Jagerfly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
F-16A

Et jagerfly er et kampfly laget primært for å avskjære eller nedkjempe andre fly. Jagerfly er forholdsvis små, hurtige og lettmanøvrerte.

Jagerflyet oppsto under den første verdenskrig og utviklet seg fra svært primitive maskiner til fullverdige jagerfly i løpet av noen få år. I mellomkrigstiden bremset utviklingen noe opp, men mye skjedde og allerede i 1939 fløy den første prototypen på et jetdrevet jagerfly.

Under andre verdenskrig ble det utviklet en rekke spesialiserte jagerfly, som nattjagere og eskortejagere. I dag finnes hovedsakelig to typer: En mindre type som er vanlig i de fleste flyvåpen, og en større type, som gir større operasjonsradius, men krever større drivstofflast. Utviklingen skjøt fart igjen; ved begynnelsen av krigen var dobbeltdekkere fremdeles vanlige og ved krigens slutt var allerede de første jetdrevne jagerfly i tjeneste.

Utviklingen av jagerfly etter den andre verdenskrig har vært preget av, i større grad enn ren ytelse, stadig mer avansert avionikk, overgangen til missiler som hovedbestykning og mer avanserte våpensystemer. Jagerflyene som var aktive på 1960-tallet hadde for eksempel generelt høyere topphastighet enn dagens jagerfly.

Storbritannia utviklet på 1960-tallet en ledelse innen design og tekniske egenskaper ved jagerfly. jagerflyet English Electric Lightning satte hastighetsrekorder og kunne gjennomføre unnamanøvrer med påkjenninger på hele 9 g, en bedrift som amerikanske fly ikke maktet ør lanseringen av F-16 omkring 1980. tidlig markerte britene seg med nyvinninger som Tornado og Harrier, sistnevnte med vertikal take-off og landing (VTOL). Det europeiske Eurofighter og det «svenske» Saab 39 Gripen produseres begge i Storbritannia med en videreføring av britisk kampflyutvikling fra 1980- og 90-årene. Amerikanske kampfly, inklusive F-35 Joint Strike Fighter, er produsert i britisk-amerikanske samarbeid med betydelig basis i britiske modeller fra de siste tjue årene.

De fremste produsentene har i etterkrigstiden vært amerikanske Northrop Grumman, Boeing og Lockheed Martin, britiske BAE Systems, russiske Mikoyan (MiG), og franske Dassault.

Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]

F-15 er et taktisk jagerfly
F-16 er et multirollejagerfly

Taktisk jagerfly[rediger | rediger kilde]

Et taktisk jagerfly er ment kun for å ha kontroll over luftrommet. Disse jagerflyene er blant de tyngre, og er spesialiserte på luftkamp.

Multirollejagerfly[rediger | rediger kilde]

Et multirollejagerfly skal være egnet til å løse forskjellige oppgaver, hvor da to typiske er luftkamp og angrep av mål på bakken. Flyene kan være lettere enn de taktiske jagerflyene, men trenger ikke være det.

Nattjagere[rediger | rediger kilde]

Se også: Nattjagere

Nattjagere var spesialiserte jagerfly beregnet for bruk mot bombefly om natten. De oppsto under den andre verdenskrig. De første nattjagerne var ombygde jagerfly og lette bombefly utstyrt med radar og egnet bestykning. Senere kom fly som var spesielt utviklet som nattjagere, som f.eks. Northrop P-61 Black Widow. I dag er alle jagerfly utstyrt for nattflygning, eller kan lett konverteres, så den spesialiserte nattjageren hører til historien.

Lister over jagerfly etter periode[rediger | rediger kilde]

Prototyper og prosjekter, jagerfly som ikke kom i produksjon[rediger | rediger kilde]

Se også: Jagerfly som aldri kom i produksjon

En rekke jagerfly kom aldri i serieproduksjon. Dette kunne være fordi de ikke fungerte tilfredsstillende, som f.eks. den norske Kjeller F.F. 6, fordi de tapte kontraktene fra flyvåpnene, som f.eks. Focke-Wulf Fw 159 som tapte kontrakten til den berømte Messerschmitt Bf 109, eller rett og slett fordi man ikke fant interesserte kjøpere.

Jetjager-generasjoner[rediger | rediger kilde]