1906 var han ansatt ved Gesellschaft für Elektrische Industrie i Karlsruhe, i 1906–1912 ved Westinghouse Elect. & Manufacturing Co. i Pittsburgh i Pennsylvania.

Norsk Elektroteknisk Forening ble stiftet i Oslo 13. mai 1918 av professor Jens Bache-Wiig, direktør Carsten Bruun og kraftverksdirektør Johan Collett Holst.

Bache-Wiig ble direktør for Standard Telefon og Kabelfabrik (eid av International Telegraph and Telephone Company, ITT). I årene 1930–1935 var han, med Berlin som base, sjef for ITTs tyske bedrifter og visepresident i ITT. I 1939 hentet statsråd Trygve Lie ham til Forsyningsdepartementet som leder av Direktoratet for Industriforsyning.

Han var medlem av Administrasjonsrådet fra april til september 1940.

I dagene 18., 19. og 20. april 1940 blir det avholdt flere møter, der administrasjonsrådsmedlem Bache-Wiig direkte uttaler at man er i overensstemmelse med Administrasjonsrådets retningslinjer når man tilbyr, selger og leverer sin produksjon til Tyskland. Dette gjelder elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrier. I siste uke i april 1940 ble det holdt en konferanse mellom Administrasjonsrådets medlemmer direktør Jahn, Backe-Wiig og Hartbek samt representanter for arbeiderne ved Marinens Hovedverft og en rekke tyske offiserer. Konferansen behandlet spørsmålet om å sette verftet i gang igjen. Det ble opplyst om at driften blant annet skulle gå ut på å bygge krigsskip for fienden. Kongsberg Våpenfabrikk settes i gang med våpenfabrikasjon, og det fremgår i Bache-Wiigs brev fra Administrasjonsrådet til Kongsberg Våpenfabrikk datert 26. juli 1945 og undertegnet J. Bache-Wiig at man er fornøyd med at man kan holde hjulene i gang. (Fra boken Dømmer ikke av Oliver H. Langeland, utgitt igjen i 2009, side 65-69.)

Senere ble han styreformann og generaldirektør i Norsk Hydro (1942/1944 og til andre verdenskrigs slutt), etter krigen var han også styreformann.

Etter andre verdenskrig ble Bache-Wiig også visepresident i ITT i New York. Fra 1947 var han styreformann i Årdal og Sunndal Verk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bache-Wiig, Jens, Fra sterkstrømsteknikkens unge år. Opplevelser og erindringer, Elektroteknisk Tidsskrift nr. 18, 1958 s. 242.
  • Gram, Harald og Steenstrup, Bjørn, Hvem er hvem?, 1955
  • Slagstad, Rune, De nasjonale strateger, Oslo 1998.