Stanley Baldwin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stanley Baldwin
Født3. aug. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bewdley
Død14. des. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Bewdley
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias statsminister (1935–1937)
  • president for Det kongelige råd (1931–1935)
  • opposisjonsleder (1929–1931)
  • leder av det konservative parti (–1937)
  • Storbritannias finansminister (1922–1923)
  • President of the Board of Trade (1921–1922)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Storbritannias statsminister (1924–1929)
  • Storbritannias statsminister (1923–1924)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Bewdley, 1935–1937)
  • member of the 36th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 36. parlament, Bewdley, 1931–1935)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Bewdley, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Bewdley, 1924–1929)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (Storbritannias 33. parlament, Bewdley, 1923–1924)
  • medlem av Storbritannias 32. parlament (Storbritannias 32. parlament, Bewdley, 1922–1923)
  • medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, Bewdley, 1918–1922)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, Bewdley, 1910–1918)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 29. parlament, Bewdley, 1910–1910)
  • medlem av Storbritannias 28. parlament (Storbritannias 28. parlament, Bewdley, 1908–1910)
  • leder av Underhuset (1923–1924)
  • leder av Underhuset (1924–1929)
  • leder av Underhuset (1935–1937)
  • lordseglsbevarer (1932–1933)
  • opposisjonsleder (1924–1924) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
University of Birmingham
Harrow School
University of London
Hawtreys
EktefelleLucy Baldwin (1892ukjent)[5][6]
FarAlfred Baldwin[5][7]
MorLouisa Baldwin[5][7]
Barn
6 oppføringer
Oliver Baldwin[5]
Arthur Baldwin[7]
Diana Lucy Baldwin[7]
Leonora Stanley Baldwin[5][7]
Pamela Margaret Baldwin[7]
Esther Louisa Baldwin[7]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtWorcester Cathedral
Medlem avRoyal Society
Det kongelige råd
Det kongelige råd for Canada
UtmerkelserHosebåndsridder
Kong Georg VIs kroningsmedalje
Signatur
Stanley Baldwins signatur
Våpenskjold
Stanley Baldwins våpenskjold

Stanley Baldwin
Stanley Baldwin til høyre

Stanley Baldwin (født 3. august 1867 i Bewdley, Worcestershire, England, død 14. desember 1947 i Stourport-on-Severn, Worcestershire, England) var en britisk politiker (Det konservative partiet). Han var Storbritannias statsminister 1923–24, 1924–29 og 1935–37. Hans regjeringsperioder omfattet dermed generalstreiken i 1926, Den andre italiensk-abessinske krig i 1935 og krisen da Edvard VIII abdiserte i 1936.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baldwin var sønn av Alfred Baldwin og Louisa Baldwin (født MacDonald). På farssiden var familien velstående industrieiere. På morssiden fantes fremstående representanter for malerkunst og litteratur. Blant hans onkler var malerne Edward Burne-Jones og Edward Poynter. Rudyard Kipling var Baldwins fetter.[9]

Baldwin ble utdannet ved Harrow og Trinity College i Cambridge. Han hjalp deretter sin far med å bygge opp Baldwins Ltd., som i 1902 var ett av Storbritannias største jern- og stålfirmaer. Familiens virksomheter omfattet også Great Western Railway.[10][11]

Den 12. september 1896 giftet han seg med Lucy Ridsdale (1869–1945). De fikk seks barn.

Konservativ parlamentspolitiker[rediger | rediger kilde]

I valget i 1906 var han kandidat for valgkretsen Kidderminster, men ble ikke innvalgt i det som var et meget dårlig valg for de konservative. I 1908 etterfulgte han sin far som parlamentsmedlem for Bewdley.

Under første verdenskrig ble han assistent (Parliamentary Private Secretary) for den konservative partilederen Andrew Bonar Law. I 1917 ble han utnevnt til en assisterende ministerpost i finansdepartementet (Financial Secretary to the Treasury). I et innlegg i The Times under pseudonymet FST, oppfordret han rike mennesker til bidra til nedbetaling av krigsgjelden. Han ga selv en femtedel av sin formue til dette formålet.[9][12]

I 1921 ble han forfremmet til handelsminister (President of the Board of Trade). I oktober 1922 deltok han imidlertid i ledelsen av et opprør i det konservative partiet som førte til at Lloyd George gikk av som statsminister. I Andrew Bonar Laws regjering ble han finansminister.[9]

I november ble det parlamentsvalg og de konservative oppnådde flertall alene.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Da Bonar Law fratrådte mai 1923 på grunn av sykdom, overtok Baldwin som statsminister. Han var opptatt av å redusere arbeidsledigheten og ønsket å føre en proteksjonistisk handelspolitikk. For å få støtte for dette skrev han i oktober 1923 ut nyvalg. Da han ikke oppnådde flertall, gikk han av i januar 1924. Etter valget i oktober 1924, kom Baldwin tilbake som statsminister.[9]

Baldwins andre konservative regjering fikk igjennom blant annet ikke-angrepsavtalen fra Locarno, utvidelse av pensjonsrettigheter, reform av lokalforvaltningen og innføring av stemmerett til kvinner over 21 år. Baldwins ønske var å redusere sosiale spenninger og å sikre fred i arbeidslivet. Regjeringen overlevde generalstreiken i 1926.[9]

Ved valget i 1929 var de konservatives slagord «Safety first», men partiet tapte, og Baldwin måtte gå av for andre gang. Han ble da satt under press som leder av partiet, men sto imot dette.[9]

Som Lord President of the Council gikk Baldwin først inn for internasjonal nedrustning. Da trusselen fra nazi-Tyskland ble tydeligere, snudde han og fremla mellom 1934 og 1937 en rekke forslag om forsvarsprogrammer. Dette skjedde under sterk kritikk fra Labour og de liberale.[9]

Baldwin ble statsminister for tredje gang i 1935 og vant valget samme høst, med løfter om å forbedre forsvaret. I denne perioden kom krisen med kong Edvard VIIIs abdikasjon. Da den nye kong Georg VI var blitt kronet i 1937, gikk Baldwin av som statsminister.[9]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Fra 1938 til 1939 deltok han i arbeidet for å finansiere hjelp til jødiske flyktninger fra nasjonalsosialistenes brutalitet. Han ble etter sin fratreden blant annet av Churchill kritisert for ikke å ha bygget et sterkt nok forsvar. Det dannet seg i samtiden en alminnelig oppfatning om at han ikke hadde ytet sterk nok motstand mot Adolf Hitler. Denne oppfatningen er imidlertid ikke bekreftet av senere historikere.[9]

Han ble adlet som viscount Corvedale og earl Baldwin av Bewdley.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stanley-Baldwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Stanley Baldwin», CTHS person-ID 116977[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Stanley Earl Baldwin of Bewdley, Munzinger IBA 00000001119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p11281.htm#i112806, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Stanley Baldwin | prime minister of United Kingdom». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 5. juni 2020. 
  9. ^ a b c d e f g h i j «History of Stanley Baldwin - GOV.UK». www.gov.uk (engelsk). Besøkt 6. juni 2020. 
  10. ^ «Cambridge Alumni Database». Besøkt 6. juni 2020. 
  11. ^ «Stanley Earl Baldwin of Bewdley - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 6. juni 2020. 
  12. ^ «Stanley Baldwin | prime minister of United Kingdom». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 6. juni 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Keith Middlemas, Anthony John Lane Barnes: Baldwin. A Biography. Macmillan, 1970. (engelsk)
  • Kenneth Young: Stanley Baldwin. Weidenfeld and Nicolson, 1976. (engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Stanley Baldwin – sitater


Forgjenger:
 Andrew Bonar Law 
Leder for det britiske konservative parti
Etterfølger:
 Neville Chamberlain 
Forgjenger:
 Andrew Bonar Law 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Ramsay MacDonald 
Forgjenger:
 Ramsay MacDonald 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Ramsay MacDonald 
Forgjenger:
 Ramsay MacDonald 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Neville Chamberlain