Strategisk seier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En strategisk seier er en seier som gir betydelig og/eller langsiktig fordel til seierherren og påvirker (i negativ forstand) fiendens evne til å føre en krig. Når en historiker generelt snakker om en militær seier, er det vanligvis en strategisk seier han refererer til. Begrepet brukes først og fremst i militær sammenheng, men kan også gjelde seire innen andre fagområder. En taktisk seier er det motsatte av en strategisk seier. Et strategisk tap refererer til det samme, men det brukes om den beseirede parten.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Under den amerikanske borgerkrigen kjempet for eksempel Unionen og Konføderasjonen mot hverandre i slaget ved Antietam. Taktisk sett endte slaget uavgjort. Begge arméene mistet omtrent like mange soldater, men slaget stoppet den konfødererte invasjonen og var dermed en strategisk seier for unionsstyrkene. Andre eksempler inkluderer slaget i Korallhavet, slaget om Kyiv (1941) og slaget om Moskva, alle under andre verdenskrig.

Se også[rediger | rediger kilde]