George Bernard Shaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Bernard Shaw
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1925

George Bernard Shaw (født 26. juli 1856 i Dublin, død 2. november 1950 i Hertfordshire) var en anglo-irsk dramatiker. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1925. Ettertiden husker ham nok best som forfatter av skuespillet Pygmalion, senere omskapt til musikalen My Fair Lady; og for skarpe vittigheter som «England og USA er to stater som er splittet av det samme språk».

Han ble født i en fattig protestantisk familie i Dublin. På 1870-tallet flyttet han til London for å prøve seg som forfatter. Han skrev fem refuserte romaner før han fant arbeid som musikkritiker i avisen The Star. På samme tid begynte han å engasjere seg politisk. Han deltok i Bloody sunday-demonstrasjonen i 1887, og ble medlem av Fabian Society, et intellektuell sosialistisk miljø. Her møtte han også sin kone Charlotte Payne-Townshend, som han giftet seg med i 1898.

Som musikkritiker var han en ivrig forkjemper for Wagners musikk. Da han i perioden 1895 til 1898 arbeidet som teaterkritiker i Saturday Review fremsto han som en stor forkjemper for Henrik Ibsens dramatikk. Han hadde allerede i 1891 skrevet boken The Quintessence of Ibsenism, og verket kom i revidert og utvidet utgave i 1923.

Hans første teatersuksess, Candida, hadde premiere i 1898, og ble fulgt opp av en rekke komedier: The Devil's Disciple (1897), Arms and the Man (1898), Mrs Warren's Profession (1898), Captain Brassbound's Conversion (1900), Caesar and Cleopatra (1901, Man and Superman (1902), Major Barbara (1905), Androcles and the Lion (1912) og Pygmalion (1913).

Etter første verdenskrig skrev han mer seriøse stykker, som Heartbreak House (1919) og Saint Joan (1923).

Shaw bodde i huset Shaw's corner i landsbyen Ayot St Lawrence, Hertfordshire, fra 1906 til sin død. Han døde 94 år gammel, etter et fall fra en stige. Ved sin død var han blitt folkeeie. Hans hjem eies nå av National trust, og holder åpent for publikum. I sitt testamente avsatte Shaw £500 til en konkurranse om utarbeidelsen av eget alfabet, tilpasset lydene i det engelske språket. Resultatet, som ble utarbeidet av Ronald Kingsley Read, er kjent som Shavian.

Musikaler[rediger | rediger kilde]

To av hans skuespill er bearbeidet og oppsatt som musikaler. Da representanter for Oscar Straus henvendte seg til ham med spørsmål om å lage en operette av Arms and the Man skal Shaw ha svart at dersom man ikke nenvte hans navn, og ikke brukte en eneste replikk fra hans dialog, så ville han kanskje være så vennlig at han unnlot å saksøke dem. Operetten ble oppført med tittelen «Der tapfere Soldat».

Fire år etter Shaws død hadde My Fair Lady premiere. Musikalen brøt med Shaws vilje på begge de to nevnte vilkår, og dertil på et tredje: I den trykte utgaven av Pygmalion skriver Shaw i et etterord om hvorfor han lar Eliza bryte med Higgins og gifte seg med Freddy; noe som glatt overses i musikalen og filmen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: George Bernard Shaw – sitater
  • Sambok 40 bøker av og om Shaw på norsk