NS Arbeidstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NS Arbeidstjeneste

NS AT
NasjonalSamling-ArbeidsTjeneste-Insignia.png
NS Arbeidstjeneste merket.
ModerpartiNasjonal Samling
Grunnlagt1940
Nedlagt1945
NS Arbeidstjeneste Presse Merke.png
Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling besøker en leir for Arbeidstjenesten (AT) i Eidanger i juli 1940.
Foto: Riksarkivet

Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste, også kalt Norges Arbeidstjeneste og forkortet AT, var en samfunnstjeneste under andre verdenskrig i Norge der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik arbeidstjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra,[1] og AT ble organisert av Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS).

Administrasjonsrådet satte i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet. Etter den nazistiske «Nyordningen» av samfunnet fra 25. september samme år ble tjenesten overtatt av NS og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste». Den ble lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for unge menn i vernepliktig alder.

Historie[rediger | rediger kilde]

AT-general Carl Frølich Hanssen, NS-leder Quisling, minister for arbeidstjeneste og idrett Axel Stang og Herbert Bormann, sjef for den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst (RAD) i Norge under krigen.
Foto: Riksarkivet
Uniformer og utstyr for ledere og menige soldater i den NS-kontrollerte arbeidstjenesten under andre verdenskrig i Norge.
Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum

Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general Carl Frølich Hanssen. Han ble i 1949 dømt til syv års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april 1941 var sjefen et medlem av NS, og ved årsskiftet 1944–1945 var 90 % av stabsoffiserene partifolk. Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen.

De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.

På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inari/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark.

Departementet ble lagt ned 8. mai 1945, og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt Forsvarsdepartementet. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arkivverket – Arbeidstjenesten (AT): «I Norge ble det i 1930-åra arrangert frivillige arbeidsleire. Initiativtakerne var personer og organisasjoner på den politiske høyresida.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NS_Arbeidstjeneste&oldid=22956305»