Maxime Weygand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Weygand på forsiden av Time i 1933

Maxime Weygand (uttales [vegã]) (født 21. januar 1867, død 28. januar 1965) var en fransk offiser. Han er kjent for å ha kjempet mot den tyske invasjonen i 1940, for senere å samarbeide med det tyskvennlige Vichy-regimet.

Under første verdenskrig var Weygand stabssjef under Ferdinand Foch, først med oberstløytnants grad. Senere steg han til generalmajor.

Da Maurice Gamelin fikk sparken som fransk øverstkommanderende i mai 1940 overtok Weygand jobben. Weygand kom raskt til den oppfatning at videre kamp var nytteløs, og gikk inn for en fredsavtale med tyskerne.

Weygand ble så forsvarsminister i Philippe Pétains Vichy-regjering. Senere ble han leder for de franske koloniene i Nord-Afrika. Han ble avsatt og internert i Tyskland i 1942.

Etter krigen ble Weygand anklaget for samarbeid med Tyskland, og ble internert i Val-de-Grâce. Han ble imidlertid løslatt i 1946, og endelig frikjent i 1948.

FrankrikeDenne Frankrike-, militærhistorie- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.