Fremskrittspartiet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 319 redigeringer
m Tilbakestilte endring av 62.50.172.69 (bidrag) til siste versjon av Lexicus
Linje 58: Linje 58:


Frp ønsker en uavhengig [[Norges Bank]], og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for [[pengepolitikk]]en å sikre lav og stabil [[inflasjon]]. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, og uten politiske inngrep eller reguleringer.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />
Frp ønsker en uavhengig [[Norges Bank]], og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for [[pengepolitikk]]en å sikre lav og stabil [[inflasjon]]. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, og uten politiske inngrep eller reguleringer.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

===Helse- og sosialpolitikk===

Frp mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med [[stykkprisfinansiering]], der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. Frp mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan Frp tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13471/; |tittel=Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i Frps Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=Frp}}</ref>

Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener også at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er Frp motstander av [[fastlegeordningen]], da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />

I narkotikapolitikken mener Frp at opplysning og [[holdning]]sskapning må være hjørnestenen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av [[Metadon]] og [[Subutex]] bør liberaliseres. Frp støtter også forsøk med bruk av [[sprøyterom]].<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />


===Innvandrings- og flyktningepolitikk===
===Innvandrings- og flyktningepolitikk===
Linje 72: Linje 80:


== Historie ==
== Historie ==
Fremskrittspartiets forløper var «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP) som ble stiftet på [[Saga kino]] den 8. april 1973. I sin hovedtale gikk Anders Lange til et frontalangrep på i første rekke de høye skattene, men også på de politikerne som han hevdet var skyld i disse.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197309203IOSjp4bvFuS2kmLXi2sjVAg100201010512&x=1383f91bf2d1189d5a4de70d615fec1e</ref> Forretningmannen og tildligere Høyre-politiker [[Alf R. Bjercke]], var blant de aller første, kjente personene som gav sin støtte til ALP. Han var også tilstede på Saga kino under stiftelsesmøtet.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197304091XqzX13NMlEf2Vl3yE1XQOEO100201010112&x=85cff7d1cd9da17542da3ede29b52d1d</ref> [[Erik Gjems-Onstad]] ble nestformann i partiet noen uker etter. Den 16. mai samme år holdt Lange sin første tale på [[Youngstorget]]. Den danske stifteren av [[Fremskridtspartiet]], [[Mogens Glistrup]], var også en av talerne. Tilskuertallet var på ca 4&nbsp;000.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197305163VcLLf3AAq9p3An1yv0Vdroh100201010614&x=8a09a9f9cfa6d7ac5a348db74ea9523f</ref> ALP fikk 5,1% oppslutning på den første meningmålingen det var med på. Målingen ble foretatt av [[Gallup|TNS Gallup]] for mai og ble publisert i juni. «''Anders Langes skattenekterparti har stått seg inn i det politiske barometer med et brak''», skrev VG på forsiden.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306091MJl2p3sjhMG3EU56j1ZnWNz100201010118&x=b38d91049eb85ec9cafc9c8af0de0ec8</ref> Målingen viste at ALP fikk mesteparten av oppslutningen på bekostning av partier som [[Høyre]], [[AP]] og [[Det Nye Folkepartiet]] (Det Liberale Folkepartiet).<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306091MJl2p3sjhMG3EU56j1ZnWNz100201010218&x=fc971814b00b317732601cd49620927e</ref><ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306211bgpaH18MK4H0GTsdK2NasA4100201010326&x=dd643214dfe345d3de4adf2a252df1aa</ref> Under valgkampen i 1973 lovte Lange at han, ved et eventuellt flertall, skulle avskaffe [[statsskatt]]en, samt kutte [[statsbudsjett]]et med 9 milliarder kroner (ca 1/3).<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197309203IOSjp4bvFuS2kmLXi2sjVAg100201010512&x=1383f91bf2d1189d5a4de70d615fec1e</ref>
halla du med de magiske balla:)

I 1974 brøt deler av FrP, med [[Kristofer Almås]] og daværende [[stortingsrepresentant]] Carl I. Hagen i spissen, ut og dannet [[Reformpartiet (1974–1975)|Reformpartiet]]. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og 90&nbsp;% (ifølge FrPs egen historie) av Reformpartimedlemmene vendte tilbake til FrP. [[Anders Langes Parti]] byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Ved [[Stortingsvalget 1985]] kom FrP inn på Stortinget med to mandater, mens sittende [[statsminister]] [[Kåre Willoch]]s [[Kåre Willochs regjering|koalisjonsregjering]] havnet i mindretall i Stortinget. I mai [[1986]] stilte Willoch [[kabinettspørsmål]] i forbindelse med økning av bensinavgiften, og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt.

FrP var fra begynnelsen av et populistisk mini-parti som balanserte på sperregrensen uten å klare å fange oppmerksomheten til større velgermasser. Dette forandret seg drastisk under kommune- og fylkestingsvalget høsten 1987 da Hagen mottok det omtalte ''[[mustafa-brevet]]''. I innspurten av valgkampen leste Carl I Hagen høyt fra brevet, som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer for å vise hvor ondsinnet og farlig innvandrerne er. ''«Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland»'' proklamerte en rystet Hagen, før han leste om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, der kirkene skulle rives og erstattes av moskeer. Brevet viste seg senere å være falskt.<ref name=TV2>[http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frps-historie-2577871.html TV2 - Frps historie (19.02.2009)] Sitat: «''Brevet viste seg senere å være falskt, men innvandring var blitt en av Fremskrittspartiets viktigste saker''»</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/09/537601.html Dagbladet - En oppskrift på suksess (9.6.2008)] Sitat: «''Det historiske vendepunkt inntraff under valgkampen i 1987 da en desperat Carl I. Hagen leste opp det famøse Mustafa-brevet og for første gang lyktes med å hente ut stemmepotensialet fremmedfrykt utgjorde i Norge''»</ref><ref>[http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016200302114leZMn09m23b18rL3B1N5IuA10020101081o&x=74869914b8b15b3fc5ab7c9d9880bedd VG - Fra ramp til statsmann (11.02.2003 - Side: 8)] Sitat: «''Hagen leser høyt fra et brev han skal ha fått fra innvandreren Mohammad Mustafa, som «bevis» for at muslimer er fiendtlige overfor nordmenn. Brevet viser seg å være en bløff, og Hagen beklager overfor Mustafa. Frp blir landets tredje største parti ved kommune- og fylkestingsvalget''»</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/08/16/376054.html Dagbladet (2003)]</ref> Men effekten av brevet ble stor – FrP gjorde sitt hittil beste valg med over 12&nbsp;% oppslutning - mer en tredoblet sammenliknet med valget i 1985.<ref name=TV2>[http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frps-historie-2577871.html TV2 - Frps historie (19.02.2009)] Sitat: «''Brevet viste seg senere å være falskt, men innvandring var blitt en av Fremskrittspartiets viktigste saker. Partiets oppslutning ble nesten doblet fra lokalvalget fire år tidligere''»</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/09/537601.html Dagbladet - En oppskrift på suksess (9.6.2008)] Sitat: «''Det historiske vendepunkt inntraff under valgkampen i 1987 da en desperat Carl I. Hagen leste opp det famøse Mustafa-brevet og for første gang lyktes med å hente ut stemmepotensialet fremmedfrykt utgjorde i Norge''»</ref> Selv om [[Anders Lange]] var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før i 1987 at FrP og Hagen oppdaget hvilket velgerpotensiale som lå i dette samfunnsspørsmålet. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for FrP som det ''«sterk nedsettelse av skatter og avgifter»'' hadde vært tidligere. 1987 representerer en milepæl i FrPs historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.

Selv om partiet gikk ned i en bølgedal etter suksessvalget i 1989 (med mye intern uro) klarte det å reise seg til gamle høyder igjen ved valget i 1995.

I 1993 kom det til alvorlig splittelse i partiet på grunn av uenighet om politisk profil, og de mer rendyrkete liberalistene meldte seg ut av partiet. Etter det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet samme år, meldte fire av stortingsrepresentantene overgang til partiet [[Fridemokratene]], og den yngre ledelsen i partiet og i [[Fremskrittspartiets Ungdom]] meldte seg ut. Blant de utmeldte var [[Pål Atle Skjervengen]], [[Tor Mikkel Wara]], [[Stephen Bråten]], [[Ellen Wibe]] og [[Lars Erik Grønntun]].{{trenger referanse}}

I 2001 var det igjen uenigheter, som denne gangen førte til at en av partiets mest profilerte representanter, [[Jan Simonsen]], ble ekskludert. Simonsens nære kollega [[Vidar Kleppe]] ble suspendert fra partiet i 12 måneder, men valgte selv å melde seg ut av partiet og startet høsten 2002 det nye partiet [[Demokratene (Norge)|Demokratene]].{{trenger referanse}}

Fremskrittspartiet var ved [[Stortingsvalget 2005]] landets nest største parti med 22,1&nbsp;% oppslutning.

Partiet ble ledet av [[Carl I. Hagen]] fra 1978 til partiets landsmøte [[5. mai|5.]]–[[7. mai]] [[2006]] da [[Siv Jensen]] ble valgt til partiets nye formann.


==Ordførere==
==Ordførere==

Sideversjonen fra 8. jan. 2010 kl. 18:47

LandNorge
Leder(e)Siv Jensen
GeneralsekretærErland Vestli
Grunnlegger(e)Anders Lange
Grunnlagt1973
ForgjengerAnders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep
HovedkvarterOslo
Ungdomsorg.Fremskrittspartiets Ungdom
Donasjoner5 563 750[1]
Antall medlemmer27 000[2]
IdeologiLiberalisme[3]
Politisk posisjonHøyresiden
Nettstedfrp.no (no) (1997–)[4]
Stortinget
21 / 169
(stortingsperioden 2021–2025)
fylkesting
83 / 664
(Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019)
kommunestyre
889 / 123 456 789
(Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019)
Sametinget
1 / 39
(Sametingsvalget 2021)
Fremskrittspartiet på Commons
Siv Jensen leder partiet i dag.
Foto: Kjetil Ree

Fremskrittspartiet (FrP) er et norsk, registrert politisk parti, en videreføring av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, forkortet ALP, og ble stiftet i 1973. Det beskriver seg selv som liberalistisk. Siv Jensen har siden høsten 2005 vært partiets parlamentariske leder, og ble på landsmøtet i 2006 også valgt til formann, etter at Carl I. Hagen hadde innehatt vervet i 28 år. Nestformenn er Per Sandberg (stortingsrepresentant) og Per Arne Olsen (ordfører i Tønsberg kommune). FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom.

Politisk plattform

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Fremskrittspartiet definerer seg som et liberalistisk parti som «bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn». Partiets hovedmål - og navn - var opprinnelig «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep»[5], og i løpet av 1980- og 90-tallet ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land også en hovedsak for partiet. De siste årene har FrP stadig understreket at partiet vil bruke en større del av statens oljeinntekter enn hva de andre partiene vil. I hovedsak oppfattes Fremskrittspartiet som et verdikonservativt parti på høyresiden i norsk politikk, selv om liberalisme i seg selv ofte assosieres som sentrumsnært.

Friheter

Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om personvern. Frihet nummer to er eiendomsretten; Frp mener at ekspropriasjon kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie markedsøkonomien, som Frp anser som uløselig knyttet til idéen om demokrati.[6]

Frp trekker frem uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn. Med dette mener partiet at dets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.[6]

Modell for statsstyringen

Frp er for å beholde det konstitusjonelle monarkiet som styringsform i Norge, med regenten som samlende symbol og statsoverhode. Frp ønsker også å beholde parlamentarismen, og er også positivt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av investitur. Partiet vil også arbeide for en modell der utnevnelser til Høyesterett må godkjennes av Stortinget.[6]

Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Det mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.[6]

Økonomisk politikk

Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Hovedidéen i dets økonomiske politikk er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet må bygges ned, og at staten dermed bare skal utføre oppgaver som private ikke kan løse selv.[6]

Som en konsekvens av dette ser Frp det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at Konkurransetilsynet skal stå fritt og ha mye makt.[7]

Frihandel anses av Fremskrittspartiet for å være et gode. Det mener at dette fører til fornuftig fordeling av ressurser og lavere priser, i motsetning til proteksjonisme som på lang sikt ikke vil lønne seg.[7]

Frp går også inn for et mindre regulert arbeidsmarked, lavere skatter og avgifter og økt produktivitet i offentlig og skjermet sektor, da det mener at disse tingene vil føre til økt økonomisk vekst med en påfølgende økning i velferdsnivået.[7]

Fremskrittspartiet er ikke udelt negative til vekst i offentlig sektor, men er klare på at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. Frp ønsker blant annet å oppheve den såkalte «handlingsregelen», og vil heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. Det ønsker også at statsbudsjettet skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget kan fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.[7]

Frp ønsker en uavhengig Norges Bank, og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for pengepolitikken å sikre lav og stabil inflasjon. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, og uten politiske inngrep eller reguleringer.[7]

Helse- og sosialpolitikk

Frp mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med stykkprisfinansiering, der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. Frp mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan Frp tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.[8]

Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener også at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er Frp motstander av fastlegeordningen, da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.[8]

I narkotikapolitikken mener Frp at opplysning og holdningsskapning må være hjørnestenen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av Metadon og Subutex bør liberaliseres. Frp støtter også forsøk med bruk av sprøyterom.[8]

Innvandrings- og flyktningepolitikk

Frp anser dagens norske innvandringspolitikk som for liberal, og mener at den ikke kan videreføres. Det mener at behovet for arbeidskraft primært må dekkes innenfor landets grenser, og at et eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft primært må dekkes innenfor EØS-området. Det mener videre at arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området kun må skje i begrenset omfang og med en innskrenket mulighet for varig opphold i Norge.[9]

I flyktningespørsmålet jobber Frp for en modell der flyktninger hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, der den norske stat kan bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak fremfor å ta flyktningene til Norge.[9]

Frp mener at innvandring av asylsøkere vil kunne føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge, og at denne innvandringen må begrenses for å forebygge konflikter i det norske samfunn. Frp ønsker også at enkeltkommuner selv skal kunne bestemme antallet flyktninger og asylsøkere som skal kunne bo i kommunen, gjerne gjennom lokale folkeavstemninger. Frp vil også at kriteriene for å gi asyl skal tolkes strengt.[9]

Fremskrittspartiet ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og vil begrense dette til ektefelle og egne barn under 15 år. Det ønsker også en aldersgrense på 24 år for ektefeller, og at det må være en samlet tilknytting til Norge som er større enn den samlede tilknyttingen til det andre landet.[9]

Frp har i partiprogrammet foreslått at Norge maksimalt skal ta i mot 1000 personer i året fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og at denne kvoten skal omfatte flyktninger, asylsøkere, de som kommer innenfor reglene om familiegjenforening og de som gis opphold av humanitære årsaker.[9] I 2008 foreslo partiet en enda høyere terskel for asyl, og foreslo å redusere antallet asylsøkere som får opphold i Norge til under 100 i året.[10]

Historie

Fremskrittspartiets forløper var «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP) som ble stiftet på Saga kino den 8. april 1973. I sin hovedtale gikk Anders Lange til et frontalangrep på i første rekke de høye skattene, men også på de politikerne som han hevdet var skyld i disse.[11] Forretningmannen og tildligere Høyre-politiker Alf R. Bjercke, var blant de aller første, kjente personene som gav sin støtte til ALP. Han var også tilstede på Saga kino under stiftelsesmøtet.[12] Erik Gjems-Onstad ble nestformann i partiet noen uker etter. Den 16. mai samme år holdt Lange sin første tale på Youngstorget. Den danske stifteren av Fremskridtspartiet, Mogens Glistrup, var også en av talerne. Tilskuertallet var på ca 4 000.[13] ALP fikk 5,1% oppslutning på den første meningmålingen det var med på. Målingen ble foretatt av TNS Gallup for mai og ble publisert i juni. «Anders Langes skattenekterparti har stått seg inn i det politiske barometer med et brak», skrev VG på forsiden.[14] Målingen viste at ALP fikk mesteparten av oppslutningen på bekostning av partier som Høyre, AP og Det Nye Folkepartiet (Det Liberale Folkepartiet).[15][16] Under valgkampen i 1973 lovte Lange at han, ved et eventuellt flertall, skulle avskaffe statsskatten, samt kutte statsbudsjettet med 9 milliarder kroner (ca 1/3).[17]

I 1974 brøt deler av FrP, med Kristofer Almås og daværende stortingsrepresentant Carl I. Hagen i spissen, ut og dannet Reformpartiet. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og 90 % (ifølge FrPs egen historie) av Reformpartimedlemmene vendte tilbake til FrP. Anders Langes Parti byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Ved Stortingsvalget 1985 kom FrP inn på Stortinget med to mandater, mens sittende statsminister Kåre Willochs koalisjonsregjering havnet i mindretall i Stortinget. I mai 1986 stilte Willoch kabinettspørsmål i forbindelse med økning av bensinavgiften, og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt.

FrP var fra begynnelsen av et populistisk mini-parti som balanserte på sperregrensen uten å klare å fange oppmerksomheten til større velgermasser. Dette forandret seg drastisk under kommune- og fylkestingsvalget høsten 1987 da Hagen mottok det omtalte mustafa-brevet. I innspurten av valgkampen leste Carl I Hagen høyt fra brevet, som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer for å vise hvor ondsinnet og farlig innvandrerne er. «Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland» proklamerte en rystet Hagen, før han leste om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, der kirkene skulle rives og erstattes av moskeer. Brevet viste seg senere å være falskt.[18][19][20][21] Men effekten av brevet ble stor – FrP gjorde sitt hittil beste valg med over 12 % oppslutning - mer en tredoblet sammenliknet med valget i 1985.[18][22] Selv om Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før i 1987 at FrP og Hagen oppdaget hvilket velgerpotensiale som lå i dette samfunnsspørsmålet. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for FrP som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer en milepæl i FrPs historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.

Selv om partiet gikk ned i en bølgedal etter suksessvalget i 1989 (med mye intern uro) klarte det å reise seg til gamle høyder igjen ved valget i 1995.

I 1993 kom det til alvorlig splittelse i partiet på grunn av uenighet om politisk profil, og de mer rendyrkete liberalistene meldte seg ut av partiet. Etter det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet samme år, meldte fire av stortingsrepresentantene overgang til partiet Fridemokratene, og den yngre ledelsen i partiet og i Fremskrittspartiets Ungdom meldte seg ut. Blant de utmeldte var Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara, Stephen Bråten, Ellen Wibe og Lars Erik Grønntun.[trenger referanse]

I 2001 var det igjen uenigheter, som denne gangen førte til at en av partiets mest profilerte representanter, Jan Simonsen, ble ekskludert. Simonsens nære kollega Vidar Kleppe ble suspendert fra partiet i 12 måneder, men valgte selv å melde seg ut av partiet og startet høsten 2002 det nye partiet Demokratene.[trenger referanse]

Fremskrittspartiet var ved Stortingsvalget 2005 landets nest største parti med 22,1 % oppslutning.

Partiet ble ledet av Carl I. Hagen fra 1978 til partiets landsmøte 5.–7. mai 2006 da Siv Jensen ble valgt til partiets nye formann.

Ordførere

Utdypende artikkel: Ordførere fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets første ordfører var Håkon Rege i Sola kommune i Rogaland fylke.

Ved kommunevalgene i 1999, 2003 og 2007 ble Fremskrittspartiet det største partiet i Os kommune i Hordaland. Partiets andre nestleder, Terje Søviknes, ble i 1999 Fremskrittspartiets første ordfører.

Etter kommunevalget 2003 fikk Fremskrittspartiet 13 ordførere: 1 i Akershus (Ullensaker kommune), 3 i Vestfold (kommunene Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme), 2 i Hordaland (kommunene Austevoll og Os), 6 i Møre og Romsdal (kommunene Fræna, Skodje, Stranda, Sula, Vestnes, Ørsta) og 1 i Troms (Nordreisa kommune).

Etter kommunevalget 2007 fikk Fremskrittspartiet 17 ordførere: 3 i Østfold (Fredrikstad, Hobøl og Hvaler), 1 i Akershus (Ullensaker), 1 i Vestfold (Tønsberg), 1 i Telemark (Bamble), 1 i Vest-Agder (Mandal), 4 i Hordaland (Askøy, Austevoll, Bergen og Os), 3 i Møre og Romsdal (Stranda, Sula og Ørskog), 1 i Nordland (Hadsel) og 2 i Troms (Lyngen og Nordreisa).

I tillegg fikk Fremskrittspartiet en ny ordfører i 2008, da Dag Bjerke overtok etter avdøde Tore Tidemann i Enebakk.

Fremskrittspartiets formenn og ledere

Formenn (1973–2009)

Periode Partileder
1973–1974 Anders Lange
1974–1975 Eivind Eckbo
1975–1978 Arve Lønnum
1978–2006 Carl I. Hagen
2006–2009 Siv Jensen

Ledere 2009–

Periode Partileder
2009– Siv Jensen

Parlamentariske ledere

Periode Parlamentarisk leder
1973–1974 Anders Lange
1974–1976 Erik Gjems-Onstad
1976–1977 Harald Bjarne Slettebø
1981–2005 Carl I. Hagen
2005– Siv Jensen

Valgshistorikk 1973–2009

Stortingsvalgene 1973–2009

Årstall Antall stemmer Prosent av stemmene Representanter
1973 (ALP) 107 784 5,0 % 4
1977 43 351 1,9 % 0
1981 109 564 4,5 % 4
1985 96 797 3,7 % 2
1989 345 185 13,0 % 22
1993 154 497 6,3 % 10
1997 395 376 15,3 % 25
2001 369 236 14,6 % 26
2005 581 896 22,1 % 38
2009[23] 614 530 22,9 % 41

Fylkestingsvalgene 1975–2007

År Antall stemmer Prosent av stemmene Representanter
1975 (ALP) 27 713 1,4 % 13
1979 52 881 2,5 % 23
1983 136 729 6,3 % 63
1987 259 848 12,3 % 124
1991 148 201 7,0 % 65
1995 241 814 12,0 % 103
1999 261 049 13,4 % 120
2003 346 020 17,9 % 127
2007 384 288 18,5 % 140

Kommunestyrevalgene 1975–2007

År Antall stemmer Prosent av stemmene Representanter Ordførere
1975 (ALP) 15 205 0,8 % 41 0
1979 40 928 1,9 % 78 0
1983 118 432 5,3 % 377 0
1987 231 609 10,4 % 763 0
1991 141 524 6,5 % 502 0
1995 221 493 10,5 % 697 0
1999 249 753 12,1 % 989 1
2003 337 595 16,4 % 1459 13
2007 387 476 17,5 % 1625 18

Se også

Litteraturhenvisninger

  • Anders Lange som han var, i et intervju med Torbjørn Eide, Lyches Forlag, 1974, ISBN 82-7008-083-7
  • Arve Lønnum: Gamle mann - hva nå?, Elingaard forlag, Oslo, 1973, ISBN 82-505-0028-8
  • Arve Lønnum: Vett og Uvett i velferdsstaten, Elingaard forlag, Oslo, 1974, ISBN 82-505-0134-9
  • Arve Lønnum: ALP - partiet med ni liv, utgitt av ALP, Oslo, desember 1975
  • Arve Lønnum: Gammel i velferds-Norge: Nye veier i eldreomsorgen, Grøndahl, cop., 1985, ISBN 82-504-0760-1
  • Utkast til handlingsprogram for Stortingsvalget 1977, Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, ALP-Trykk, Oslo, 1976
  • Handlingsprogram for stortingsvalget 1977, utgitt av Fremskrittspartiet, 1977
  • Fremskrittspartiet. Program 1981-1985. Vedtatt på landsmøtet i Drammen 8-10/5-1981, Fremskritt Norsk Forlag A/S, 1981
  • Carl Ivar Hagen: Ærlighet varer lengst − Politiske erindringer, Aventura Forlag, 1984, ISBN 82-588-0305-0
  • Magnus E. Marsdal: FrP-koden, Forlaget Manifest 2007, ISBN 978-82-92866-00-9

Referanser

  1. ^ https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag.
  2. ^ Frp.no, FrP vokser og vokser
  3. ^ Fremskrittspartiets prinsipper–2009
  4. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Prinsipp- og Handlingsprogram 2005–2009
  6. ^ a b c d e «Avsnittet «En demokratisk rettsstat» i Frps Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». Frp. Besøkt 9. april 2008. 
  7. ^ a b c d e «Seksjonen «Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand» i Frps Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». Frp. Besøkt 9. april 2008. 
  8. ^ a b c «Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i Frps Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». Frp. Besøkt 9. april 2008. 
  9. ^ a b c d e «Avsnittet «Norge og verden» i Frps Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». Frp. Besøkt 13. april 2008. 
  10. ^ «Frp vil stenge grensen». Aftenposten. 7. april 2008. Besøkt 13. april 2008. 
  11. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197309203IOSjp4bvFuS2kmLXi2sjVAg100201010512&x=1383f91bf2d1189d5a4de70d615fec1e
  12. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197304091XqzX13NMlEf2Vl3yE1XQOEO100201010112&x=85cff7d1cd9da17542da3ede29b52d1d
  13. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197305163VcLLf3AAq9p3An1yv0Vdroh100201010614&x=8a09a9f9cfa6d7ac5a348db74ea9523f
  14. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306091MJl2p3sjhMG3EU56j1ZnWNz100201010118&x=b38d91049eb85ec9cafc9c8af0de0ec8
  15. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306091MJl2p3sjhMG3EU56j1ZnWNz100201010218&x=fc971814b00b317732601cd49620927e
  16. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197306211bgpaH18MK4H0GTsdK2NasA4100201010326&x=dd643214dfe345d3de4adf2a252df1aa
  17. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197309203IOSjp4bvFuS2kmLXi2sjVAg100201010512&x=1383f91bf2d1189d5a4de70d615fec1e
  18. ^ a b TV2 - Frps historie (19.02.2009) Sitat: «Brevet viste seg senere å være falskt, men innvandring var blitt en av Fremskrittspartiets viktigste saker» Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «TV2» er definert flere steder med ulikt innhold
  19. ^ Dagbladet - En oppskrift på suksess (9.6.2008) Sitat: «Det historiske vendepunkt inntraff under valgkampen i 1987 da en desperat Carl I. Hagen leste opp det famøse Mustafa-brevet og for første gang lyktes med å hente ut stemmepotensialet fremmedfrykt utgjorde i Norge»
  20. ^ VG - Fra ramp til statsmann (11.02.2003 - Side: 8) Sitat: «Hagen leser høyt fra et brev han skal ha fått fra innvandreren Mohammad Mustafa, som «bevis» for at muslimer er fiendtlige overfor nordmenn. Brevet viser seg å være en bløff, og Hagen beklager overfor Mustafa. Frp blir landets tredje største parti ved kommune- og fylkestingsvalget»
  21. ^ Dagbladet (2003)
  22. ^ Dagbladet - En oppskrift på suksess (9.6.2008) Sitat: «Det historiske vendepunkt inntraff under valgkampen i 1987 da en desperat Carl I. Hagen leste opp det famøse Mustafa-brevet og for første gang lyktes med å hente ut stemmepotensialet fremmedfrykt utgjorde i Norge»
  23. ^ Valg 2009 - Resultater, Dagbladet, 18.09.09

Eksterne lenker

Mal:Wikinyttkategori

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fremskrittspartiet&oldid=6496249»