Generalfeltmarskalk
Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, preussiske, sachsiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første preussiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.
Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.
Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.
Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.
Innhold |
[rediger] Generalfeltmarskalker
[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Sachsen
- 21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim
- 24. november 1632 Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg
- 19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (også Morozin)
- 1. januar 1666 Ernst Albrecht von Eberstein
- 28. august 1681 Joachim Rüdiger von der Goltz
- 8. september 1688 Heino Heinrich von Flemming
- 9. april 1691 Hans Adam von Schöning
- 10. mai 1693 Jeremias Chauvet
- 30. september 1697 Heinrich VI von Reuss-Obergreiz
- 27. august 1699 Adam Heinrich von Steinau
- 3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy
- 22. februar 1712 Jakob Heinrich von Flemming
- 17. april 1730 August Christoph von Wackerbarth
- 26. november 1735 Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels
- 11. januar 1749 Friedrich August Rutowski
- 27. juli 1763 Johann Georg von Sachsen
- 6. januar 1775 Friedrich von Anhalt-Dessau
- 11. juli 1871 Albert, kronprins (senere konge) av Sachsen
- 15. juni 1888 Georg kronprins (senere konge) av Sachsen
[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Bayern
[rediger] Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen
- 20. juni 1657 - Otto Christoph von Sparr (1599-1668), den første av de brandenburgske og preussiske feltmarskalkene
- 1670 - Georg von Derfflinger (1606-1695), slo tilbake svenskene ved Fehrbellin
- 24. januar 1670 - Johann Georg II av Anhalt-Dessau (1627-1693)
- 1688 - Hans Adam von Schöning , (1641-1696), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, «tyrkerbeleireren»
- 1. mai 1691 - Heino Heinrich von Flemming (1632-1706), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin
- Alexander von Spaen, (1619-1692), brandenburgsk feltmarskalk
- Prins Fredrik II av Hessen-Homburg «med sølvbenet» (1633-1708), kjempet med Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte Heinrich von Kleists skuespill Der Prinz von Homburg
- 1698 - Hans Albrecht von Barfus (1634-1704)
- 23. mars 1706 - Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben (1650-1734), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin
- 1712 - Leopold I av Anhalt-Dessau «den gamle Dessauianer» (1676-1747), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første riksfeltmarskalk
- 1713 - Philipp Karl von Wylich und Lottum (1650-1719)
- 1713 - Alexander zu Dohna-Schlobitten (1661-1728, kurprinsens overhoffmester, siden for kong Fredrik Vilhelm I.
- 1733 - Albrecht Konrad Finck von Finckenstein (1660-1735), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer
- 1737 - Friedrich Wilhelm von Grumbkow (1678-1739, rådgiver og fortrolig med kong Fredrik Vilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet
- Dubislav Gneomar von Natzmer (1654-1739)
- 1739 - Erhard Ernst von Röder (1665-1743)
- 1740 - Hans Heinrich von Katte (1681-1741), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk.
- 1740 - Kurt Kristoff von Schwerin (1684-1757), hærfører i Den første schlesiske krig
- 1741 - Samuel von Schmettau (1684-1751), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi
- 1742 - Caspar Otto von Glasenapp (1664-1747), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen
- 24. mai 1747 - Henning Alexander von Kleist (1676-1749), Arméfører i Den første schlesiske krig under Fredrik den store; guvernør av Colberg
- 19. mars 1745 - Wilhelm Dietrich von Buddenbrock (1672-1757), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg
- 1747 - Christoph Wilhelm von Kalckstein (1682-1759), Militærpedagog og prinselig privatlærer
- 18. september 1747 - James Keith (1696-1758), en skotte i prøyssisk tjeneste
- 1751 - Friedrich Leopold von Geßler (16881762), berømt for et kavaleriangrep ved Hohenfriedberg
- 1751 - Johann von Lehwaldt (1685-1768)
- 1757 - Prins Moritz von Anhalt-Dessau (1712-1760), fjerde sønn av den «gamle dessauianer»
- 1758 - Ferdinand av Braunschweig (1721-1792), en av de største feltherrene i den fredrikske epoke; kongens bror
- 1787 - Hertugen av Braunschweig Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig (1735-1806, øverstkommanderende for de prøyssiske styrkene, falt i Slaget ved Jena-Auerstedt
- 1793 - Wichard von Möllendorff (1724-1816), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre
- Alexander von Knobelsdorff (1723-1799)
- 1805 - Wilhelm Magnus von Brünneck (1727-1817)
- 21. juli 1807 Wilhelm René de l’Homme de Courbière (1733-1811)
- 1807 Friedrich Adolf von Kalckreuth «Verkalckreuth» (1737-1818)
- 19. oktober 1813 - Gebhard Leberecht von Blücher «Fremste marskalk» (1742-1819), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i Slaget ved Waterloo
- 1821 - Friedrich von Kleist, (1763-1823)
- 1821 - Ludwig Yorck von Wartenburg (1759-1830)
- 1825 - August von Gneisenau (1760-1831), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher
- 1839 - Hans Ernst Karl von Zieten (1770-1848), Husar-general, kommandør for den schlesiske kavaleribrigaden under Blücher
- 8. juli 1847 - Hermann von Boyen (1771-1848), prøyssisk krigsminister
- 1847 - Karl Friedrich von dem Knesebeck (1768-1848), prøyssisk general og statsmann
- Karl von Müffling også kalt Weiß (1775-1851), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og geodesist, var under Frihetskrigen Blüchers kontaktoffiser ved Wellingtons stab, oppfant i 1813 benevnelsen folkemord
- 14. mars 1854 - Friedrich zu Dohna-Schlobitten (1784-1859), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn
- 5. august 1856 Friedrich von Wrangel «Papa Wrangel» (1784-1877), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo under Revolusjonen i Tyskland i 1848 ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen.
[rediger] Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)
- 1618 - Johann Tserclaes Tilly (1559–1632)
- 1618 - Charles Bonaventure de Longueval (1571–1621)
- 1622 - Marchese Hieronymus Caraffa de Montenegro († 1630)
- 1625 - Rambold XIII av Collalto (1575–1630)
- 1625 - Gottfried Heinrich zu Pappenheim (1594-1632)
- 1625 - Albrecht von Wallenstein (1583–1634)
- 1632 - Johann von Aldringen (1588-1634)
- 1634 - Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi (1599-1656)
- 1634 - Erkehertug Ferdinand av Østerrike (1608–1657)
- 1658 - Raimondo Montecuccoli (1609-1680)
- 1664 - Otto Christoph von Sparr (d. 1668)
- 1664 - Karl V, hertug av Lorraine (1634–1690)
- 1682 - Ernst Rüdiger von Starhemberg (1638–1701)
- 1688 - Prins Eugene av Savoia (1663-1736)
- 1707 - Eberhard Ludvig av Württemberg (1676–1733)
- 1717 - Karl Alexander av Württemberg (1684–1737)
- 1737 - Ludwig Andreas von Khevenhüller (1683-1744)
- 1737 - Friedrich Heinrich von Seckendorff (1673-1763)
- 1737 - Frans Stefan av Lorraine (1708–1765)
- 1740 - Karl Aleksander av Lorraine (1712–1780)
- 1741 - Otto Ferdinand von Abensperg und Traun (1677-1748)
- 1741 - Wilhelm Reinhard von Neipperg (1684–1774)
- 1741 - Georg Christian von Lobkowitz (1686–1753)
- 1741 - Alexander Károlyi (1668-1743)
- 1753 - Maximilian Ulysses Browne (1705-1757)
- 1754 - Leopold Joseph von Daun (1705-1766)
- 1758 - Pál Antal Esterházy (d.1762)
- 1765 - Franz Moritz von Lacy (1725-1801)
- 1768 - Prins Miklos Jozsef Esterházy (1714-1790
- februar 1778 - Ernst Gideon von Laudon (1717-1790)
- 1791 - Aleksandr Suvorov (1729-1800)
- 1795 - Dagobert Sigmund von Wurmser (1724-1797)
- 1801 - Erkehertug Karl av Østerrike (1771-1847)
[rediger] Tyskland (1870-1918)
- 28. oktober 1870 - Fredrik Karl av Preussen (1828-1885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk
- 28. oktober 1870 - Fredrik Vilhelm von Preußen (1831-1888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888
- 8. april 1871 - Eberhard Herwarth von Bittenfeld (1796-1884)
- 8. april 1871 - Karl Friedrich von Steinmetz (1796-1877)
- 16. juni 1871 - Helmuth Graf von Moltke (1800-1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
- 11. juli 1871 - Albert Friedrich August Anton von Sachsen (1828-1902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
- 1. januar 1873 - Albrecht Graf von Roon (1803-1879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Prøyssen
- 1873 - Edwin von Manteuffel (1809-1885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
- 15. mars 1888 - Leonhard Graf von Blumenthal (1810-1900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
- 15. mars 1888 - Kronprins Georg, senere kong Georg av Sachsen (1832-1904)
- 19. juni 1888 - Prins Albrekt av Preußen (1837-1906)
- 19. juni 1888 - Albrecht av Østerrike (1817-1895)
- 27. februar 1895 - Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (1830-1916)
- 6. mai 1900 - Alfred Graf von Waldersee (1832-1904), sjef for hærens generalstab
- 1. januar 1905 - Gottlieb Graf von Haeseler (1836-1919), «Guds kjære», en av de mest populære hærførerne i sin tid
- 1. januar 1905 - Wilhelm von Hahnke (1833-1912)
- 1. januar 1905 - Walter Freiherr von Loë (1828-1908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
- 9. september 1906 - Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (1850-1942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper
- 20. april 1909 - kong Karol I av Romania (1839-1914)
- 1. januar 1911 - Max von Bock und Polach
- 1. januar 1911 - Alfred Graf von Schlieffen (1833-1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
- 1. januar 1911 - Colmar von der Goltz (1843-1916), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
- 16. mai 1911 - Kong George V. av Storbritannia og Irland (1865-1936)
- 11. september 1912 - Kong Fredrik August III av Sachsen (1865-1932)
- 8. august 1913 - Kong Konstantin I. av Hellas (1868-1923)
- 2. november 1914 - Paul von Hindenburg (1847-1934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimarrepublikken
- 27. januar 1915 - Karl von Bülow (1846-1921)
- 22. juni 1915 - Erkehertug Fredrik av Østerrike
- 22. juni 1915 - August von Mackensen (1849-1945), populær tysk hærfører
- 26. juni 1915 - prins Ludvig av Bayern) (1845-1921)
- 23. juli 1916 - Wilhelm II., Konge av Württemberg (1848-1921)
- 1. august 1916 - Kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
- 1. august 1916 - Prins Leopold av Bayern (1846-1930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
- 1. august 1916 - Hertug Albrekt av Württemberg (1865-1939), arméfører i første verdenskrig
- 18. januar 1916 - Tsar Ferdinand I av Bulgaria
- 1. februar 1916 - Mehmed V. (1844-1918), Sultan av Det osmanske rike
- 1916 - Franz Graf Conrad von Hötzendorf (1852-1925), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
- 12. februar 1917 - Keiser Karl I av Østerrike-Ungarn (1887-1922)
- 18. desember 1917 - Hermann von Eichhorn (1848-1918, attentat)
- 31. desember 1917 - Remus von Woyrsch (1847-1920)
[rediger] Tyskland (1936-1945)
- (L) = tilhørende Luftwaffe -
- 20. april 1936 - Werner von Blomberg (1878-1946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
- 4. februar 1938 Hermann Göring (1893-1945, selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
- 19. juli 1940 - Walther von Brauchitsch (1881-1948), øverstkommanderende for hæren fra 1938 til 1941
- 19. juli 1940 - Albert Kesselring (1885-1960) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
- 19. juli 1940 - Wilhelm Keitel (1882-1946, henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
- 19. juli 1940 - Günther von Kluge (1882-1944, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 19. juli 1940 - Wilhelm Ritter von Leeb (1876–1956), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 19. juli 1940 - Fedor von Bock (1880-1945, falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 19. juli 1940 - Wilhelm List (1880–1971), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 19. juli 1940 - Erwin von Witzleben (1881-1944, henrettet), arméfører
- 19. juli 1940 - Walter von Reichenau (1884-1942, slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 19. juli 1940 - Erhard Milch (1892-1972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
- 19. juli 1940 - Hugo Sperrle (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
- 19. juli 1940 - Gerd von Rundstedt (1875-1953), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
- 22. juni 1942 - Erwin Rommel "Ørkenreven" (1891-1944, tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
- 30. juni 1942 - Georg von Küchler (1881–1968), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 1. juli 1942 - Erich von Lewinski gen. von Manstein (1887-1973), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 31. januar 1943 - Friedrich Paulus (1890-1957), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
- 1. februar 1943 - Ewald von Kleist (1881-1954), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
- 1. februar 1943 - Maximilian Reichsfreiherr von Weichs (1881-1954), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 1. februar 1943 - Ernst Busch (1885-1945), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 16. februar 1943 - Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
- 1. mars 1944 - Walter Model (1891-1945, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
- 5. april 1945 - Ferdinand Schörner (1892-1973), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
- 25. april 1945 - Robert Ritter von Greim (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
- 31. oktober 1940 - Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli (1856-1941), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk
[rediger] Østerrike
- 1806 - Heinrich Graf von Bellegarde (1756-1845)
- 1808 - Joseph Alvinczy von Berberek (1735-1810)
- 1809 - Prins Charles Joseph de Ligne (1735-1814)
- 1813 - Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg (1771-1820)
- 1833 - Alfred I zu Windisch-Graetz (1787-1862)
- 1836 - Josef Wenzel Radetzky von Radetz (1766-1858)
- 1848 - Keiser Frans Josef av Østerrike (1830-1916)
- 1860 - Heinrich von Heß (1788-1870)
- 4. april 1863 - Albrecht av Østerrike (1817-1895)
[rediger] Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig)
- 8. desember 1914 - Erkehertug Fredrik av Østerrike (1856-1936)
- 23. november 1916 - Erkehertug Eugen av Østerrike (1863-1954)
- 25. november 1916 - Franz, greve Conrad av Hötzendorf (1852-1925)
- 5. november 1917 - Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza (1854-1924)
- 5. november 1917 - Alexander, Friherre av Krobatin (1849-1933)
- 30. januar 1918 - Franz, Friherre Rohr av Denta (1854-1927)
- 31. januar 1918 - Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli (1856-1941)
- 1. februar 1918 - Svetozar Boroevic von Bojna (1856-1920), "Løven fra Isonzo"
- 24. oktober 1918 - Erkehertug Joseph August av Østerrike (1872-1962)
se også:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||