Generalfeltmarskalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen

Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, preussiske, sachsiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første preussiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden Generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelse.

Innhold

[rediger] Generalfeltmarskalker

[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Sachsen

  1. 21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim
  2. 24. november 1632 Franz Albrecht Herzog von Sachsen-Lauenburg
  3. 19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (auch Morozin)
  4. 1. januar 1666 Ernst Albrecht Freiherr von Eberstein
  5. 28. august 1681 Joachim Rüdiger Freiherr von der Goltz
  6. 8. september 1688 Heino Heinrich Graf von Flemming
  7. 9. april 1691 Hans Adam von Schöning
  8. 10. mai 1693 Jeremias von Chauvet
  9. 30. september 1697 Heinrich VI. Fürst Reuß-Plauen
  10. 27. august 1699 Adam Heinrich Graf von Steinau
  11. 3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy
  12. 22. februar 1712 Jakob Heinrich Graf von Flemming
  13. 17. april 1730 Christoph august Graf von Wackerbarth
  14. 26. november 1735 Johann Adolf II. Herzog von Sachsen-Weißenfels
  15. 11. januar 1749 Friedrich august Graf Rutowski
  16. 27. juli 1763 Johann Georg Chevalier de Saxe (v. Sachsen)
  17. 6. januar 1775 Friedrich Prinz von Anhalt-Dessau
  18. 11. juli 1871 Albert Kronprins (senere konge) av Sachsen
  19. 15. juni 1888 Georg Kronprins (senere konge) av Sachsen

[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Bayern

[rediger] Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen

[rediger] Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)

[rediger] Tyskland (1870-1918)

  1. 28. oktober 1870 - Prinz Friedrich Karl von Preußen (1828-1885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavalriet, og russisk generalfeltmarskalk
  2. 28. oktober 1870 - Friedrich Wilhelm von Preußen (1831-1888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Prøyssen i 1888
  3. 8. april 1871 - Eberhard Herwarth von Bittenfeld (1796-1884)
  4. 8. april 1871 - Karl Friedrich von Steinmetz (1796-1877)
  5. 16. juni 1871 - Helmuth Graf von Moltke (1800-1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
  6. 11. juli 1871 - Albert Friedrich august Anton von Sachsen (1828-1902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
  7. 1. januar 1873 - Albrecht Graf von Roon (1803-1879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Prøyssen
  8. 1873 - Edwin Freiherr von Manteuffel (1809-1885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
  9. 15. mars 1888 - Leonhard Graf von Blumenthal (1810-1900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
  10. 15. mars 1888 - Kronprinz Georg (König Georg) von Sachsen (1832-1904)
  11. 19. juni 1888 - Prinz Albrecht von Preußen (1837-1906)
  12. 19. juni 1888 - Erzherzog Albrecht von Österreich (1817-1895)
  13. 27. februar 1895 - Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (1830-1916)
  14. 6. mai 1900 - Alfred Graf von Waldersee (1832-1904), sjef for hærens generalstab
  15. 1. januar 1905 - Gottlieb Graf von Haeseler (1836-1919), «Guds kjære», en av de mest populære hærførerne i sin tid
  16. 1. januar 1905 - Wilhelm von Hahnke (1833-1912)
  17. 1. januar 1905 - Walter Freiherr von Loë (1828-1908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
  18. 9. september 1906 - Prinz Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (1850-1942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper
  19. 20. april 1909 - kong Karol I av Rommania (1839-1914)
  20. 1. januar 1911 - Max von Bock und Pollach
  21. 1. januar 1911 - Alfred Graf von Schlieffen (1833-1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
  22. 1. januar 1911 - Colmar Freiherr von der Goltz (1843-1916), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
  23. 16. mai 1911 - Kong George V. av Storbritannia og Irland (1865-1936)
  24. 11. september 1912 - Kong Friedrich August III. av Sachsen (1865-1932)
  25. 8. august 1913 - Kong Konstantin I. av Hellas (1868-1923)
  26. 2. november 1914 - Paul von Hindenburg (1847-1934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimarrepublikken
  27. 27. januar 1915 - Karl von Bülow (1846-1921)
  28. 22. juni 1915 - Erkehertug Friedrich av Østerrike
  29. 22. juni 1915 - August von Mackensen (1849-1945), populær tysk hærfører
  30. 26. juni 1915 - Prins Ludvig (Kong Ludvig III.) av Bayern (1845-1921)
  31. 23. juli 1916 - Wilhelm II., Konge av Württemberg (1848-1921)
  32. 1. august 1916 - Kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
  33. 1. august 1916 - Prinz Leopold von Bayern (1846-1930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
  34. 1. august 1916 - Albrecht, Herzog von Württemberg (1865-1939), arméfører i første verdenskrig
  35. 18. januar 1916 - Tsar Ferdinand I av Bulgaria
  36. 1. februar 1916 - Mehmed V. (1844-1918), Sultan av Det Osmanske Riket
  37. 1916 - Franz Graf Conrad von Hötzendorf (1852-1925), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
  38. 12. februar 1917 - Keiser Karl I. av Østerrike (1887-1922)
  39. 18. desember 1917 - Hermann av Eichhorn (1848-1918, attentat)
  40. 31. desember 1917 - Remus av Woyrsch (1847-1920)

[rediger] Tyskland (1936-1945)

Skulder­distinksjon for gene­ral­felt­mar­skalker

- (L) = tilhørende Luftwaffe -

  1. 20. april 1936 - Werner von Blomberg (1878-1946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
  2. 4. februar 1938 Hermann Göring (1893-1945, selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
  3. 19. juli 1940 - Walther von Brauchitsch (1881-1948), øverstkommanderende for hæren fra 1938 til 1941
  4. 19. juli 1940 - Albert Kesselring (1885-1960) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
  5. 19. juli 1940 - Wilhelm Keitel (1882-1946, henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
  6. 19. juli 1940 - Günther von Kluge (1882-1944, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  7. 19. juli 1940 - Wilhelm Ritter von Leeb (1876–1956), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  8. 19. juli 1940 - Fedor von Bock (1880-1945, falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  9. 19. juli 1940 - Wilhelm List (1880–1971), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  10. 19. juli 1940 - Erwin von Witzleben (1881-1944, henrettet), arméfører
  11. 19. juli 1940 - Walter von Reichenau (1884-1942, slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  12. 19. juli 1940 - Erhard Milch (1892-1972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
  13. 19. juli 1940 - Hugo Sperrle (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
  14. 19. juli 1940 - Gerd von Rundstedt (1875-1953), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
  15. 22. juni 1942 - Erwin Rommel "Ørkenreven" (1891-1944, tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
  16. 30. juni 1942 - Georg von Küchler (1881–1968), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  17. 1. juli 1942 - Erich von Lewinski gen. von Manstein (1887-1973), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  18. 31. januar 1943 - Friedrich Paulus (1890-1957), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
  19. 1. februar 1943 - Ewald von Kleist (1881-1954), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
  20. 1. februar 1943 - Maximilian Reichsfreiherr von Weichs (1881-1954), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  21. 1. februar 1943 - Ernst Busch (1885-1945), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  22. 16. februar 1943 - Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
  23. 1. mars 1944 - Walter Model (1891-1945, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  24. 5. april 1945 - Ferdinand Schörner (1892-1973), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
  25. 25. april 1945 - Robert Ritter von Greim (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
  26. 31. oktober 1940 - Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli (1856-1941), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk

[rediger] Østerrike

[rediger] Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig)

  1. 8. desember 1914 - Erkehertug Fredrik av Østerrike (1856-1936)
  2. 23. november 1916 - Erkehertug Eugen av Østerrike (1863-1954)
  3. 25. november 1916 - Franz, greve Conrad av Hötzendorf (1852-1925)
  4. 5. november 1917 - Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza (1854-1924)
  5. 5. november 1917 - Alexander, Friherre av Krobatin (1849-1933)
  6. 30. januar 1918 - Franz, Friherre Rohr av Denta (1854-1927)
  7. 31. januar 1918 - Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli (1856-1941)
  8. 1. februar 1918 - Svetozar Boroevic von Bojna (1856-1920), "Løven fra Isonzo"
  9. 24. oktober 1918 - Erkehertug Joseph August av Østerrike (1872-1962)

se også:

Militære grader
Land/luft Sjø
Offiserer generalfeltmarskalk · feltmarskalk · generaloberst · general · generalløytnant · generalmajor · brigadegeneral · brigader · oberst · oberstløytnant · major · rittmester · vingkaptein · kaptein · premierløytnant · sekondløytnant · vingløytnant · løytnant · fenrik storadmiral · admiral · viseadmiral · kontreadmiral · flaggkommandør · kommandør · kommandørkaptein · orlogskaptein · kapteinløytnant løytnant · fenrik
Underoffiserer fanejunker · kommandersersjant · furer · stabssersjant · oversersjant · vingsersjant · sersjant flaggkvartermester · kvartermester I klasse · kvartermester
Menige soldater korporal · visekorporal · flysoldat · menig menig · gast
Annet grenader · kadett matros · kadett
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Generalfeltmarskalk»