Walter Schellenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walther Schellenberg i 1943

Walter Schellenberg (født 16. januar 1910 i Saarbrücken i Tyskland, død 31. mars 1952 i Torino i Italia) var den øverste sjef for Sicherheitsdiensts (Sicherheitsdienst) og Abwehrs forente etterretningstjenester. Han var admirals Canaris' etterfølger som sjef for de militære etterretningstjenester under Det tredje rike og dessuten SS-Brigadeführer og generalmajor i politiet (utnevnt 21. juni 1944).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1918 flyttet Schellenbergs familie til Luxembourg etter at Frankrike hadde okkupert Saarområdet. Fra 1929 studerte Schellenberg medisin og jus ved universitetet i Bonn. I mai 1933 ble han medlem av SS (Nr. 124817) og NSDAP (Nr. 4504508). Han gjorde inntrykk på Heinrich Himmler og ble raskt Himmlers yngste SS-general. Han arbeidet i etterretningstjenesten og var med på et forsøk på å bortføre den tidligere britiske konge Edward VIII fra Portugal. I Berlin samarbeidet han med Reinhard Heydrich. Etter hans død var det imidlertid først Ernst Kaltenbrunner som overtok som sjef for Reichssicherheitshauptamt (RSHA).

Sammen med Heydrich ledet Schellenberg jakten på den sovjetiske agentgruppen Rote Kapelle.

Hitler og Himmler gav ham i oppdrag å ta livet av Otto Strasser, men det ble det ikke noe av; Strasser var ikke i Portugal der Schellenberg lette etter ham.

Den 9. november 1939 organiserte Schellenberg Venloepisoden og bortførte to britiske MI6-agenter i den nederlandske grensebyen Venlo, major Best og kaptein Stefens. Venloepisoden gjorde store deler av det britiske spionasjenett i Vest- og Sentral-Europa på det nærmeste verdiløst. Videre førte den til at sjefen for de nederlandske hemmelige tjenester måtte tre tilbake, og gav Hitler et passende casus belli for den senere innmarsj i Nederland – landets nøytralitet var jo i og med samarbeidet med britisk etterretning blitt kompromittert.

I 1940 fikk han i oppdrag å sette opp en liste over 2300 ledende briter som skulle arresteres etter en vellykket okkupasjon av Storbritannia.

Schellenberg var en beundrer av Machiavelli, og benyttet seg i sin virksomhet av politiske kidnappinger.

I 1943 var han involvert i et forsøk på å få utenriksminister Joachim von Ribbentrop avsatt. Blant de andre sentrale personer i planleggingen var Marschall von Bieberstein og Martin Luther, begge fra utenriksdepartementet). Gruppen var kommet til at utenriksdepartementet måtte ledes av noen som ville være beredt til å forhandle om fred med de vestallierte, og tok indirekte kontakt med Vatikanet som de anså som en mulig kontaktvei. Pave Pius XII signaliserte indirekte beredskap ved å rette et åpent brev til sin statssekretær kardinal Luigi Maglione, der han oppfordret til bønner for fred, særlig fra barn. Ribbentrop ble klar over planene om å få ham skjøvet til side. Med unntak av Schellenberg ble de alle sendt til fronten eller til konsentrasjonsleir.

På oppdrag av Himmler trådte han mot slutten av krigen i kontakt med det svenske Røde Kors og grev Folke Bernadotte. I den forbindelse misbrukte han prominente fanger som pressmiddel under forhandlingene.

Etter 1945[rediger | rediger kilde]

Han ble arrestert og fengslet i juni 1945, men kunne ved sine vitnesutsagn slippe unna med en redusert straff under Ministerieprosessen i Nürnberg. Angivelig skal han ha fått mildere straff fordi han skulle ha formidlet opplysninger om Sovjetunionen til Allen Dulles. Den 11. april 1949 ble han dømt til seks års fengsel. Etter to år ble han løslatt.

I sine mangelfulle memoarer beskriver han på nært hold en rekke av Det tredje rikes sentrale personligheter, som Reinhard Heydrich, Heinrich Himmler, Adolf Hitler, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Canaris, Martin Bormann, Ernst Kaltenbrunner og Heinrich Müller.

Schellenberg betraktet seg selv som en av tidenes fremste spionmestere, men lot ikke til å reflektere over for eksempel at så godt som alle tyske spioner i England var blitt avslørt og drept, eller «snudd» og brukt som dobbeltagenter.

Den tidligere toppsjef for alle de tyske nasjonalsosialistiske hemmelige tjenester døde av kreft bare 43 år gammel den 31. mars 1953 i Torino.

Memoarer[rediger | rediger kilde]

  • Walter Schellenberg: Walter Schellenberg. Hitlers letzter Geheimdienst-Chef, 1956 André Deutsch Ltd., apologetisk selvbiografi med tildels tvilsomme eller usanne passasjer.