Kirke- og undervisningsdepartementet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kirke- og undervisningsdepartementet var et norsk departement som ved. kgl. kunngjøring 17.11.1818 ble tillagt ansvar for «Alt hvad angaar Kirkevæsenet og Præsteskabet. Universitetet, Seminarer, Skoler, Musæer, Bibliotheker, lærde Selskaber, Kunstacademier m.v., Medisinalvæsenet, milde Stiftelser, Fattigforsørgelsen og de Geistligheden og offentlige indretninger beneficerede Jordegods».

Kirkedelen av departementet ligger i dag under Kultur- og kirkedepartementet. Undervisningsdelen ligger i Kunnskapsdepartementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at Norge var blitt en selvstendig stat i 1814, ble seks departement opprettet samme år. Kirke- og undervisningsdepartementet var det første og fikk betegnelsen 1. departement. Dernest fulgte Justisdepartementet, Politidepartementet, Indredepartementet, Finans- og tolldepartementet og Departementet for krigsadministrasjonen.

Navnet Kirke- og undervisningsdepartementet ble innført fra 17. november 1818.

Under 2. verdenskrig var departementets sentrale arbeidsområder skole- og utdanningstiltak for norsk eksilbefolkning, støtte til norske studenter i utlandet, organisering og finansiering av NRK i London og Boston samt bidrag til ulike kulturelle formål. På den kirkelige siden overtok departementet ansvaret for sjømannsmisjonen og delvis for den øvrige misjonsvirksomhet. Feltpresttjenesten sorterte under Forsvarsdepartementet. Departementet var ikke inndelt i kontorer eller avdelinger.

Under Kåre Willochs regjering ble departementet i 1982 delt og ansvaret for kultursaker, høyere utdanning og forskning ble overført til det nye Kultur- og vitenskapsdepartementet.

I 1990 ble de to departementene reorganisert. De to nye departementene var Kirke- og kulturdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

I 1991 ble kirkesakene tilbakeført, og departementene het Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Fra 1. januar 2002 ble avdelingene i det opprinnelige gamle departementet flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet da kirkesaker fra samme dato ble flyttet til det nyopprettede Kultur- og kirkedepartementet.

Med Jens Stoltenbergs 2. regjering skiftet departementet navn til Kunnskapsdepartementet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset (redaksjon): Håndbok for Riksarkivet (1992). S. 459

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]