Bertrand Russell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bertrand Arthur William Russell, den 3. jarl Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3. jarl Russell
Bertrand Russell, 1916
Født 18. mai 1872
Trellech, Monmouthshire, Storbritannia
Død 2. februar 1970 (97 år)
Penrhyndeudraeth, Wales
Æra Det 20. århundrets filosofi
Region Vestlig filosofi
Hovedinteresser Metafysikk, erkjennelsesteori, logikk, matematikk, språkfilosofi, vitenskapsteori, etikk, religionsfilosofi, filosofiens historie
Idéer Analytisk filosofi, Russells paradoks, Russells tekanne
Påvirket av Mill, Leibniz, Hume, Locke, Wittgenstein, Spinoza, Whitehead
Påvirket hvem Wittgenstein, Ayer, Carnap, Gödel, Popper, Chomsky, Kripke, Tarski, Turing, Albert Ellis

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1950

Bertrand Arthur William Russell, den 3. jarl Russell (født 18. mai 1872, død 2. februar 1970) var en britisk matematiker, filosof, logiker, historiker og samfunnskritiker. På ulike tidspunkt i livet betraktet han seg som liberaler, sosialist og pasifist, men sa selv at dette aldri hadde vært dyptgående overbevisninger [1]. Han ble født og døde i Wales, men tilbragte mesteparten av livet sitt i England. I 1950 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur «som en anerkjennelse av sitt varierte og betydelige forfatterskap der han har fremstått som en av menneskehetens og tankefrihetens forkjempere»[2]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Russell var innflytelsesrik innen filosofien og matematikken. Sammen med Frege og Wittgenstein blir han regnet som en av opphavsmennene til analytisk filosofi. Han bidro til alle emner innen filosofien, med unntak av estetikk. Spesielt produserte han arbeid innen metafysikk, matematisk logikk og filosofi, språkfilosofi, etikk og epistemologi. I Principia Mathematica, skrevet sammen med Alfred North Whitehead, forsøkte han å legge et logisk grunnlag for matematikken. Essayet On Denoting har blitt kalt et paradigme innen filosofien[3]. Begge verkene har hatt stor innflytelse innen logikk, matematikk, lingvistikk og analytisk filosofi.

Han er også opphavsmann til Russells paradoks i mengdelæren, et paradoks som bygger på egenskaper ved mengden av mengder som ikke er elementer i seg selv.

Pasifisme og livssyn[rediger | rediger kilde]

Russell i 1907.

Russell-familien har i lang tid vært aktiv i britisk politikk. Russells bestefar, Lord John Russell, var statsminister to ganger og introduserte The Reform Bill i 1832, lovverket som åpnet for en bredere stemmerett i England. Russells bror Frank, den 2. jarl Russell, var Labours leder i Overhuset og statssekretær i Ramsay MacDonalds regjering. Russells sønn Conrad, den 5. jarl Russell, var liberaldemokratenes talsmann i bl.a. innenrikspolitiske saker. John Stuart Mill var venn av familien og en mentor for Bertrand Russell, som selv stilte til valg til Underhuset, men ble ikke valgt. Russell var dessuten en markant antikrigs-aktivist, tilhenger av frihandel, anti-imperialist og motstander av atomvåpen. Hans pasifistiske pamfletter mot verneplikt under første verdenskrig kostet ham først en bot; så mistet han et stipend i Cambridge; så passet sitt, og til sist ble han idømt seks måneders fengsel. Likevel støttet Russell væpnet kamp mot nazismen under andre verdenskrig. «...tre pasjoner – lengselen etter kjærlighet, tørsten etter kunnskap og en uutholdelig medfølelse med en lidende menneskehet – har som heftige vinder blåst meg frem og tilbake på en ustadig kurs over dype oseaner av redsel, på grensen til fortvilelse,» sa han selv om sin nagende frykt for dybden i sine følelser og for å bli gal. Imidlertid maktet han å bruke sin voksende skepsis og tap av tro til beste for samfunnet. Slik ble Russell en av 1900-tallets mest innflytelsesrike intellektuelle.[4]

I november 1916, bare noen måneder etter slaget ved Somme, utgav Russell Principles of Social Reconstruction, der han leter etter en psykologisk forklaring på den massive aggresjonen bak første verdenskrig. Han skiller mellom destruktive impulser som gjør eiendom og erobring til en besettelse, og skapende impulser innen utdanning, kunst og familie som bør være rettesnor for politisk og økonomisk reform. Hans sosialfilosofi er basert på disse grunnprinsippene, og hans politiske teori på de kreftene i menneskesinnet som frembringer nestekjærlighet og demper aggresjon. Her kritiserer han også den rådende engelske liberalismen, som Russell mente bygde på konkurranse og individualisme.[5]

I 1920 ble han med en Labour-delegasjon til Sovjetunionen og møtte Lenin i Kreml. Etterpå skrev han The Practice and Theory of Bolshevism, en nærmest profetisk analyse av det som kom til å skje i Sovjetunionen under Stalin, innbefattet Gulag, ensrettingen av kunst og vitenskap, og Den store terroren: «Landet slo meg som et gigantisk fengsel, der fangevokterne var...trangsynte maktdyrkere.» Han forutså regimets vending mot autoritær nasjonalisme, militarisme, byråkratisering og partifunksjonærenes seier over revolusjonens idealister. Han merket seg at Lenin blåste av demokratisk sosialisme og mente at sosialisme ikke kan innføres på annen måte enn ved voldelig revolusjon. Russell gjennomskuet Lenins brutalitet, og ble nå uglesett både fra høyre og venstre; men da boken hans skulle blit gitt ut på nytt i 1947, trengte han ikke å endre noe i den. Han hadde reist til Sovjetunionen med åpent sinn og i håp om å finne et samfunn som banet vei for en bedre fremtid for menneskeheten. I stedet ble han sjokkert over styrets nyttetenkning og dets «likegyldighet overfor kjærlighet, skjønnhetslengsel og impulsivitetens liv.» Sovjetstaten fremstod som en nasjon av bønder som ble tyrannisert av en liten gruppe byfolk. Kapitalisme og kommunisme ytret samme ønske om industrialisering for enhver pris. Bolsjevikenes mål var å gjøre den russiske bonden til en industriarbeider og lik en yankee så raskt som mulig, mente Russell. I Russland traff han Maksim Gorkij som bad ham fortelle verden om det russiske folkets lidelser. Fridtjof Nansen hørte denne appellen, som inspirerte ham og Herbert Hoover til å starte Nansenhjelpen.[6]

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Bertrand Russell var gift fire ganger, og skrev over sytti bøker. På 1950-tallet var han ofte å se på Trafalgar Square iført sin svarte dress med klokkekjede mens han holdt taler mot atomopprustning. I 1958 var han en av medstifterne i Kampanjen mot atomvåpen, og ble for andre gang i sitt liv fengslet i 1961 for sivil ulydighet. På grunn av høy alder fikk han de to månedene redusert til syv dager. I 1967 frontet han Russell-tribunalet som kritiserte USAs engasjement i Indokina.[7] Han var også religionskritiker.

I 1950 fikk Russell Nobelprisen i litteratur «som en anerkjennelse av hans varierte og betydelige forfatterskap der han har fremstått som en av menneskehetens og tankefrihetens forkjempere»[2].

Flystyrt[rediger | rediger kilde]

I oktober 1948 overlevde Russell Bukken Bruse-ulykken i Trondheimsfjorden, da han skulle til Trondheim og holde et foredrag i Studentersamfundet. Nitten personer omkom, men alle i røykesalongen reddet seg, og der satt Russell med pipen sin. Da han var kommet trygt til Trondheim og ble spurt om sin reaksjon, svarte han bare: «Vannet var svært kaldt.» [8]

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av Russels publikasjoner. Sortert etter første utgivelsesår.

  • 1925. What I Believe. London: Kegan Paul, Trench, Trubner.
  • 1926. On Education, Especially in Early Childhood. London: George Allen & Unwin.
  • 1927. The Analysis of Matter. London: Kegan Paul, Trench, Trubner.
  • 1927. An Outline of Philosophy. London: George Allen & Unwin.
  • 1927. Why I Am Not a Christian. London: Watts.
    • 2009. Hvorfor jeg ikke er kristen og andre essays om religion og livssyn. Oslo: Humanist forlag. Oversatt av Tone Formo.
  • 1927. Selected Papers of Bertrand Russell. New York: Modern Library.
  • 1928. Sceptical Essays. London: George Allen & Unwin.
  • 1929. Marriage and Morals. London: George Allen & Unwin.
  • 1930. The Conquest of Happiness. London: George Allen & Unwin.
  • 1931. The Scientific Outlook. London: George Allen & Unwin.
  • 1932. Education and the Social Order, London: George Allen & Unwin.
  • 1934. Freedom and Organization, 1814–1914. London: George Allen & Unwin.
  • 1935. In Praise of Idleness. London: George Allen & Unwin.
  • 1935. Religion and Science. London: Thornton Butterworth.
  • 1936. Which Way to Peace?. London: Jonathan Cape.
  • 1937. The Amberley Papers: The Letters and Diaries of Lord and Lady Amberley, med Patricia Russell, 2 bind, London: Leonard & Virginia Woolf at the Hogarth Press.
  • 1938. Power: A New Social Analysis. London: George Allen & Unwin.
  • 1940. An Inquiry into Meaning and Truth. New York: W. W. Norton & Company.
  • 1945. A History of Western Philosophy and Its Connection with Political and Social Circumstances from the Earliest Times to the Present Day. New York: Simon and Schuster.
  • 1948. Human Knowledge: Its Scope and Limits. London: George Allen & Unwin.
  • 1949. Authority and the Individual. London: George Allen & Unwin.
    • 1950. Staten og individet. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. Oversatt av Leiv Frodesen.
  • 1950. Unpopular Essays. London: George Allen & Unwin.
  • 1951. New Hopes for a Changing World. London: George Allen & Unwin.
    • 1952. Nytt håp for mennesket. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. Oversatt av Eivind Hauge.
  • 1952. The Impact of Science on Society. London: George Allen & Unwin.
    • 1952. Vitenskapen og samfunnet. Oslo: Aschehoug. Oversatt av Frithjof Fluge
  • 1953. Satan in the Suburbs and Other Stories. London: George Allen & Unwin.
  • 1954. Human Society in Ethics and Politics. London: George Allen & Unwin.
  • 1954. Nightmares of Eminent Persons and Other Stories. London: George Allen & Unwin.
  • 1956. Portraits from Memory and Other Essays. London: George Allen & Unwin.
  • 1956. Logic and Knowledge: Essays 1901–1950, redigert av Robert C. Marsh. London: George Allen & Unwin.
  • 1957. Why I Am Not A Christian and Other Essays on Religion and Related Subjects, redigert av Paul Edwards. London: George Allen & Unwin.
  • 1958. Understanding History and Other Essays. New York: Philosophical Library.
  • 1959. Common Sense and Nuclear Warfare. London: George Allen & Unwin.
  • 1959. My Philosophical Development. London: George Allen & Unwin.
  • 1959. Wisdom of the West, edited by Paul Foulkes. London: Macdonald.
    • 1961. Vestens visdom : et historisk utsyn over vesterlandenes filosofi med dens sosiale og politiske bakgrunn. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Oversatt av Arild Haaland.
  • 1960. Bertrand Russell Speaks His Mind, Cleveland and New York: World Publishing Company.
    • 1965. Bertrand Russell på nært hold. Oslo: Pax Forlag. Oversatt av Kjell Billing.
  • 1961. The Basic Writings of Bertrand Russell, edited by R.E. Egner and L.E. Denonn. London: George Allen & Unwin.
  • 1961. Fact and Fiction. London: George Allen & Unwin.
  • 1961. Has Man a Future?, London: George Allen & Unwin.
  • 1963. Essays in Skepticism. New York: Philosophical Library.
  • 1963. Unarmed Victory. London: George Allen & Unwin.
  • 1965. Legitimacy Versus Industrialism, 1814-1848. London: George Allen & Unwin (først utgitt som Parts I og II av Freedom and Organization, 1814–1914, 1934).
  • 1965. On the Philosophy of Science, edited by Charles A. Fritz, Jr. Indianapolis: The Bobbs-Merrill Company.
  • 1966. The A B C of relativity. London: George Allen & Unwin.
  • 1967. Russell's Peace Appeals, redigert av Tsutomu Makino and Kazuteru Hitaka. Japan: Eichosha's New Current Books.
  • 1967. War Crimes in Vietnam. London: George Allen & Unwin.
    • 1967. Krigsforbrytelser i Vietnam. Oslo: Cappelen. Oversatt av Einar Kleppe og Morten Krogstad.
  • 1951–1969. The Autobiography of Bertrand Russell, 3 bind. London: George Allen & Unwin.
    • 1967-1969. Memoarer, 3 bind. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Oversatt av Louise Bohr Nilsen og Oddvar Dahl.
  • 1969. Dear Bertrand Russell... A Selection of his Correspondence with the General Public 1950–1968, redigert av Barry Feinberg og Ronald Kasrils. London: George Allen and Unwin.
  • 1972. The Collected Stories of Bertrand Russell, redigert av Barry Feinberg. London: George Allen & Unwin.
  • 1972. Russell’s Logical Atomism, redigert av David Pears. London: Fontana.
  • 1973. Essays in Analysis, redigert av Douglas Lackey. London: George Allen & Unwin.
  • 1973-83. Bertrand Russell’s America, redigert av Barry Feinberg og Ronald Kasrils. 2 bind. London: George Allen & Unwin.
  • 1975-98. Mortals and Others: American Essays, 1931-1935, redigert av Harry Ruja. 2 bind. London: George Allen & Unwin.
  • 1986. Bertrand Russell on God and Religion, redigert av Al Seckel. Buffalo, N.Y.: Prometheus.
  • 1987. Bertrand Russell on Ethics, Sex and Marriage, redigert av Al Seckel. Buffalo, N.Y.: Prometheus.
  • 1992. The Selected Letters of Bertrand Russell. Vol. 1, The Private Years (1884-1914), redigert av Nicholas Griffin. Boston: Houghton Mifflin.
  • 1999. Russell on Ethics, redigert av Charles Pigden. London: Routledge.
  • 1999. Russell on Religion, redigert av Louis Greenspan og Stefan Andersson. London: Routledge.
  • 2001. The Selected Letters of Bertrand Russell. Vol. 2, The Public Years (1914-1970), redigert av Nicholas Griffin. London: Routledge.
  • 2002. Your Faithfully: Bertrand Russell: Letters to the Editor, 1904-1969, redigert av Ray Perkins, Jr. Chicago: Open Court.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Bertrand Russell er hovedpersonen i tegneserien Logicomix: An Epic Search for Truth, som ble utgitt i 2009. Boken omhandler Russells liv, og hans arbeid for å lage et solid fundament for matematikken. Boken beskriver også møter med Frege, Wittgenstein, Whitehead og Kurt Gödel. Ikke alle disse møtene fant sted i virkeligheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "I have imagined myself in turn a Liberal, a Socialist, or a Pacifist, but I have never been any of these things, in any profound sense." —Autobiography, p. 260.
  2. ^ a b The Nobel Prize in Literature 1950 — Bertrand Russell: The Nobel Prize in Literature 1950 was awarded to Bertrand Russell "in recognition of his varied and significant writings in which he champions humanitarian ideals and freedom of thought". Besøkt 21. mars 2014.
  3. ^ Ludlow, Peter, "Descriptions", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2008 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL: http://plato.stanford.edu/archives/fall2008/entries/descriptions/
  4. ^ Hagtvet, Bernt (2010): Ideologienes århundre, forlaget Dreyer, Oslo, ISBN 978-82-8265-004-5, s. 75-56
  5. ^ Bernt Hagtvet: Ideologienes århundre, s. 77
  6. ^ Bernt Hagtvet: Ideologienes århundre, s. 77-79
  7. ^ Bernt Hagtvet: Ideologienes århundre, s. 76-79
  8. ^ Bernt Hagtvet: Ideologienes århundre, s. 76

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 William Faulkner 
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
 Pär Lagerkvist