NS Arbeidstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling besøker en leir for Arbeidstjenesten (AT) i Eidanger i juli 1940.

Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (forkortet AT) var en samfunnstjeneste organisert av Nasjonal Samling (NS) der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik arbeidstjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra.[1]

Administrasjonsrådet satt i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av NS og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under «Departementet for arbeidstjeneste og idrett». Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Carl Frølich Hanssen, AT-general, Quisling, Axel Stang, minister for arbeidstjeneste og idrett, og Herbert Bormann, sjef for den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst (RAD) i Norge.
Quisling hilser på Carl Frølich Hanssen på Universitetsplassen i Oslo i 1941. Ellers sees befal fra norsk og tysk arbeidstjeneste.Til høyre Axel Stang og Gulbrand Lunde, minister for folkeopplysning.
Quisling inspiserer Arbeidstjenesten med offiserer fra tjenesten 1944.

Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general Carl Frølich Hanssen. Han ble i 1949 dømt til syv års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april 1941 var sjefen et medlem av NS, og ved årsskiftet 19441945 var 90 % av stabsoffiserene partifolk. Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen.

De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.

På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inari/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark.

Departementet ble lagt ned 8. mai 1945, og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt Forsvarsdepartementet. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]