Elias Volan
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Kilder |
| Elias Volan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mars 1887[1][2] | ||
| Død | 26. des. 1974[2] (87 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk bygningsindustriarbeiderforbund | ||
Elias Volan (1887–1974) var en norsk fagforeningsmann. I begynnelsen av den annen verdenskrig fungerte han i en periode som formann for den «legale» Landsorganisasjonen i Norge.
I løpet av perioden fra Arbeiderpartiets splittelse i 1923 og fram til slutten av andre verdenskrig vekslet hans partimedlemskap mellom Det norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti og tilbake igjen.
Faglig og politisk bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Volan var anleggsarbeider og fagorganisert som medlem av Fagopposisjonen av 1911. Han var formann for Arbeidsmandsforbundet mellom 1918 og 1920, og nestformann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (i dag: LO) mellom 1920 og 1923. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte han Norges Kommunistiske Parti. Da NKP i 1928 forsøkte å danne Arbeiderklassens samlingsparti ble Volan dets formann. Motsetningene mellom partiet og AFL, som nå var dominert av Arbeiderpartiet, førte til at Volan i 1929 ble ekskludert fra AFLs sekretariat, der han hadde vært med siden 1927. Han kom imidlertid også i strid med partiledelsen, og da han samme år forlot NKP til fordel for Ap ble han gjenopptatt i sekretariatet, der han satt frem til 1934, og igjen mellom 1938 og 1953.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Volans rolle i forbindelse med den tyske okkupasjonen av Norge under den annen verdenskrig, er omstridt. AFL-formann Konrad Nordahl og nestformann Lars Evensen forlot Oslo på grunn av invasjonen den 9. april 1940, og den 12. april ble Volan valgt til fungerende AFL-formann i Nordahls fravær. Valget ble foretatt av et tillitsmannsmøte med utgangspunkt i Fagopposisjonen av 1940. Dagen etter hadde Volan og Vidkun Quisling et møte med sikte på å sikre den fortsatte driften av organisasjonen, et møte Quisling frem til sin død hevdet innebar AFLs godkjennelse av kuppregjeringen. Den 15. april sendte Volan i tråd med dette ut en oppfordring til fagorganiserte om å bli på sin post.
Volan samarbeidet i denne perioden med det upolitiske Administrasjonsrådet, som hadde overtatt statsstyret som forretningsførende «regjering» etter at tyskerne hadde tvunget Quisling til midlertidig å tre tilbake.
Volan var involvert i riksrådsforhandlingene i 1940. Fredag 14. juni fant det sted et møte i Administrasjonsrådets lokaler i regjeringsbygningen. Der deltok Volan fra LO, Administrasjonsrådet, høyesterettsjustitiarius Paal Berg, biskop Eivind Berggrav, og Stortingets visepresident Magnus Nilssen.[4] Volan tok til orde for å la Sverige bistå med å slutte fred med Tyskland og at kong Haakon skulle abdisere til fordel for kronprins Olav og at Arbeiderpartiet, Bondepartiet, Høyre og Venstre skulle danne regjering.[4] Samme kveld og dagen etter ble det arrangert nye møter der også flere representanter for Arbeiderpartiet, Bondepartiet, Høyre og Venstre deltok. De 22 deltakerne skrev under på en anmodning til Høyesterett om å innkalle Stortinget til møte for å etablere et riksråd.[5] Berg, Berggrav og Ole F. Harbek fra Administrasjonsrådet ble utpekt til å forhandle med Rikskommisariatet.[6] De tre møtte tyskernes representant Hans Dellbrügge om kvelden 15. juni der Dellbrügge viste til at Stortinget en gang før hadde avsatt en konge (7. juni 1905), og at dette kunne gjøres igjen.[7]
Den 19. juni vedtok sekretariatet å la Volan fortsette som AFL-formann til forholdene var avklart med okkupasjonsmakten. Også Konrad Nordahl og Lars Evensen var med på dette møtet. Da Nordahl den 3. juli fikk beskjed av Gestapo om ikke å drive noen form for faglig eller politisk virksomhet, innebar dette i praksis at Volan var blitt fast formann for den «legale» delen av AFL.
Den 16. august forbød tyskerne NKP, som det første steg i en rekke aksjoner for å ensrette arbeiderbevegelsen etter fascistiske prinsipper. Den 25. september ble også de andre partiene, med unntak av Nasjonal Samling, forbudt, og den 28. september 1940 ble Volan avsatt av tyskerne og erstattet med Jens Tangen, som hadde vært en del av Fagopposisjonen av 1940, og som ble antatt å være langt mer samarbeidsvillig overfor okkupasjonsmakten enn Volan.
Etter Hitlers angrep på Sovjetunionen gikk Volan tilbake til NKP. Han ble valgt inn i den illegale ledelsen den 31. desember 1941, men etter to måneder flyktet han til Sverige, der han forble til krigens slutt. I Sverige jobbet han for å styrke samarbeidet mellom sosialdemokratene og kommunistene, og mot slutten av krigen var han nok en gang tilbake i Ap.
Etter krigen ble han kritisert av AFLs granskningskomité, men hans opptreden fikk ingen konsekvenser.
Skottet i Buvika
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Skottet i Buvika
I 2008 ble Elias Volan som historisk person en av hovedfigurene i musikkspillet Skottet i Buvika, skrevet av Idar Lind og Knut Anders Vestad med utgangspunkt i streiken ved Piene Mølle 1913–14. Elias Volan og Fagopposisjonen var sentrale aktører i denne konflikten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Volan[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Elias Karelius Johansen Volan, Norsk biografisk leksikon ID Elias_Volan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på norsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bomann-Larsen 2013, s. 51.
- ^ Bomann-Larsen 2013, s. 52–53.
- ^ Bomann-Larsen 2013, s. 53.
- ^ Bomann-Larsen 2013, s. 54–58.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tor Bomann-Larsen (2013). Svaret – Haakon & Maud VI. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-38621-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Elias Volan hos Virksomme ord